Hverdager er det flest av, heldigvis. Det er godt å ha en velkjent rutine som kommer igjen og igjen. Stå opp, gå på jobb, komme hjem, lage middag. Mange har i tillegg barn i forskjellige aldre, og med de ekstraoppgaver som følger med det ansvaret. Helga kommer som et avbrekk og man har kanskje tid til andre aktiviteter. Deretter kommer hverdagene igjen. Ukene går i syklus, årstidene kommer med hver sine gleder og utfordringer.

Hverdager fylt av stress

Nordmenn er normalt på jobb 5 dager i uka. På de velkjente, rutinepregede hverdagene. Og vi stresser. NRK skrev i 2015 om en undersøkelse hvor 71 % av de spurte nordmennene sa at de stresset på jobben. Ingen andre land i Europa hadde like høye tall.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Nordmenn jobber både to og tre skift, avhengig av hvordan man teller. Først har vi det lønna skiftet, som man utfører som arbeidstaker. Deretter har vi hjemmeskiftet som innebærer utføring av oppgaver i hjemmet tilknyttet husarbeid og oppfølging av barn: støvsuging, oppvask, matpakkesmøring osv. Vi kan i tillegg telle det tredje skiftet som innebærer planlegging av Familien AS: økonomikontroll, innkjøp, ferieplanlegging osv. Til sammen kan vi snakke om ei viss tidsklemme, for tiden strekker ikke til for alle oppgavene vi burde-skulle-ville ha gjort.

Hvilken posisjon har du?

Jeg deltok nylig på et kurs som het 1.sikkerhetsregel, holdt av Mennesket i Fokus. Der ble jeg introdusert for en modell som visualiserer min plass i møte med for eksempel hverdagen. Se for deg en personbil, med tre roller: sjåførsetet, passasjersetet og baksetet. Som sjåfør har man kontroll på ratt, gass og brems. Man bestemmer hvilken vei bilen tar for å nå målet. I passasjersetet har man god utsikt fremover, men man har liten påvirkning hvor bilen kjører. (Man kan styre musikken.) I baksetet har man mindre utsikt fremover. Man har bedre utsikt ut på siden av bilen, hvor man kan observere det man kjører forbi. Det kan og være vanskelig å følge med på samtalen som foregår i 1.seterad. La oss si at denne bilen er et verktøy som hjelper deg med å håndtere situasjoner i hverdagen, for eksempel situasjoner som kan forårsake stress. Om du sitter i baksetet vil det være vanskelig for deg å styre bilen. Om du sitter i passasjersetet har du god utsikt, og kan samle inn informasjon som grunnlag for hva du ville gjort om du hadde styrt. Sjåførsetet sitter med den virkelige makten til å ta valget. Hvor sitter du i den hverdagsbil?

Det er lov å bytte plass

I min bil er det jeg som er sjefen. Av og til kan det passe å sitte bakerst i hverdagen, og la rutinene gå sin gang. Noen ganger kan jeg være uenig i veien bilen tar, og da har jeg mulighet til å sette meg frem og ta styringen. Kanskje jeg vil sitte litt i passasjersetet før jeg tar over styringen. Hvis ikke jeg tar styringen, så er det noen andre som bestemmer for meg.

Velg din hverdag

Når du skal velge din hverdag så er det du som tar styringen i hverdagsbilen din. Dersom du er plaget med tidsklemma, en stresset arbeidsdag, en stresset hjemmesituasjon eller bekymringer, for å nevne noe, så kan det være behov for å svinge på rattet.

3 spørsmål du kan stille deg selv

Se for deg din ideelle hverdag.

Hvilken følelse eller tilstand er du i?

Bilen er et verktøy for å komme til målet. På hvilken vei skal bilen kjøre for å komme til målet? Helt konkret kan du spørre deg:

hvilke tanker og aktiviteter kan du legge inn i hverdagen din for at du skal nå målet ditt?

Hvilke endringer må du gjøre i din hverdag for å fylle på med tankene og aktivitetene  som fører deg til målet ditt?

Og slik kan du tilføre, endre og eventuelt ta vekk elementer slik at din hverdag gir deg det du trenger. Og at hverdagen minsker det du i hvert fall ikke trenger: tidsklemme og stress.

Velg din hverdag – finn roen

Stress er alt det man ikke får gjort, sagt på en enkelt måte. “Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet.” kan vi lese hos NHI.no. Vi kan velge hvordan vi opplever omgivelsenes krav og forventninger, og dermed velge om vi blir stresset. Vi kan velge hvilke aktiviteter vi fyller dagen med, og vi kan velge hvordan vi vil forholde oss til det i ikke rekker.

