Begynnelsen

Status mars 2018

Hjemmet vårt er som alle andres. Det er i hvert fall det jeg har fortalt meg selv. Vi har oppvask på benken. skitne klær over alt men for det meste på badet liggende i et fjell foran vaskemaskinen, posten og andre viktige papirer samles i en haug og det er litt tilfeldig hvor haugen havner. Det er småflaut å få besøk. Det er et ork å rydde, for vi føler vi aldri kommer til bunnen. Min bedre halvdel har til tider gitt opp, for han vet ikke hvilken ende han skal ta tak i sier han selv. I februar og mars hyret vi inn vaskehjelp for å klare å puste. 

Påskelektyre

I slutten av mars var det påskeferie og vi reiste hele familien på besøk til mamma. Hun hadde nettopp slått sammen to husholdninger og hadde huset dobbelt opp med det meste. Jeg hadde nylig vært på en helgetur alene i forbindelse med et styreverv jeg har. Der hadde jeg vært innom en bokhandel for å handle inn en nødvendighet, og endte opp med å kjøpe Listelykke av Gunn Beate Reinton Rulnes. Jeg trodde det var en listebok, men det var ikke en hvilken som helst listebok. Det finnes en verden av listeskrivere der ute, med facebook-grupper og fancy blogger med designinspirasjon. Jeg visste ikke at den beste listen var den man kunne tegne selv (og det gjelder kanskje ikke for alle). Mamma leste samtidig Ryddelykke, så vi koste oss glugg begge to der vi satt i hver vår sofa og rydda inni hodene våre. 

“Bullet journal”

Listelykke bygger på en teori om at planlegging er alfa omega for å kunne klare å rydde opp i huset. Lister kan dessuten brukes til alt man trenger å holde styr på. Hvilke bøker man ønsker å lese, gjeldsnedbetaling, bursdager, middagsplanlegging og handleliste, spareplan, daglige oppgaver, ukentlige oppgaver osv. Med en tilrettelagt notatbok kan man tegne sine egne lister, noe som gir større frihet til å lage lister i forskjellige størrelser, og visualisere listen. Denne boken kalles gjerne en “bullet journal” eller punktjournal på norsk.

Kjøpe inn for å rydde ut?

Det er typisk at når man skal rydde opp så kjøper man gjerne noe for å komme i gang, for eksempel en bok med inspirasjon eller bokser til å oppbevare ting i. Man håper alltid at “med denne boka skal jeg klare det”. “Med det rette systemet så må det gå”. Systemet kan hete Konmari eller simple living eller noe helt annet, og de gir ofte håp. Jeg vil ikke anbefale innkjøp av ryddeinspirasjon helt uhemmet. Forsøk å låne av biblioteket eller å låne av en venn. Da kan boka flytte ut av huset ditt igjen når du er ferdig med den. 

Min første egendesignede liste i punktjournalen

Etter mye grubling hele påska på hvilket område i livet jeg skulle rydde opp i først, så endte jeg opp med å velge huset. Etter tips fra boka Listelykke så laget jeg en 3-månedersplan hvor vi skulle forsere oss igjennom alle rommene som jeg anså som “problemrom” i huset. Det gjaldt nesten rommene. Jeg skulle prioritere å  jobbe med ett rom i to uker, og deretter bytte område. I løpet av to uker ville jeg mest sannsynlig hatt minst en helg hvor jeg kunne sette av flere timer, i tillegg til at jeg ville prioritere prosjektet på kveldstid i perioden. Noen rom ville ta mindre tid enn andre, og da kunne jeg “pause” frem til neste område. Jeg skulle ikke slite meg ut, men jobbe målrettet og holde på interessen og motivasjonen. 

Områdene på listen inkludert hovedproblem

  • Soverom – klær, klær, klær
  • Gang oppe – garderoben flyter utover
  • Minstens rom – leker, klær, leker
  • Gjesterom – benyttet som roterom, finner ikke senga
  • Stue oppe – uryddig hylle
  • Stue nede – uryddig garderobe
  • Hvis tid: Bad nede, oppe og utebod

90-dager. Listen har jeg designet helt selv, inkludert tegningen av den lille familien vår. 

Soverom

Etter 9 timer i familieråd i bilen på vei hjem kom vi frem til at det var best å starte på soverommet. Vi la en slagplan for hvordan vi skulle angripe området. Målet var at hver ting skal ha sin faste plass. For å få dette til så må antall ting nedskaleres. 

