I dag vil jeg skrive om hvilke endringer jeg har gjort hjemme for å redusere søppel ut av huset. I januar begynte vårt lokale renovasjonsselskap å samle inn plast, så nå er restavfallet vårt halvert. Før jul hadde jeg besøk av SUM og NRK på kjøkkenet mitt, for å snakke om hva jeg tenker om plastsortering. (Du kan høre radioinnslaget her. Spol til 1:52:30 i sendinga.) Sorteringa gjør at mengden plastavfall blir veldig synlig, og sorteringa har gitt meg en dytt til å redusere mengden plast. Og det er riktig som Arne Øvrebø i SUM sier: det beste er å redusere hvor mye vi tar med oss inn i huset. Da vil det og bli en reduksjon på hvor mye plast og annet som skal ut igjen.

Når plastforbruket skal ned, så trenger man noen alternativ på nødvendige produkter. Jeg bytter ut litt og litt, ikke alt på en gang. Det er viktig at alternativene blir brukt, og at jeg ikke sitter med et kjempelager med plastfrie produkter som ingen i huset liker eller trives med.

Shampoo
De siste årene har jeg brukt Vossabia sin naturlige shampoo, da jeg syns den har vært veldig fin på hud og hodebunn. Men fins det et plastfritt alternativ? Vi kaster 552 millioner shampooflasker hvert år. At jeg kaster to flasker mindre gjør ikke stor forskjell, men når etterspørselen etter plastfrie alternativer øker, så vil og tilbudet bli bedre. I høst kjøpte jeg en shampoobar (såpestykke til hår)  som jeg kan bruke til både hårvask og kroppsvask. En shampoobar varer lenger, er derfor billigere pr vask, og du blir ikke stoppet i sikkerhetskontrollen. Jeg kjøpte min på Råvarene i Bergen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Matpakke
Matboksen som plastfritt alternativ er ikke akkurat en ny oppfinnelse, men det er ikke alltid det passer å ha med en stor boks. Da har jeg som regel brukt en liten plastpose eller matpapir. For noen år siden kom jeg over Lunchskins, og jeg kjøpte 3 stk med borrelås. De er helt flate når de ikke er i bruk, og de kan vaskes i oppvaskmaskinen. Jeg har ikke sett akkurat det merket i Norge, men det går an å få tak i bivoks-papir eller komposterbare papirposer beregnet på matpakke.

Frukt- og grønnsaksnett
Alle butikker jeg kjenner til har gratis små plastposer som man kan fylle med epler, tomater, poteter eller hva det måtte være av løsvektsvarer i grønnsaksdisken. Hvorfor skal jeg betale for en pose å fylle med, da? Det er fordi det er jeg som må kvitte meg med den lille plastposen etterpå. Jeg prøver å bruke den en gang til for å forlenge levetiden men til sist havner den i avfallet. For å minske forbruket har jeg gått til innkjøp av et sett med gjenbrukbare poser som jeg har med meg på butikken. Første gangen jeg hadde med meg posen min så glemte jeg å bruke den. Jeg er så vant til å hive meg over plastrullen. Den neste gangen jeg hadde med meg posen så fikk jeg ikke brukt den, fordi alle varene jeg skulle ha allerede var pakket i plast. Tredje gangen fikk jeg handlet meg en kilo potet i min egen gjenbrukbare pose. Herlig følelse! Nett får du kjøpt på enkelte dagligvarebutikker, nisjebutikker, nettbutikker eller du kan lage selv. En gjennomsnittsfamilie på 4 bruker ca 500 tynne plastposer hvert år, så her er mye å gå på.