Lesetips

Sjef i eget liv – Tamara om Ingvar Wilhelmsen

No Sidebar – engelskspråklig nettsted som handler om hvordan designe et enklere liv

Fagbloggen – en blogg fra Fagakademiet, blogginnlegg om stressmestring

Har du først havnet utpå og trenger en quickfix

… Så får du ta deg en tur i naturen. Ifølge forskning.no vil en tur på 20-30 minutter minske stresshormonet kortisol.

Søndag – en dag til ettertanke og planlegging.

Hva er jeg fornøyd med i hverdagen min?

Hva er jeg misfornøyd med, og som jeg kan gjøre noe med? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvilke tiltak vil jeg gjøre neste uken for å endre på noe jeg er misfornøyd med?

I den situasjonen var jeg for en uke siden. Vi hadde hatt vårrengjøring i huset. Det luktet godt. Barna var glade med å endelig være ferdig. Vi kunne vandre gjennom kjellerstua uten å tråkke på noe. Jeg var alt i alt veldig avslappet i situasjonen. Vissheten om at veien er kort fra kontroll til kaos gnager likevel. Hva kan jeg gjøre for å holde det så ryddig som jeg ønsker det?

Jeg ville forsøke å et tiltak, og jeg utfordret meg selv:

Neste uken vil jeg

Utføre oppgaver umiddelbart dersom jeg antar at det tar 1 minutt eller mindre å gjøre det.

Legg en ting tilbake på plass.

Sett på en klesvask.

Heng opp (barnas) jakker i gangen og sett sko på plass.

Gå ut med søpla.

Ok, noen oppgaver tar kanskje litt lenger enn ett minutt, men noen ganger er det viktigst å komme i gang. En oppgave som blir utført med en gang kan gjøre at jeg sparer tid senere. (Om jeg trekker fra spart tid, så lander jeg vel på 1 minutt i netto tidsbruk? Kreativ tidsregning.)

Status – etter en uke

Jeg hadde til denne utfordringen ikke utarbeidet noen spesielle målepunkt som kunne si om jeg hadde nådd målet mitt, kun en følelse av at “denne situasjonen liker jeg, og den vil jeg beholde”. Om jeg hadde utarbeidet SMART-mål på forhånd så kunne jeg hatt potensiale for enda bedre treffsikkerhet på tiltak. Siden jeg denne gangen ønsket å prøve ut et spesielt tiltak i en kort periode, så gjorde jeg ikke andre analyser utover det.

Er følelsen intakt? Jeg har gått i kjellerstua hver kveld, danset en liten seiersdans og sagt høyt: Er det ikke heeeeerlig at det er så ryddig her? (Til noen bekreftende grynt fra resten av flokken).

Hvordan var arbeidsmengden? Når jeg tar ting med en gang jeg oppdager dem, i stedet for at det skal hope seg opp, så tar det kortere tid å rydde. Tror jeg. Jeg bruker i hvert fall kortere tid på å irritere meg over rotet, fordi det forsvinner raskere.

Vil jeg fortsette med dette? 1 uke er for kort tid til å at vanen er automatisert hos meg. Da må jeg fortsatt bruke viljestyrke for å få tatt ting med en gang, i stedet for å utsette det. Hvor kommer viljestyrken fra? Ønsket om å fortsatt ha det ryddig. Kjenner jeg meg selv rett, så vil viljestyrken holde ca 8 uker.

Veien videre

Når huset generelt er ryddig, så har jeg tid og krefter til overs til å starte ryddeprosjekt i “problemområder” som gjesterom, garderobeskap eller kjøkkenskap. Jeg ser lyst på “Rydde-våren 2019”.

Utfordring gjennomført!

I dag vil jeg skrive om hvilke endringer jeg har gjort hjemme for å redusere søppel ut av huset. I januar begynte vårt lokale renovasjonsselskap å samle inn plast, så nå er restavfallet vårt halvert. Før jul hadde jeg besøk av SUM og NRK på kjøkkenet mitt, for å snakke om hva jeg tenker om plastsortering. (Du kan høre radioinnslaget her. Spol til 1:52:30 i sendinga.) Sorteringa gjør at mengden plastavfall blir veldig synlig, og sorteringa har gitt meg en dytt til å redusere mengden plast. Og det er riktig som Arne Øvrebø i SUM sier: det beste er å redusere hvor mye vi tar med oss inn i huset. Da vil det og bli en reduksjon på hvor mye plast og annet som skal ut igjen.