Fretex ble flittig brukt i denne fasen, og vi kjørte poser til Fretex-konteineren flere ganger i løpet av to uker. For meg var det nyttig å overse andre deler av huset i denne perioden. Jeg hadde et oppdrag, og jeg fokuserte på det. All ledig energi ble lagt i dette området. Når jeg vurderte klesplaggene så stilte jeg meg selv spørsmålene: 

  • Passer jeg dette plagget?
  • Ønsker jeg å bruke dette plagget?
  • Liker jeg hvordan jeg ser ut når jeg har på meg dette plagget?
  • Er dette plagget den stilen jeg ønsker å ha, i en alder av 32?

Dersom jeg svarte nei på et av disse spørsmålene så var veien rask til Fretex-posen. Det gjaldt å ikke tenke for hardt. I dag, ca. 6 måneder etterpå, så kan jeg knapt gjengi hvilke klær jeg hadde. Det er ikke så stort tap. Med mindre du allerede lever på et minimum med tanke på antall klesplagg så skal det gå ganske fint å nedskalere en garderobe. 

Ønsker du mer inspirasjon vedrørende garderobe så kan du google Project333 og Capsule wardrobe. Project333 er et prosjekt hvor man i 3 måneder skal bruke kun 33 plagg som gir forskjellige antrekk. Resten rydder man bort. Tilbakemelding fra andre som har utført prosjektet er at man slipper å tenke på hva man tar på seg på morgenen, for det er få valgalternativ. I tillegg er det mindre klær i skapet og færre klær å vaske noe som igjen gjør at man sparer tid. I prosjektperioden er det heller ikke behov for å gjøre nye innkjøp, noe som gjør at du kan spare penger om du har for vane å handle minimum en gang i kvartalet. Capsule wardrobe er et konsept som kan ligne litt, for man har et begrenset antall klesplagg i en periode, for eksempel i en sesong. Man kan bytte kapselen hver sesong, slik at man varierer gjennom året. Jeg har ikke prøvd noen av disse, så jeg foreslår å hente inspirasjon fra andre steder. Mye ligger på internett så slipper å kjøpe en bok. 

Gang oppe

Gang oppe er et kjedelig kodeord for det uhyre viktige inngangspartiet som er det området i huset som representerer førsteinntrykket. Hvilket førsteinntrykk har folk av gangen vår? Vi er nå kommet til 3.uka i april, og skapet i gangen er fullt av vinter, vår og sommer-utstyr. Her må det sorteres, og kanskje kvitte oss med det overflødige. 

Jeg gjorde ingen spesiell manøver i dette rommet. Her gjaldt det å overleve. Overskuddsmateriell ble flyttet ned i garderoben nede, som i praksis er en flytting av problemet. 

Halvveis

Neste runde markerer halvveis i planen. Jeg kjører kjapt igjennom rommet til minsten, og kan begynne på stue oppe i samme tidsperiode. Her er relativt ryddig, men jeg vil skru det til slik at vi sikrer at det holder seg ryddig lettere. En del ting flytter ut av stueområdet og inn på andre mer passende områder. Det er mye flytting av ting, og ikke så mye kasting. 

Gjesterommet – det ultimate roterom

Ingen bor der fast. Ingen skal inn der fast. Det er det perfekte roterommet: gjesterommet. Vi er nå kommet halvveis i mai, det er 17.mai og pinse rett rundt døra og mamma kommer på besøk. Vi rydder frem senga, prøver å stable rotet til side slik at hun kan få plass til en koffert, og innser at vi ikke vil klare dette rommet i denne toukersperioden. I stedet jobber vi nede i stuen/garderoben. Jeg sorterer på sko (kast, spar, doner, selg) og julepynt (burde jeg kanskje vente til desember?). Det er mye grubling og diskutering oss imellom. Hvor skal vi gjøre av alle bøkene vi eier? Burde vi skaffe en ny bokhylle? 

Tiden renner fra oss, i det vi halvhjertet prøver å få ferdig stuen nede og gjesterommet. Vi får ikke helt svung på det, men jobber hardt for  holde det ryddig på rommene vi allerede er “ferdig” med. Kan ikke de ferdige rommene bare holde seg ryddig? Må vi gå å luke der hver dag for at det skal se nogenlunde ut? Vi er slitne, gleder oss til sommerferie og ser ikke helt forskjell på huset før og etter. Litt færre ting, fortsatt mye rot og arbeid. 