Handlenett
I høst byttet vi ut “kjøp 5 poser på hver handletur” med “ta med egne handlenett, i hvert fall når vi husker”. For det første så trenger vi bare 3 bærenett, selv på en ukeshandling. Bærenettene rommer mye mer enn en vanlig bærepose fra Rema. Bærenettene er og mer robuste, og tåler mer vekt. Jeg har samlet opp bærenett i en periode, og har plukket ut de bærenettene som jeg synes passer best, funksjonsmessig og plassmessig. Jeg har et litt større og stødig bærenett fra Waitrose (butikkjede i England) som også fungerer som oppbevaring (“Handleveska”). Oppi bærenettet har jeg Coop sitt bærenett som kom i høst (veldig god plass) og to sammenleggbare bæreposer (slike du får kjøpt til 15-20 kroner, eller som deles ut gratis med reklame på). Sistnevnte holder ikke så bra, men det er god plass og jeg kan stable oppi “resten” av varene. “Handleveska” brukes og til oppbevaring av panteflakser (trenger ikke egen plastpose til det) og en liten boks som jeg putter gamle batterier og andre elektronikkduppedingser som skal sorteres som EE-avfall. Det kan og leveres inn hos dagligvarebutikken så det er veldig greit å få det med hver gang jeg går på butikken i stedet for å oppbevare det et sted i huset til jeg en gang husker å ta det med.

Våtposer
Jeg ble introdusert for våtposer da jeg i 2010 skulle prøve ut tøybleier, og måtte ha noe å frakte de våte bleiene hjem med. Tøybleie-karrieren min varte ca 6 uker, men våtposen har blitt en venn for livet. Det er en tøypose med vanntett innside, som gjør at jeg trygt kan frakte våte håndklær fra badinga eller skitne klær i kofferten. Den vaskes i vaskemaskin, og er selvfølgelig helt flatpakket når den ikke er i bruk. Hos oss lagres den sammen med badetøyet. Disse får man kjøpt der man kjøper tøyleier, og er et gjenbrukbart alternativ til Rema-posen når man skal frakte våte eller skitne klær eller andre ting.

Sugerør
Med to barn som liker å være litt fine på det så er det ikke rart at vi har hatt et hinsides sugerørkonsum. Men jeg oppdaget at konsumet ble ikke høyere enn tilbudet av sugerør hjemme. Før kjøpte jeg gjerne en 100-pk, for “det går jo med en del”. Så typisk tankegang. Vi gikk tom for sugerør en gang i fjor, og nå er det nesten ingen her hjemme som spør om sugerør. Når behovet en gang melder seg så har vi fire stålsugerør som fungerer helt fint. Jeg ser at det fins mange alternativer til plastsugerør, som for eksempel papir (kan bli bløte etter en stund), bambus, glass, hvete og rustfritt stål.

Veien videre
Jeg er ingen Zero Waste-perfeksjonist. Jeg er en helt ordinær småbarnsmamma som lar zero waste få plass i bakhodet, slik at jeg kan ta valg i hverdagen som gir mer gjenbruk, mindre plast og generelt færre ting. Som minimalist i lære så ønsker jeg å tenke igjennom hvilke ting jeg trenger, om jeg kan bruke ting jeg har fra før, kan jeg låne av noen eller kjøpe brukt. Tilslutt om jeg skal kjøpe nytt: kan jeg velge et miljøvennlig alternativ?

Jeg er på langt nær i mål. Jeg er på langt nær perfekt når det gjelder CO2-utslipp og forbruk. Det er ikke snakk om noe null-utslipp her enda.  Men jeg har tro på at de tingene vi gjør som vanlige forbrukere har betydning for markedet, tilbud og etterspørsel, og for bevisstheten i lokalsamfunnet. Når andre ser meg bruke egne poser til eplene så kan det spre seg, og bli den nye normalen.

Jeg vil fremover se mer på gjenbrukbar gaveinnpakning, Furoshiki gaveinnpakning, tannkrem uten mikropolast, Guppy-bag for å fange mikroplast i vaskemaskinen og gjenbrukbare kaffefilter.

Linker til inspirasjon

https://www.reduse.no/– norsk nettbutikk med varer for en miljøvennlig livsstil
https://lesstrash.no/ – norsk nettbutikk med varer for en miljøvennlig livsstil
https://www.beecoshop.no/ – norsk netthandleri med fokus på forbruksvarer til familie

Lurer på hvorfor det er så mange engelske butikknavn. Blir mer svung over det, kanskje?

https://gronarekvardag.no/ – blogg med inspirasjon til en grønnere livsstil
https://lessplastic.co.uk/ – engelsk organisasjon med inspirasjon til å leve med mindre plast