Når plastforbruket skal ned, så trenger man noen alternativ på nødvendige produkter. Jeg bytter ut litt og litt, ikke alt på en gang. Det er viktig at alternativene blir brukt, og at jeg ikke sitter med et kjempelager med plastfrie produkter som ingen i huset liker eller trives med.

Shampoo
De siste årene har jeg brukt Vossabia sin naturlige shampoo, da jeg syns den har vært veldig fin på hud og hodebunn. Men fins det et plastfritt alternativ? Vi kaster 552 millioner shampooflasker hvert år. At jeg kaster to flasker mindre gjør ikke stor forskjell, men når etterspørselen etter plastfrie alternativer øker, så vil og tilbudet bli bedre. I høst kjøpte jeg en shampoobar (såpestykke til hår)  som jeg kan bruke til både hårvask og kroppsvask. En shampoobar varer lenger, er derfor billigere pr vask, og du blir ikke stoppet i sikkerhetskontrollen. Jeg kjøpte min på Råvarene i Bergen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Matpakke
Matboksen som plastfritt alternativ er ikke akkurat en ny oppfinnelse, men det er ikke alltid det passer å ha med en stor boks. Da har jeg som regel brukt en liten plastpose eller matpapir. For noen år siden kom jeg over Lunchskins, og jeg kjøpte 3 stk med borrelås. De er helt flate når de ikke er i bruk, og de kan vaskes i oppvaskmaskinen. Jeg har ikke sett akkurat det merket i Norge, men det går an å få tak i bivoks-papir eller komposterbare papirposer beregnet på matpakke.

Frukt- og grønnsaksnett
Alle butikker jeg kjenner til har gratis små plastposer som man kan fylle med epler, tomater, poteter eller hva det måtte være av løsvektsvarer i grønnsaksdisken. Hvorfor skal jeg betale for en pose å fylle med, da? Det er fordi det er jeg som må kvitte meg med den lille plastposen etterpå. Jeg prøver å bruke den en gang til for å forlenge levetiden men til sist havner den i avfallet. For å minske forbruket har jeg gått til innkjøp av et sett med gjenbrukbare poser som jeg har med meg på butikken. Første gangen jeg hadde med meg posen min så glemte jeg å bruke den. Jeg er så vant til å hive meg over plastrullen. Den neste gangen jeg hadde med meg posen så fikk jeg ikke brukt den, fordi alle varene jeg skulle ha allerede var pakket i plast. Tredje gangen fikk jeg handlet meg en kilo potet i min egen gjenbrukbare pose. Herlig følelse! Nett får du kjøpt på enkelte dagligvarebutikker, nisjebutikker, nettbutikker eller du kan lage selv. En gjennomsnittsfamilie på 4 bruker ca 500 tynne plastposer hvert år, så her er mye å gå på.

Handlenett
I høst byttet vi ut “kjøp 5 poser på hver handletur” med “ta med egne handlenett, i hvert fall når vi husker”. For det første så trenger vi bare 3 bærenett, selv på en ukeshandling. Bærenettene rommer mye mer enn en vanlig bærepose fra Rema. Bærenettene er og mer robuste, og tåler mer vekt. Jeg har samlet opp bærenett i en periode, og har plukket ut de bærenettene som jeg synes passer best, funksjonsmessig og plassmessig. Jeg har et litt større og stødig bærenett fra Waitrose (butikkjede i England) som også fungerer som oppbevaring (“Handleveska”). Oppi bærenettet har jeg Coop sitt bærenett som kom i høst (veldig god plass) og to sammenleggbare bæreposer (slike du får kjøpt til 15-20 kroner, eller som deles ut gratis med reklame på). Sistnevnte holder ikke så bra, men det er god plass og jeg kan stable oppi “resten” av varene. “Handleveska” brukes og til oppbevaring av panteflakser (trenger ikke egen plastpose til det) og en liten boks som jeg putter gamle batterier og andre elektronikkduppedingser som skal sorteres som EE-avfall. Det kan og leveres inn hos dagligvarebutikken så det er veldig greit å få det med hver gang jeg går på butikken i stedet for å oppbevare det et sted i huset til jeg en gang husker å ta det med.