3-månedersplanen går mot slutten. 

Perioden har vært preget av at ting har blitt flyttet til plassen sin. Om tingen ikke har hatt en plass så har den fått en plass, etter en vurdering av hva som kan være en passende plass. Filosofien vi har ryddet etter er at vi skal lage gode system. Med god planlegging vil det være enkelt å holde det ryddig. I den neste perioden skal vi se på at jeg trengte å gå et steg videre. 

Synnøve Skarbø skriver i sin bok “Ryddelykke” at hun brukte fire år på å få det slik hun ville ha det. Jeg har hittil brukt snart 6 måneder på denne reisen, så jeg har god tid. De første 3 månedene var ikke bortkastet selv om de ikke ga varige resultat der og da. I mine øyne var det grunnarbeidet som ble gjort våren 2018. På dette tidspunktet var ikke minimalisme innført som et begrep i hjemmet vårt. 

¤¤¤

I neste del-innlegg vil jeg skrive om juli, og vendepunktet. 

Du kan lese mer om Capsule wardrobe i bloggen Unfancy

Her er et blogginnlegg hos Pengesnakk om Prosjekt333 på norsk

¤¤¤

Fordeler med minimalisme

Nå starter jeg litt i feil ende her. Kan jeg snakke om fordeler med minimalisme uten å ha snakket om hva minimalisme er?

Minimalisme er en stil- og kunstretning. Minimalisme er en livsstil. Minimalisme er et verktøy.

Det finnes ikke en definisjon, og jeg vil la det være åpent for alle å finne sin form for minimalisme, og sin mening med å tilføre minimalisme til livet. Jeg vil i dette innlegget beskrive hvilke fordeler vi opplever ved å tilføre elementer fra minimalistisk livsstil inn i hverdagen vår. 

Hva har vi gjort

  • Færre ting i huset (få alt overflødig ut av huset)
  • Færre ting fremme på bordet, kjøkkenbenken, baderomsbenken osv. (få alt inn i skuffer og skap)
  • Planlegging av storhandling en gang i uka
  • Vask klær kontinuerlig. Ingen skitne klær i hus.

Færre. En. Ingen. Less is more. 

Du finner det du leter etter

Jeg har alltid hatt mange ting rundt meg. Med en middels god hukommelse har jeg som regel alltid funnet tingen jeg leter etter. Jeg må nok si som regel, for jeg har dessverre for ofte hatt leteaksjon etter jobbnøkkel, bilnøkkel, lommebok eller lignende nødvendigheter rett før jeg skal ut døra. Litt kjipt å stå utenfor jobb, ringe inn for å finne noen som kan åpne opp, og så finner jeg ut at nøklene mine ligger på kontorpulten. Hadde nøkkelen hadde fast plass hjemme så ville jeg sett med en gang at den ikke var der den skulle. Det er heldigvis lenge siden sist. Poenget mitt er at jeg har trodd at jeg hadde et godt system hvor jeg som regel fant det jeg trengte. Sannheten er en annen. 

Vi har langt færre ting i huset nå, og hver ting skal ha sin plass. Når hver ting har sin plass trenger man heller ikke å lete. Man finner det man skal ha der man forventer å finne det. 

Det er lettere å vaske

Se for deg følgende: Du skal støvtørke på toppen av en kommode. På toppen av kommoden står en pyntegjenstand, for eksempel en blomsterpotte. Støvtørkingen foregår slik

  1. Flytt blomsterpotten.
  2. Tørk støv. 
  3. Sett blomsterpotten tilbake. 

Dersom blomsterpotten ikke står der ser støvtørkingen slik ut:

  1. Tørk støv. 

(Eksempelet er hentet fra Fumio Sasaki sin bok “Farvel Ting”)

Blomsterpotten kan være veldig fin. For all del. Og det kan også alle de andre tingene som vi omgir oss med i boligen. Men dersom man omgir seg med ting av feil årsak, og det egentlig er rot som har hopet seg opp (se tidligere beskrivelser av rot her og her) så er det klart at tingene vil gjøre renholdsjobben til en større prosess. Hver ting som skal ryddes eller flyttes gir mer arbeid. Ender vi opp med å ikke vaske så ofte som vi burde? Vaskingen blir et ork og slit. Det er i hvert fall noe mange småbarnsforeldre føler på. 