Våtposer
Jeg ble introdusert for våtposer da jeg i 2010 skulle prøve ut tøybleier, og måtte ha noe å frakte de våte bleiene hjem med. Tøybleie-karrieren min varte ca 6 uker, men våtposen har blitt en venn for livet. Det er en tøypose med vanntett innside, som gjør at jeg trygt kan frakte våte håndklær fra badinga eller skitne klær i kofferten. Den vaskes i vaskemaskin, og er selvfølgelig helt flatpakket når den ikke er i bruk. Hos oss lagres den sammen med badetøyet. Disse får man kjøpt der man kjøper tøyleier, og er et gjenbrukbart alternativ til Rema-posen når man skal frakte våte eller skitne klær eller andre ting.

Sugerør
Med to barn som liker å være litt fine på det så er det ikke rart at vi har hatt et hinsides sugerørkonsum. Men jeg oppdaget at konsumet ble ikke høyere enn tilbudet av sugerør hjemme. Før kjøpte jeg gjerne en 100-pk, for “det går jo med en del”. Så typisk tankegang. Vi gikk tom for sugerør en gang i fjor, og nå er det nesten ingen her hjemme som spør om sugerør. Når behovet en gang melder seg så har vi fire stålsugerør som fungerer helt fint. Jeg ser at det fins mange alternativer til plastsugerør, som for eksempel papir (kan bli bløte etter en stund), bambus, glass, hvete og rustfritt stål.

Veien videre
Jeg er ingen Zero Waste-perfeksjonist. Jeg er en helt ordinær småbarnsmamma som lar zero waste få plass i bakhodet, slik at jeg kan ta valg i hverdagen som gir mer gjenbruk, mindre plast og generelt færre ting. Som minimalist i lære så ønsker jeg å tenke igjennom hvilke ting jeg trenger, om jeg kan bruke ting jeg har fra før, kan jeg låne av noen eller kjøpe brukt. Tilslutt om jeg skal kjøpe nytt: kan jeg velge et miljøvennlig alternativ?

Jeg er på langt nær i mål. Jeg er på langt nær perfekt når det gjelder CO2-utslipp og forbruk. Det er ikke snakk om noe null-utslipp her enda.  Men jeg har tro på at de tingene vi gjør som vanlige forbrukere har betydning for markedet, tilbud og etterspørsel, og for bevisstheten i lokalsamfunnet. Når andre ser meg bruke egne poser til eplene så kan det spre seg, og bli den nye normalen.

Jeg vil fremover se mer på gjenbrukbar gaveinnpakning, Furoshiki gaveinnpakning, tannkrem uten mikropolast, Guppy-bag for å fange mikroplast i vaskemaskinen og gjenbrukbare kaffefilter.

Linker til inspirasjon

https://www.reduse.no/– norsk nettbutikk med varer for en miljøvennlig livsstil
https://lesstrash.no/ – norsk nettbutikk med varer for en miljøvennlig livsstil
https://www.beecoshop.no/ – norsk netthandleri med fokus på forbruksvarer til familie

Lurer på hvorfor det er så mange engelske butikknavn. Blir mer svung over det, kanskje?

https://gronarekvardag.no/ – blogg med inspirasjon til en grønnere livsstil
https://lessplastic.co.uk/ – engelsk organisasjon med inspirasjon til å leve med mindre plast

Hæ? Fins det en norsk bok om minimalisme? Om et helt vanlig ektepar med mer enn ett barn som har ryddet ut halve huset? Jeg følte meg truffet rett i panna, og gikk rett til biblioteket for å låne boka. Boka er skrevet av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen og heter De beste tingene i livet er ikke ting. 

Fordeler med å låne på biblioteket

• Boka kan leveres tilbake igjen etter utlesing. Færre ting i hus. 
• Det er som en prøvekjøring: man kan kjøpe boka etterpå om man virkelig trenger å EIE den. 

Men hovedpoenget med dette innlegget er at denne boka gir svar på mange spørsmål som vanlige nordmenn kan lure på når man skal kvitte seg med ting.

Liv og Yngvar hadde og sine utfordringer, og de har forklart det gjennom 3 rydde-utfordringer:

1. Den store mengden ting og eiendeler de har samlet gjennom årene
2. Den sterke trangen til å legge fra seg det man har i hendene akkurat der man er i øyeblikket, i stedet for på plassen sin.
3. Hvilken plass?

Dette traff meg. Nå har jo jeg allerede truffet Fumio Sasaki (i boken Farvel, ting), slik at mange av tingene mine har allerede vandret ut av huset. Men jeg koste meg igjennom hele boken, og jeg vil anbefale den til alle som har funnet sin indre motivasjon til å rydde, og ønsker å gjøre en endring hjemme, men som kanskje lurer litt på hvor man skal starte. Bloggen min er ment som en inspirasjon i samme situasjon, men denne boken tar systematisk for seg alle de forskjellige utfordringene man kan møte på i prosessen: hvordan selge ting, hva kan selges, rote-ting, vanskelige ting (med følelser tilknyttet), økonomi-ting, rom for rom, spis deg ut av skapet. Her får du alt på en plass. Mottoet til forfatterne er Mer med mindre, og det kan jeg stille meg bak. 

 En annen ting jeg vil trekke frem fra boka er at den er skrevet av to selvutnevnte rotekopper. Og de tenkte slik mange tenker: 

“Vi trenger mer opppbevaringsplass! Vi må skaffe oss noen nye skap, skuffer og hyllesystem.” 

Så neste idé: “Kanskje vi skal pusse opp? Bygge ut garasjen til ekstra stue eller kjøpe et sånt ferdigskur til hagen der vi kan lagre ting…?”

For så å diskutere: “Trenger vi større hus? Kanskje ville ting vært annerlede med mer plass?”

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjøpt inn oppbevaringsbokser før jeg har gjort en analyse av hvilket behov jeg har for oppbevaring. Jeg kjøpte systemet først og ryddet etterpå. Jeg har vel alltid endt opp med å spare på det meste av tingene, fordi jeg da hadde nye bokser å legge alt i. Jeg gjorde ingen vurdering av om jeg fortsatt trengte tingen. 

Men snart innså vi at det ikke var plass vi manglet. Vi manglet absolutt ingenting. Problemet var at vi hadde så altfor mye. 

Boken anbefales! 

Forrige uke var jeg så heldig å få komme på kurs med Ingvard Wilhelmsen, hypokonderlegen fra Bergen. Han snakket om hvordan man kan bli sjef i eget liv. Jeg vil gå rett til konklusjonen, slippe bomben, og si at det er du som er sjef i ditt liv. Alle handlinger du foretar deg er til syvende og sist dine valg. Til og med tankene dine kan du styre til en viss grad. Dvs, tanken kan dukke opp men det er du som bestemmer hva du skal gjøre med den og hvilken holdning du har til den. Er du veldig interessert i hypokonder-legen så kan du se foredraget hans her. 

Grunnen til at jeg trekker han fram var fordi han sa at han snakker med mange mennesker, og mange som sier
“Jeg har ikke tid til å trene”. Selv har han 24 timer i døgnet, og setter av litt tid til trening jevnlig. Hvor mange timer i døgnet har personen som ikke har tid til å trene? 16-17 timer? Han gjør litt narr av det, men poenget hans er at alle er utdelt det samme antall timer og vi prioriterer selv hva vi vil bruke tiden på. Noen ønsker å bruke mye tid på trening og noen ønsker å bruke absolutt ingen tid på trening. Når han sa det så tenkte jeg: “Det gjelder rydding og!” 

Rotegarasje – Licensed from: lunamarina / yayimages.com

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For meg så har rydding lenge vært en “når jeg har tid til over”-aktivitet, det vil si en sjelden aktivitet. Når har man egentlig tid til overs for å rydde? Ikke jeg i hvert fall. Når jeg har tid til overs så legger jeg meg rett ut på sofaen og leser litt i nettavisene. For når jeg legger meg ned så er det alltid noen som kommer og skal ha hjelp til noe, eller trenger tørk på do. Å rydde kunne jeg gjøre når jeg hadde lagt lenge nok, og fått samlet opp energi. 

Sett i lys av at jeg aldri hadde tid til å overs så ble rydding også en “når jeg virkelig må”-aktivitet. Det vil si før jul, 17.mai og bursdager. Eller andre varslede besøk. Eller når jeg måtte finne noe som var bortevekk fordi det var så mye rot. Dette høres veldig negativt ut, og det var kanskje ikke så ille. Vi måtte jo ta klesvask og oppvask jevnlig, men vi kom sjelden ovenpå. Det finnes mange andre aktiviteter som jeg heller vil gjøre: gå tur med barna, hekle eller strikke, lese bok, gå på besøk, bade, for å nevne noen. 

“Folk må få bestemme selv, og målet må de sette selv”, sier Ingvard Wilhelmsen.