Det er lettere å holde det ryddig

Færre ting. Alt ligger på sin plass. Det er mye lettere å holde det ryddig generelt sett i huset. Vi er ikke helt i mål på at alle ting skal ha fast plass, men målsetningen er der. 

Mindre stress

Jeg opplever mindre stress ved å ha mindre rot rundt meg. En ting er at jeg ikke fant ting. En annen er at det kunne være vanskelig å vite hvor man skulle begynne å rydde fordi det var ting overalt. Ryddet vi litt så var det ikke sikker at man så forskjell. Stress for meg er når det er flere ting å gjøre enn tiden jeg trenger på å gjøre det. Her er en kortliste på hva vi sparer tid på: 

  • Vasking
  • Rydding
  • Handling (primært 1 gang i uka)
  • Klesbretting 
  • Leting

Jeg er veldig glad i lister, så her er en kortliste over hva vi heller bruker tid på

  • Blogge (eller andre egenaktiviteter)
  • Besøke venner og familie (og andre sosiale aktiviteter) 
  • Sykle en tur til lekeplassen (eller andre uteaktiviteter)
  • Leke teselskap (eller andre inneaktiviteter)

Spare penger

Denne fordelen kunne likegodt vært “omdisponere penger”, fordi penger blir ikke spart opp i et vakuum. Dersom man velger å sette av penger til sparing en måned, så går de gjerne inn på en sparekonto som man har en plan for senere, for eksempel ferie, garasje, pensjon osv. Hvor kommer så de ekstra pengene fra i den minimalistiske tankegangen? For min del så sparer jeg penger på kutt i innkjøp av dill og dall. Jeg kan virkelig ikke forsvare å handle inn tingtang til huset når vi allerede har kvittet oss med x antall søppelsekker med søppel og donerte gjenstander. Det er for det meste ting jeg har brukt penger på å kjøpe (grøss) og som forsvinner ut av huset uten fortjeneste. I mange tilfeller vil innkjøp av nye ting være et rent tapsprosjekt hvor fordelen med å eie tingen ikke vil kunne forsvare prisen jeg betaler for å kjøpe den og prisen familien betaler ved å oppbevare tingen i huset. Jeg kan nevne i fleng: pynteputer, løkkutter, blomsterpotter, vonde sko, slitte klær, plastbokser, kaffekopper, kjøkkenhåndklær og vaskekluter. Når jeg først har kvittet oss med 5 blomsterpotter så er det ganske vanskelig å kjøpe en ny. Her har vi innført “En inn – en ut”-prinsippet, som betyr at dersom en gjenstand skal inn, så må en tilsvarende ut. Eventuelt, dersom en ting blir ødelagt, så kan den tingen byttes ut med en ny. Alle innkjøp blir mer gjennomtenkt, og dersom man har vært litt for snill med seg selv tidligere så vil det her være rom for å spare penger. 

Finn din indre motivasjon

Kanskje er en av fordelene nevnt  over det som driver deg. Jeg har iblant blitt drevet at det økonomiske incentivet, for da kan jeg se for meg hva jeg skal bruke pengene på. For eksempel da vi bodde 4 mennesker på et soverom, og vi sparte opp penger til huset vårt. Da tenkte jeg på at jeg ville kjøpe ny, større seng for pengene vi sparte. Men det som kanskje driver meg mest nå er mindre stress i hverdagen. Det er en ro som jeg liker, og som jeg unner alle å ha. En ro av tilfredshet. Jeg er fornøyd med tingenes tilstand, som man tørt kan kalle det. 

¤¤¤

Er du usikker på hvor du skal starte? I neste innlegg vil jeg skrive om hvor jeg startet i mars, og hva som fungerte for meg. 

Syns du det tar lang tid å få orden? Husk at tingene kom ikke inn i huset på en dag, og det tar mer enn en dag å rydde de ut igjen. 

¤¤¤

 

Hvordan kvitte seg med rot – hovedprinsipp del 2

I forrige innlegg tok jeg for meg rot som har følelser tilknyttet seg. I dag vil jeg ta for meg inspirasjonsrot og “kjekt-å-ha”. 

En viktig baktanke når man jobber med ting man har tenkt å bruke, men som man ikke har brukt enda, er: hva er verdien på plassen som denne tingen opptar? Man har kjøpt et hus eller leier et hus. La oss si at man betaler 7500 kroner i måneden for 75 kvadrat. Det vil si at hver kvadratmeter koster 100 kr å leie. Jo flere kvadratmeter man fyller opp, jo trangere blir det for menneskene som skal bo der. Kostnaden for plassen er både den faktiske prisen på leie, og den indirekte prisen ved at man ikke har plass å boltre seg på. Andre fordeler ved å rydde ut ting skal jeg ta mer om i et annet innlegg, men tanken som ligger til bunn her er at det er et gode å kvitte seg med rotet, og da primært alt man faktisk ikke trenger i tillegg til det man kan klare seg uten. 

Inspirasjonsrot

Inspirasjonsrot er ikke et fantastisk godt ord. Høres ut som om jeg ble inspirert til å rote. Jeg er mer blitt inspirert til å anskaffe en eller flere gjenstander som skal brukes til å lære noe nytt eller gjøre noe nytt. Eller gjøre noe jeg har gjort før, men som er lenge siden. Det er i hvert fall gjenstander tilknyttet en plan jeg har. Og sannsynligheten for at planen blir satt ut i livet blir mindre og mindre for hvert år som går. Vi kan snakke om år i noen tilfeller. 

Restegarn, for eksempel. Hvor lenge skal man spare på restegarn før man innser at man ikke har tid eller ork til å faktisk gjøre noe med det? For å kvitte seg med dette rotet, så holder det ikke å stille seg det retoriske spørsmålet. Det holder ikke å tenke igjennom på ny hva man hadde tenkt å bruke garnet til. (Kanskje et slikt vakkert lappeteppe med oldermorsruter som tar 2 måneder å sy sammen).

  • Lag en plan for når gjenstanden skal brukes.
  • Gi en frist til deg selv, for eksempel 1 måned på å komme i gang. Gjerne enda kortere. 
  • Dersom tingen ikke er brukt innen fristen, så kan den gå videre, det vil si doner, selg eller kast, avhengig av muligheter for videre bruk andre steder.
  • Dersom du ikke ser for deg at du vil bruke tingen innen overskuelig fremtid, så kan tingen gå videre. 

For min del hjalp det å være ærlig med meg selv. Hva er den faktiske kostnaden på alle hobbytingene jeg tar vare på, og når skal jeg ta ut gevinsten på formuen jeg har spart i alle år? Jeg innså at prisen jeg betaler ved å ha det konstant rotete i enkelte steder i huset er for stor. Jeg ønsket å heller ha færre ting i huset, men og færre ting som henger over meg og venter på at jeg skal gjøre noe kreativt. Jeg blir ihertfall ikke mer kreativ av å se på en haug med restegarn, garnbøker, hobbybøker, gamle reisebøker og treningsmagasiner fulle av inspirasjon. Det hjalp også å visualisere hverdagen min uten denne tingen. Ville jeg savne muligheten til å plutselig starte opp igjen Decoupage-hobbyen min? Jeg har ikke brukt brødkokeboka siden jeg fikk den for 11 år siden. Kommer jeg til bruke den neste 6 månedene? Kjenner jeg meg selv rett så bruker jeg google uansett om jeg eier en bakebok eller ikke. 

Kjekt-å-ha

Fumio Sasaki sier:En vakker dag kommer aldri. Og hvorfor skal den det? Da kunne dagen like fullt vært i dag, og du kunne bestemt selv at i dag er dagen. 

En av de rareste kjekt-å-ha-tingene vi har er 3 kubein. De er riktignok i forskjellig størrelse, men vi trengte bare en da vi kjøpte de. Så fant vi ikke den ene, og jeg ble sendt på butikken for å kjøpe en til. Jeg var usikker på størrelsen så jeg kjøpte to. Og slik endte vi opp med tre kubein. Kjekt å ha. Har ikke brukt de sisten 2010. Jakob påstod han hadde bruk en da vi flyttet til Førde, men jeg husker ikke hva det var til. Her har vi inngått et kompromiss om at ett av kubeina kan forlate eiendommen med assistert transport.