Dersom målet er å ha et ryddig hus, så velger man de holdningene som fører en nærmere målet. Når jeg har ledig tid til overs, så kan jeg velge holdning og handling som fører meg nærmere målet mitt. Bør jeg da ta frem strikketøyet og fortsette kluteproduksjonen, eller bør jeg ta frem kluteskuffen og rydde ut alle overflødige kluter? Søkt eksempel, for det er ikke så lenge siden jeg ryddet kluteskuffen. 

Fullt i kluteskuffen – Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

Ingvard Wilhelmsen. Klok fyr. Jeg opplever han som en tilnærmet fordomsfri mann, som var helt åpen for at folk var interessert i forskjellige ting. Men om et tema gjør at man har dårligere livskvalitet eller får unødvendig angst så er det og helt mulig å gjøre noe med det. Du kan ikke gjøre noe med andre holdninger, men du er sjef og kan gjøre noe med dine egne holdninger! 

Tilslutt vil jeg anbefale bøkene hans: Sjef i eget liv, Kongen anbefaler og Det er ikke mer synd på deg enn på andre. (Også utgitt som triologi)

Dette innlegget er spesielt tilrettelagt for småbarnsforeldre, som skal holde styr på mengden klær i garderoben på SFO eller i barnehagen. 

Barnehagene har ofte system for å informere foreldre om mangel i garderoben. Hos oss får vi en standardlapp i hylla som er krysset av med hva som mangler, for eksempel 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Truser X
Bukser X
Genser X
Sokker X
Strømpebukse X

En dag forrige uke da jeg hentet i barnehagen så gikk minstejenta uten sokker på føttene. 

– Jeg fant ingen sokkepar, sa den ansatte. 
– Merkelig, jeg leverte jo masse klær forrige uke, sa jeg. Joda, jeg fant masse klær. Truser, bukser, gensere, t-skjorter, kjoler. Ingen sokker. I hylla fant jeg en singel sokk. I boksen fant jeg en annen singel sokk. Det fikk duge på vei hjem. 

Etter 5+2 år i barnehageforeldre-bransjen, og etter 6 måneder med rydding og systematisering hjemme så følte jeg det var på tide å gjøre noe med dette problemet.

Problem 1: minstejenta går av og til går tom for klær i garderoben sin. Konsekvensen er at de ansatte må bruke tid på å lete og hun må tilslutt låne av andre. (Hvordan kan jeg vite hvor de klærne kommer fra? Har nok med å holde styr på våre egne). 

Forrige uke skrev jeg om øvelsen jeg gjorde med å minimere eldstejentas garderobe. Da jeg var ferdig hos henne begynte jeg på minstejentas. Det var i denne prosessen jeg funderte på hva jeg skulle gjøre med barnehagen. Hvordan kunne jeg lage et idiotsikkert system som gjorde at vi hadde kontroll på kleslageret i barnehagen?

Løsning: Fast garderobe!

Klærne som ligger i garderoben skal helst ikke bli brukt. Det er ekstrasett og tas frem i nødstilfeller dersom man har uhell med tiss, bæsj, såpevann, drikkevann eller sølevann. Utseendet på klærne er ikke viktig, og i hvert fall ikke at det er “et nytt antrekk daglig”. Løsningen her er å ha for eksempel 4 skift liggende i barnehagen fast. Dersom et skift kommer hjem, så vasker jeg det, tørker det, og tar det tilbake igjen så fort som mulig. Med gjennomstrømmingen i vaskemaskinen vår nå så vil det si 1-2 dager etterpå. Barnehageklærne prioriteres igjennom. 

Problem 2: minstejenta har mange klær. Det er ikke godt å si hvilke klær som skal tilbake til barnehagen når det vaskes sammen med alt det andre. Konsekvensen er at vi ikke klarer å holde oversikten. 

For at både jeg og mannen skal vite hvilke klær som “tilhører” i barnehagen så bør klærne merkes på en måte. Litt drastisk å kjøpe inn merkelapper hvor det står “barnehage” på. Vi prøver jo å minimere antall eiendeler i huset. Jeg kan bruke tusj på merkelappene og skrive på en B, men da må vi likevel sjekke hver merkelapp dersom vi er usikre på tilhørigheten til et plagg. Løsningen lå i klærne hun eier fra før. 

Løsning: Fargekode!