En annen ting jeg og Jakob har diskutert er små, helt banale ting, som for eksempel hvor mange grønnsaksskrellere trenger man egentlig? Jakob sier at en er god til gulrot, en er god til potet, en er god til eple. Hvor mange forskjellige skall må vi ta hensyn til? Kan vi finne ut at en av skrellerne egentlig fungerer på flere typer skall, og da spare litt plass? Vi minimaliserte to av fire skrellere. Det er en start. 

Dersom man ønsker å strippe så mye som mulig kan man følge følgende prinsipper: 

Får du tak i tingen i løpet av 20 minutter til under 200 kr? Da trenger du ikke å ha den i huset. 

Kan du kjøpe tingen og så selge den videre rett etter bruk? Da trenger du ikke å eie tingen. 

Kan du leie eller låne tingen av noen andre? Da trenger du ikke ha tingen permanent. 

  • Litt kjipt å være personen som alltid kommer og låner, men som ikke har noe å låne tilbake. 
  • Det er mer sosialt å låne av naboene ennå gå og endevende og lete i egen bod. 

Minimaliser jevnlig

Jeg må innrømme at garnet mitt bruker litt under en kvadratmeter i gulvplass. Riktignok under trappen, men de står like fullt der og breier seg. Og dette er etter at jeg har minimalisert en del garn i sommer. Minimaliser jevnlig. Når man har hatt ei runde med vurdering og kasting, så kan det gå litt tid og de resterende gjenstandene får modne seg litt i tankene. I tillegg så vil boligen endre seg etter hvert som mer blir kastet. 

Oppsummering

Hvordan kvitte seg med rot? I stedet for unnskyldninger for å spare på ting, så finn unnskyldninger for hvorfor du skal la tingen gå. 

  • Den tar for stor plass. 
  • Jeg rekker aldri å bruke den. 
  • Jeg vet ikke hvordan jeg bruker den. 
  • Det var ikke så artig å bruke tingen som jeg hadde trodd.
  • Tingen var ikke så nyttig som jeg hadde trodd, og kan ikke brukes til det den skulle. 
  • Den er egentlig litt ødelagt. 
  • En vakker dag kommer aldri! 

 

 

Hvordan kvitte seg med rot – hovedprinsipp del 1

Jeg innså i sommer at jeg har vært “for snill” med meg selv. Jeg har latt meg selv beholde alt for mange ting, så lenge jeg kunne finne en plass til tingen. Jeg trodde jeg hadde en plass til alt, men det endte da med at andre nyttige ting som kom inn i huset ikke hadde en passende plass. All plassen var allerede tatt, og noen ting hadde jeg spart på i over 10 år. 

Jeg skrev i forrige innlegg her om hvor rotet kommer fra. I dette innlegget vil jeg ta for meg forskjellige årsaker til hvorfor vi beholder rotet, og jeg vil gå igjennom hvordan jeg har håndtert emosjonelt rot. 

Hovedproblemet er at man overtaler seg selv til å beholde rotet, og man kommer ikke frem til en forståelse om at tingen er rot.

Her er noen årsaker til å beholde rot som er kjekt-å-ha: 

  • Jeg har brukt mye penger på denne tingen, den må jeg beholde. 
  • Jeg tror jeg vil få bruk for denne igjen
  • Hvis jeg kaster denne, så må jeg kjøpe en ny
  • Hvis jeg kaster denne og trenger en ny, så har jeg ikke råd til en ny

Her er noen årsaker til å beholde emosjonelt rot: 

  • Jeg fikk denne i gave av en nær person, og jeg kan ikke kaste den
  • Jeg har minner tilknyttet tingen
  • Jeg har minner tilknyttet personen som ga meg tingen
  • Jeg har alltid spart på denne tingen

Her er noen årsaker til å beholde inspirasjonsrot:

  • Jeg har brukt mye penger på tingen
  • Jeg har planer om å få bruk for den
  • Jeg liker å lage ting, og skal bruke denne til å gjøre noe jeg liker

Dette er hindringene mange møter på, og man spør seg selv: Trenger jeg denne tingen? Hvis man da presenterer en av årsakene over til hvorfor man trenger tingen så er det veldig lett å beholde tingen videre. Tingen er med videre i den store konkurransen “vil du bli millionær”, men det er du som vinner. Premien er en million ting. 