Barnehageskiftene

Minstejenta hadde ca 4 skift med lilla klær og litt flere sokker, både ull og bomull. Her er systemet (med teskje):

1. Minstejenta skifter til lilla i barnehagen, av en eller annen grunn
2. Klærne kommer hjem
3. Lilla klær prioriteres i vask, tørk og brett
4. Brettede lilla klær legges rett i barnehagesekken, og sendes tilbake til barnehagen

Slik vet jeg alltid hvor mye klær jeg skal sende med til barnehagen (noe jeg ikke har hatt full kontroll på før). Systemet er i testfase for oss, vi er veldig motiverte og tror at dette kan løse frustrasjonen vår etter 5+2 år. Bedre sent enn aldri! 

Nå har jeg delt prosessen min frem til færre ting i husstanden, som dermed ga et mer ryddig hjem. Men herregud, med to barn og en mann i full sving. Det er ikke til å unngå at ting flytter rundt på seg og tingene finner ikke alltid plassen sin på første transportetappe. Her kommer mine beste tips som gjør at ryddingen går unna.

Unngå Ineffektiv rydding

Med ineffektiv rydding mener jeg rydding som tar mer tid enn nødvendig. For eksempel finner man nye ting som må ryddes hele tiden mens man er på vei til et sted med den første tingen man fant. I tillegg blir det mye frem og tilbake mellom rommene eller mellom etasjene. Her har jeg to triks jeg bruker: 

1. Når du har plukka opp en ting: hold fast på den til du har funnet plassen. 

Det innebærer noen ganger at jeg holder fast på tre ting, fordi jeg gikk forbi noe som jeg ikke kunne la ligge, på vei til et annet sted. Men jeg legger ikke fra meg noe før tiden, for da blir det bare en ekstra ting å rydde på nytt etterpå. Har jeg først begynt å bruke tid på en ting så må jeg tvinge meg selv til å fullføre. Denne metoden har jeg ikke automatisert enda, men jeg er i en innkjøringsfase hvor jeg jobber hardt og sier til meg selv “HOLD FAST PÅ DENNE TINGEN” (inni hodet mitt). Målet er at det skal bli en vane som går automatisk for alle ting jeg plukker opp. 

2. Sett frem en kurv til ting som skal til et annet rom (hvis du rydder et bestemt rom) eller en annen etasje. 

Da slipper jeg å løpe opp og ned hele tiden, men kan konsentrere meg om et rom eller en etasje. Kurven tømmer jeg så fort som mulig etterpå og legger på plass i riktig etasje. Dette er en juksevariant av Tips #1, men det fins vel ingen regel uten unntak. 

3 Lag en plan for ryddingen på forhånd (skriv det ned, eller tenk igjennom) 

Hva er målet med ryddingen?
Hvor lenge skal du holde på?
Hvilket område skal du ta deg av?
Er det flere områder du skal jobbe med?
Hvor lenge skal du jobbe i hvert område?

Her er det viktig å være realistisk med tanke på tidsbruk og målsetting. Når du vet hva du holder på med og hvorfor du gjør det, så er det lettere å utføre effektiv rydding. En plan kan lages for en kort periode som 30-60 minutter, eller et kan være en plan som gjelder for en lengre perioden, for eksempel 1-3 måneder. Den ene planen utelukker ikke den andre. 

Når du vet hva målet ditt er så kan du gi deg selv ros når du er ferdig. Dersom du ikke har noe mål med ryddingen så er det ikke sikkert du blir fornøyd. For innse det, huset blir ikke interiørmagasin-materiale etter en kveld. Feir de små seirene og gi deg selv klapp på skulderen etter hvert som du blir ferdig. 

Gjør rydding til en lek

Når man holder på med noe gøy så går man inn i en flytsone hvor klokka går, og man glemmer helt at det er “kjedelig rydding” man holder på med. 

4. Sett musikk på øret, og dans igjennom oppgavene. 

Jeg syns det er mye gøyere å rydde når jeg kan være sangstjerne samtidig.

5. Lag en liste og sjekk av punktene underveis når du er ferdig. 

Det finnes mange, mange måter å lage ei liste på, og kanskje det er greit å variere dersom man trenger noe nytt for å booste motivasjonen. Jeg vil beskrive en type liste her som jeg liker godt. 

“5 på Topp”. Jeg skriver opp 5 oppgaver som er prioritert den dagen. Hver dag gjør jeg nye 5 oppgaver, og da har jeg opplevd at jeg etter hvert går tom for oppgaver. Det kommer riktignok nye oppgaver, men jeg får gjort ting som ikke alltid er prioritert men som har lagt på samvittigheten og ruga. 