Emosjonelt rot

Dette er den kategorien som tar lengst tid for meg å forsere, fordi det er mange følelser og tanker som skal håndteres. Her er minnebøker, bilder, souvenirer osv. Er det en sannhet at minnet er knyttet til tingen? Minnene er inni meg, tankene og i hjertet. Jeg må overtale meg selv til at personen jeg minnes ikke er redusert til en ting. Tankene om personen sitter i hodet. Jeg kan ta bilde av tingen, og hver gang jeg blar i bildene mine vil jeg kunne tenke på personen. 

Jeg fant noen skikkelig gamle bilder, tatt med film som ble fremkalt. Det var dårlig lysforhold, og situasjonen var stort sett uforståelig for alle andre enn meg. Jeg fikk tips av pappa om at jeg kunne ta bilde av bildet og sende til personen som var avbildet. Da kunne jeg dele gleden ved bildet, og bildet ville være digitalt så jeg kunne finne det igjen senere om jeg ønsket å se på det på nytt. Nå er ikke jeg en person som bruker masse tid på å se på gamle bilder. Jeg har virkelig andre ting å gjøre. Og jeg tviler på at de fleste av de jeg kjenner med små barn, fulltidsjobb og hobbyer ved siden av, sitter og blar i gamle bilder hver uke. Livene går videre for de fleste, og man trenger ikke å grave seg ned i fortiden. 

Dersom man velger å spare på noe emosjonelt rot, så er det viktig å tenke igjennom hvorfor. Er dette en ting som man skal overlate til neste generasjon? Vil neste generasjon ha denne tingen, eller vil de forstå hva det er? Alt man sparer på vil på et tidspunkt overlates til andre å håndtere. Hvis man velger å ta vare på en ting fordi andre generasjoner skal få den, så bør man være sikker på at andre virkelig ønsker å ta den videre. Jeg har spart på brudekjolen min, fordi jeg syns den er fin og fordi jeg har tenkt at en av jentene kanskje vil like å bruke den. Om 20 år. Hva er oddsen? Det hender at noen ønsker å bruke familiebrudekjolen, men jeg tenker og at barna har rett på å få bestemme helt selv. Jeg vil ikke pålegge dem et ønske om å bruke min kjole, for da setter jeg dem i et dilemma. “Gå med en kjole som ikke er drømmekjolen eller skuffe mamma som har spart på sin kjole i over 20 år”. Så for rotets skyld er det bedre å la brudekjolen få et nytt liv et annet sted, og heller hjelpe dem med å finne deres favorittkjole når den tid kommer. 

Spørsmålene jeg har stilt meg selv er: 

Kan jeg ta et bilde av tingen, for å spare minnet?

Har tingen en nytte?

Hvor lenge har jeg tenkt å spare på tingen?

Det siste spørsmålet er og essensielt, og det er fordi tanken er at alle tingene har en midlertidig plass i hjemmet. Det er ikke selvsagt at for det om en ting er kommet innenfor husets fire vegger så skal den spares på til den eller jeg dør. Spørsmålet er særlig relevant for julekort og bursdagskort, men og for andre ting som lagres bakerst i skapet og som ikke har en naturlig plass i hjemmet ,eller ting som flyter rundt som for eksempel små lapper som barna har skrevet. 

Neste innlegg tar for seg strategier for inspirasjonsrot og Kjekt-å-ha-rot.

 

Hvor kommer rotet fra?

Du kjenner følelsen. Du har sett syke samlere på TV og er glad for at huset ditt ikke er så ille. For det kunne vært det, det flyter liksom litt over.

Men du vet at det er ganske gjennomsnittlig. Alle har det vel slik? Og det er helt godkjent å ha mye å gjøre når man er småbarnsforeldre. Alle har forståelse for lite søvn, kjøring til fritidsaktiviteter, leksetid, egentid, leker som formerer seg og kleshauger som må bestiges før de kan beseires. Du vet at det er til å leve med, men kjenner likevel på følelsen. Det er så tungt. Det er ting overalt. Rotet hoper seg opp i hauger. Haug med sko i gangen. Haug med skitne klær på vaskerommet eller badet. Haug med leker i stua, på barnas soverom eller et annet sted som de har vandret selv om natten. Haug med papirer på kjøkkenbenken, som står i kø for å bli gjort noe med. Haug med verktøy på kommoden, fra sist gang en skrue skulle skrus. Hvor kommer alt rotet fra?

Det var svaret på dette spørsmålet som gjorde at det løsnet for meg.

I alle år har jeg lest selvhjelpsbøker for rydding, vasking, organisering, mer rydding, effektivisering, målsetting, bli din beste person, og så videre. Du skjønner greia. Jeg har lest og fundert, og prøvd å overføre inn til hjemmet mitt. Vi flyttet til og med fra en blokk fra 70-tallet til et splitter nytt hus, for “da må det være mye enklere å holde det ryddig når man har en ren, skandinavisk, minimalistisk stil”. Jeg kan si en ting, og det er at den stilen kommer ikke av seg selv.

Mange blogger, bøker og ryddeguruer snakker om det perfekte systemet. Systemet som gjør at du aldri trenger å rydde igjen. Min erfaring er at det hjelper ikke med et godt system hvis man har for mange ting. Mange mennesker starter i feil ende (inkludert meg). De starter med å rydde, organisere, kjøpe inn nye og flotte bokser til å oppbevare alle tingene, og kanskje også en etikettskriver som kan lage fine lapper på hver boks. Da blir det orden i sakene. For min del ble det som regel mer rotete mens jeg holdt på å rydde enn det noen gang har vært før. I tillegg så ble prosjektet så overveldende at jeg aldri hadde sjanse til å bli ferdig. Det kunne stå “Ting som venter på en plass” overalt. Da kunne vi snakke om “syke samlere”. Det endte som regel med at det meste fikk en plass, men systemet var ikke vanntett. Jeg hadde fortsatt tilnærmet like mange ting rundt i systemet, og disse tingene tok opp plass og energi i hverdagen. 

Hvor kommer rotet fra? 

Jeg har lært at det er tre hovedkategorier av rot, og for å kvitte seg med rotet så må jeg identifisere det først. 

Emosjonelt rot (emotional clutter) – dette er ting som jeg sparer på fordi det er følelser tilknyttet tingen. Det kan være en gave, minnebok, bilde osv. 

Inspirasjonsrot (inspirational clutter) – dette er ting som jeg sparer på fordi jeg har tenkt å lage noe med det. En rull stoff, restegarn, glasstein, en ramme som skal dekoreres, et panduro-prosjekt. Jeg kunne ramset opp nok ting til å lage julegaver 3 år frem i tid. 

“Kjekt å ha”-rot – dette er ting som jeg, eller rettere sagt vi, sparer på fordi vi skal få bruk for det en vakker dag. Den dagen kan være snart eller det kan være om 3-4 år. Dette er fullt brukende ting som kanskje også har en høy verdi. 

Etter identifiseringen så kan man bruke metoder som fungerer på den spesielle typen rot, og da skal det være lettere å kvitte seg med flere ting. De tingene som jeg før tenkte “denne MÅ jeg jo ta vare på”, etter 10 år og 2 flyttinger så må jeg kanskje ikke det lenger? 

Inspirasjon til dette innlegget er hentet fra boken “Farvel, ting” av Fumio Sasaki. Boken kan lånes på biblioteket, så slipper du rot. 

Opprydding på Toppen

Jeg liker å rydde opp i bloggen, slik at jeg kan starte med blanke ark. Skriving er en av hobbyene mine, og jeg pleier å bytte litt på hva jeg gjør når barna har lagt seg. Siden sist blogginnlegg for over ett år siden så har jeg 

  • Heklet
  • Strikket
  • Spilt korpsmusikk
  • Spilt gitar
  • Malt med stoffmaling
  • Dyrket og høstet grønnsaker
  • Lest

Men det har altså blitt lite blogging. I en alder av 32 år føler jeg, heldigvis kan man si, fortsatt at jeg vokser og utvikler meg. Og jeg har fundert på hva jeg ønsker å formidle på bloggen. Hva kan jeg ha av kunnskap som er verdt å dele på sosiale medier, og hva kan jeg skrive om som inspirerer andre? For å være ærlig, hadde jeg skrevet kun for meg selv så kunne jeg skrevet i en notatbok og lagt den i skuffen min. Nå vil jeg bruke bloggen til å skrive om min siste “hobby” som jeg begynte med i mars/april i år. Jeg har latt meg inspirere av andre bloggere, selvhjelpsbøker og filmer, men jeg opplever at det er få blogger på norsk.

Så her er jeg! Jeg er tilbake, og jeg blogger om minimalisme!