6. Re opp senga på morgenen. 

Da har du en oppgave du kan krysse av på inni hodet ditt tidlig på morgenen. Start dagen med suksess! 

Innhent ekspertise

7. Ring en venn

Det er mye lettere å rydde borte hos andre enn hjemme hos en selv, det syns ihertfall jeg. Har du en venninne som er veldig glad i å rydde, og spesielt hos andre? Da er det lov å spør om man kan få litt hjelp, for eksempel i bytte mot barnevakt, middag, grønnsaker fra hagen, en tur ut eller lignende. I fjor hadde jeg flere ganger besøk av ei venninne som hjalp meg med klesvasken, som var bokstavelig talt et tårn. Ungene forsvant i haugen. På den tiden hadde jeg dessverre ikke vett til å holde det ajour etter at hun var reist, men det var godt der og da når hun hjalp oss. 

Mammaer og svigermødre og pappaer og svigerfedre kan og være god hjelp. Min svigermor er en racer på ommøblering for eksempel. Mamma hjelper gjerne til med rydding og vasking, når hun ser at jeg har etterslep. Og bor mor eller far et stykke unna så hjelper det kanskje med en pep-talk på telefon. “Hvordan får jeg has på grillen? Den ser ikke ut”. 

Det var mine beste ryddetips som hjelper meg i hverdagen. Prøv gjerne ut tipsene, men for et langvarig resultat anbefaler jeg at hver ting har sin plass (og du vet om alle plassene). Jeg anbefaler og et moderat til lite lager av ting, slik at boligen ikke er overvelda. Noen ganger er det rett og slett ikke plass til å få det ryddig på daglig baiss fordi det er for mange ting som flyter. 

Nå har jeg blogget i noen uker om det utrolig spennende temaet “rydding”, og jeg har fått respons over hele linja. Lunsjpausen på jobb, kommentarer fra venner, kommentarer på bloggen og Facebook, og ikke minst lesetall. Dette virker å være noe som folk er nysgjerrige på, og noe som mange ønsker mer inspirasjon på. Om jeg kan inspirere noen så “Ja takk”, det gjør jeg gjerne. 

Alle har sin prosess og sin reise. Jeg har ingen universell fasit hos meg. 

Jeg har en del temaer innabords som jeg kan tenke meg å skrive om, blant annet praktiske, konkrete tips og mer abstrakte utgreiinger rundt temaet. Dersom det er et spesielt tema du ønsker inspirasjon på, eller du har noen spørsmål til hvordan jeg har ordna ting hjemme, så del det gjerne med meg. Du kan kommentere på bloggen (også anonymt), kommentere på Facebook Livet på Toppen eller sende en privat melding på Facebook-siden Livet på Toppen. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Alle innleggene mine deles på facebooksiden til bloggen, så følger du siden så kan du bestille varsel for hver gang det dukker opp et nytt innlegg. Dersom du er en av de som sjekker inn på bloggen min hver dag (Hei, mamma) så kan du spare tid på å like facebooksiden min. Og tiden må vi minimalister passe på. Den vil vi helst bruke til det som virkelig betyr noe. 

Licensed from: magann / yayimages.com

Jeg liker å rydde opp i bloggen, slik at jeg kan starte med blanke ark. Skriving er en av hobbyene mine, og jeg pleier å bytte litt på hva jeg gjør når barna har lagt seg. Siden sist blogginnlegg for over ett år siden så har jeg 

• Heklet
• Strikket
• Spilt korpsmusikk
• Spilt gitar
• Malt med stoffmaling
• Dyrket og høstet grønnsaker
• Lest

Men det har altså blitt lite blogging. I en alder av 32 år føler jeg, heldigvis kan man si, fortsatt at jeg vokser og utvikler meg. Og jeg har fundert på hva jeg ønsker å formidle på bloggen. Hva kan jeg ha av kunnskap som er verdt å dele på sosiale medier, og hva kan jeg skrive om som inspirerer andre? For å være ærlig, hadde jeg skrevet kun for meg selv så kunne jeg skrevet i en notatbok og lagt den i skuffen min. Nå vil jeg bruke bloggen til å skrive om min siste “hobby” som jeg begynte med i mars/april i år. Jeg har latt meg inspirere av andre bloggere, selvhjelpsbøker og filmer, men jeg opplever at det er få blogger på norsk.

Så her er jeg! Jeg er tilbake, og jeg blogger om minimalisme! 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår