Januar, alle løfters store mor. Jeg snakker selvfølgelig om nyttårsforsetter. Januar er en pangstart, en mulighet, blanke ark og fargestifter til. Jeg syns det er en ro og meditasjon å sitte i romjulen og tenke over hva jeg har lyst til å bruke det nye året til. Hvis jeg kan velge. Så vet jeg at det sjelden blir akkurat slik jeg vil. Grunntonen er likevel at jeg får det ihvertfall ikke som jeg ønsker hvis jeg ikke har en plan.

Jeg er en ekspert på prosjekter, i flertall. Det vil si, jeg har gjerne flere gående på samme tid. Trene kroppen, rydde huset, spare penger, fornye hjemmet, lese bøker til en bokkonkurranse, lese studiepensum, lese for ungene. Jeg vet med meg selv at jo flere ting jeg putter inn i mål-boksen min, jo sikrere kan jeg være på at jeg IKKE kommer til å oppnå en tøddel. Jeg bør altså velge meg ut noen mål som jeg kan jobbe litt mer med. Det kan jeg gjøre på flere måter, feks noen mål jeg skal jobbe med jevnlig og som varer over tid. Eller mindre mål som jeg forsøker å oppnå over en periode på ca 8-10 uker (som er ca den perioden jeg klarer å fokusere på et mål før jeg det blir uklart).

Jeg har samlet på en del inspirasjonsgrupper på Facebook, når jeg har vært i siget.

Feks:

Decluttering and Minimalistm Life (Rydding og minimaliste)

No Spend challenge (Kjøpestopp)

The Minimalist Life

A Minimalist Life (er ikke det det samme?)

etc etc

Her kommer en liten oversikt over hva de forskjellige begrepene betyr for folk ute i verden. Det kan være nyttig å se forskjellene, slik at man ikke finner prinsipper som går helt i mot hverandre. (Slik som jeg både skal spare penger og fornye huset. Nå må jeg bestemme meg her.. ). Beskrivelsene under er egne tolkninger.

Vi starter med minimalisme. Minimal. Her skal det være minst mulig. Fargepaletten går i svart, hvitt, grått ev beige eller brunt hvis du sal være litt vågal. Skandinavisk interiør med nedtonede farger, natur, tre osv er veldig populært utover våre landegrenser.

I japansk minimalisme skal du ha madrass på gulvet og ikke eie mer enn du trenger. Som inspirasjon kan du lese Farvel, ting av Fumio Sasaki.

Kim Kardashian-minimalisme: Du eier masse ting, men har ingenting fremme. Det vil si at alt du eier er skjult i skuffer og skap. Veggene er hvite.

Hva kan du oppnå med minimalisme?

• Mindre visuell støy.
• Færre ting å ta vare på, og fikse på
• Færre ting å støvtørke
• Mindre å rydde på (færre ting i hus, færre ting som trenger plass)

Forslag til minimalisme som ikke er min tekopp:

• Ta vekk alle merkelapper på shampo, såpe, fuktighetskrem osv. Gir et mer stilrent utseende på gjenstander på badet.
• Handle inn ting som har en minimalistisk stil.
• Fylle alle krydderglassene over på like glass, og merke dem med like merkelapper. (samme med tørrvarer osv)

Forslag til minimalisme som jeg har sansen for:

• Selg unna ting når du er ferdig med det. Kjøp heller nytt når du trenger. Bidrar til bytteøkonomi ved at tingene går inn i et kretsløp fremfor å bli i boden din. Pristapet kan du se på som leie.
• 333-project: 33 plagg i 3 måneder. Mindre stress å finne noe du kan gå med i garderobeskapet om morgenen.
• Ikke fyll huset med ting, på generelt basis. Kommer det noe inn, så må noe ut, for å unngå at du bare blir gående å rydde hele tiden.

Hopper videre til decluttering, altså rydding. Clutter er en mengde ting som har samlet seg på en plass, uten at de egentlig hører til der. Sånn som mitt stuebord. På akkurat dette tidspunktet, når jeg skriver dette, så rommer bordet mitt pc, telefon, et kortspill, engelsk-lekser, en skjønnlitterær bok, en tverrfløyte, et par sandaler, en saks, en vannflaske fra forgårs, Charmander i tøy-utgave, og til sist: en kakefat som jeg bruker som lysfat og oppsamlingsplass for fyrstikker og en penn. Huh. Det var veldig mye på et lite bord. Før jeg begynte på lista tenkte jeg at det ikke var så ille. Det ser ikke kjemperotete ut i hvertfall. Hvis jeg tar en rydderunde så tar det maks 5 minutt å rydde det, fordi alle tingene har en annen plass enn akkurat på dette bordet.

Mange som sliter med rot, clutter, sliter med at tingene ikke har fast plass. Jeg slet med det særlig før. Hvis ting ikke har fast plass så har de heller ingen vei å gå, og blir evige nomader i huset ditt. Gi dem en fast plass, eller la dem få reise til et annet hus.

I noen minimalistgrupper jeg er i ser jeg at folk legger ut bilder av veldig fulle hus. De vet ikke hvor de skal starte. Jeg vet hvor de skal starte. Jeg ser det med en gang. Så om du føler at du ikke ser en ende å begynne i: spør en venn. De er som oftest dønn ærlige på hvor du skal starte, og hjelper gjerne med å bære det ut. Det er lov å grine litt om det er tøft.

Mange har en knallplan her: kjøp inn bokser til å ha ting i.

Ja, ok. Det kan være en kjempegod ide, men sjekk først ut hva du har behov for. Hva skal du lagre i boksene? Hvilken størrelse trenger boksene? Hvor mange bokser trenger du? Har du plass til boksene etterpå? Så slipper du å gå til innkjøp av flere bokser enn du trenger.

Neste punkt på lista: No Spend. Her er det ikke rom for boksekjøp. Her skal du rett og slett ikke bruke penger på noe som helst unødvendig. Spis deg igjennom fryseren og tørrvarelageret. Dropp oppgradering av garderoben. Sy klærne dine som blir slitt. Lær deg å stoppe sokker. Gå på fjellet istedet for på shoppingsenter. Osv. NoSpend kan gjerne gå sammen med japansk minimalisme. Eller en hvilken som helst minimalisme som tar utgangspunkt i at alt krydderet skal ligge på samme type glass.

Så til en obervasjon fra disse gruppene. NoSpend-gjengen jubler når de får tak i noe gratis, fra gi-bort-grupper. Penger spart! De vil gjerne tipse andre om tilbud, slik at man kan bruke minst mulig. Det får de ikke lov til, fordi man i gruppereglene ikke skal oppfordre andre til å handle noe. Det er ikke lett å være kjøpefri når det er så mange tilbud man kan spare penger på.

Hva er målet med NoSpend? Alle har forskjellige mål. Noen vil spare til ferie, andre vil overleve på lav lønn.

Hva er fordelen med NoSpend? Du styrer pengene dine selv, ved å ikke gi etter for impulshandling. Det du kjøper er ting du trenger, som du gjerne har gjort en vurdering av. Da er det mer ting til de tingene som betyr noe. Om det er over gjennomsnittet god mat eller om det er ferie til sommeren.

Hva er ulempen med NoSpend? En del steder, feks i Førde hvor jeg bor, så står butikkhandelen sterkt som bransje. De er avhengig av at folk bruker dem. Dersom mange samtidig på samme sted kjører på med en “i 2022 skal vi ikke bruke penger på klær” så ville det vært krise!

Ja, er det krise, vil noen si? Kommer jo helt an på perspektivet. Vi bør justere ned forbruket vårt. Og hvor blir det av alle klærne vi kaster? I et større perspektiv er det behov for at vi finner et annet balansepunkt for produksjon og etterspørsel av klær. Et som er nødvendig og hensiktsmessig. Hva om klesbutikkene holder stoppe-kurs?

Jeg vet ikke om du ble noe klokere når det gjelder minimalisme, decluttering eller nospend-bevegelsen i dette innlegget. Dersom du sniffer på disse, og lurer på om du skal prøve det for deg, så er mitt råd til deg:

Tenk igjennom hva du vil oppnå. Ditt “why”!

Vil du spare penger?

Ha det ryddig?

Eller ha en hverdag med færre ting?

Man kan kombinere og velge ut de elementene som passer til målet ditt. Du styrer dine egne spilleregler.

Lykke til!

Forrige innlegg handlet om at du er sjef i livet ditt, og at det er du som har jobb med å prioritere hva du skal fylle livet til. Det kan være fint og greit det, men man kan allikevel stå fast hvis man ikke vet hvordan man kan inkludere rydding på listen over ting man har tenkt å gjøre i løpet av en dag. Jeg har to teknikker som jeg bruker, og som jeg vil dele i dag. 

Det kan virke banalt. Du må sette av tid. 

Sett av mye tid

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da jeg startet reisen min, laget jeg en plan for to uker av gangen. I en 2-ukersperiode forpliktet jeg meg til å “bli ferdig” med et rom. Målet var klart; nå måtte jeg prioritere oppgaver som gjorde at jeg nådde målet. Jeg innså at det var veldig mye å gjøre, og i hver 2-ukersperiode satte jeg av minimum 1 helg, og 1-3 kvelder i løpet av uka for å sortere og rydde ut. Jeg prioriterte rydding fremfor barna, TV, trening, svigers, for å nevne noe. Vi kan godt kalle det skippertak, men mest av alt så er det en måte å rydde plass til rydding hvis man har MYE som skal gjøres. 

Fordeler med å samle opp ryddingen i lengre økter: 

• Arbeidet får kontinuitet
• Jeg kan fokusere på en oppgave av gangen
• Når jeg ikke rydder så kan jeg fokusere på familien
• Jeg blir raskere ferdig (tror jeg)

Sett av litt tid

Den andre metoden egner seg hvis man bare aldri har tid. Metoden går ut på å dele opp oppgavene i mindre små oppgaver, og at man dytter de inn på passende steder i timeplanen i løpet av en dag. Ikke regn med at du har tid til overs til å rydde, du må sette av tiden. 

Når passer det å rydde? 

10 minutter…

• Etter at du har stått opp
• Etter at du har kommet hjem
• Etter at du har spist middag
• Før du skal legge deg

Hva kan du gjøre på 10 minutter? Her er noen eksempler. 

• Ta runden i et rom, en etasje eller huset med en boks under armen. Legg alle feilplasserte ting oppi boksen. (legg deretter på plass etterpå)
• Sorter papirhaugen (regninger, brev fra skolen, reklame osv)
• Finn en rotete krok, skuff, skap eller lignende, og rydd ut det du ikke har bruk for
• Samle sammen all søppel i huset, og ta ut i dunken eller i bilen dersom det må kjøres lenger (papp, glass, metall, elektronisk avfall)
• Gå igjennom kjøleskapet og kast mat som du aldri noen gang kommer til å spise, før det vandrer ut av seg selv
• Sorter ut hullete håndklær. Kan sendes til gjenvinning hos Fretex, eller klippes opp til vaskekluter. 

Sett på klokka til nedtelling på 10 minutter, da har du et håndfast mål, og vet at ryddingen ikke vil dra ut i tid. Blir du hektet så kan du selvfølgelig holde på lenger. Jeg syns det er en fordel å legge ryddingen rett etter at jeg har gjort noe annet, men før jeg lander på sofaen. Dersom du avtaler med deg selv at du skal rydde “etter at du har lagt på sofaen” så skal du være veldig disiplinert om du får det til. Jeg klarer det i hvert fall ikke. 

Rydde eller ligge på sofa? – Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Hva om oppgaven tar mer enn 10 minutter? Rydding av en skap kan for eksempel ta mer enn 10 minutter. Men husk at du får gjort mye på 10 minutter også. Du får startet. Alt du sorterer ut i løpet av 10 minutter er du ferdig med å sortere. Det kan geleides ut av huset umiddelbart etterpå, og du ser det aldri igjen. Skapet har mindre ting, og er klar for neste 10-minutter når du har tid (les: når du har satt av tid). 

Er du usikker på hvor mye du skal beholde når du rydder ut, så kan jeg anbefale å lese “Hvordan kvitte seg med rot del 1” og “del 2“, hvor prinsippet er at vi sparer på langt mer enn hva vi faktisk trenger. 

Har du noen prinsipper du følger for å dytte inn rydding i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet. 

Et aspekt ved minimalismen for meg, og mange andre, er miljøaspektet. Mange ønsker å også minimalisere fotavtrykket på jorda, og ta miljøbevisste valg rundt forbruk. Det være seg for eksempel minimer bruk av plast og plastposer, bo i små hus som bruker mindre energi, unngå unødvendige innkjøp, resirkuler, kjøp økologisk, kjøp brukt og så videre. 

Hvordan er miljøaspektet ved minimalismen forenelig med utrenskingen jeg holder på med i huset mitt?

Lite hus

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter at vi flyttet inn i huset vi har nå, så er det ett uttrykk som har gått i familien. “Huset er fint det, men det er en meter for kort i alle ender”. Er det egentlig det? Huset har mer enn nok soverom til oss og barna trenger heller ikke å dele soverom. Huset vårt går heller ikke inn under definisjonen “Tiny house”, som har en uoffisiell grense på 1000 kvadratfot = ca 93 kvadratmeter. Huset føltes likevel for trangt, fordi det var ting overalt og det var ikke plass til alt. Vi hadde for mange ting, og skal vi fortsette å bo i et hus med denne størrelsen så må vi ha ut ting. 

Unngå unødvendige innkjøp

Når jeg kaster ut ting av huset, som tidligere har kostet meg mye eller lite penger, så har det en forebyggende effekt. Jeg skal i hvert fall ikke være så dum igjen at jeg kjøper noe som jeg ikke er sikker på at jeg har behov for. Og i hvert fall ikke ting som jeg tror jeg kan bruke en gang i fremtiden, men jeg slår til nå fordi det er salg. Jeg ser nå hvor mange tusen kroner som forsvinner ut av huset igjen, på ene eller andre måten. 

Helt nødvendig å renske ut

Med de to perspektivene i bakhodet så er det helt nødvendig for meg å renske ut, for å videre kunne bo i ett “akkurat passe stort” hus, og ha et bevisst forhold til eget forbruk. Hvordan utrenskingen foregår kan og ha et miljøperspektiv dersom man sorterer det som skal ut i forskjellige grupper: gi vekk, selg, doner, resirkuler og kast. Dette er rekkefølgen jeg har prøvd å jobbe meg igjennom. 

Gi vekk

Jeg gir vekk til venner og familie. Jeg har en svoger som nylig har flytta på hybel, og han har fått litt ting som han ga uttrykk for at han trengte. Jeg har bytta noen ting, slik at jeg sitter igjen med noe jeg trenger og gir vekk noe jeg ikke trenger lenger. Jeg er og i forhandlinger om en evig “leie-avtale” på et møbel svigermor ønsker seg. Dersom hun får møbelet så vil jeg ha fortrinnsrett på å få det tilbake dersom hun ikke lenger har behov for den. 

Gitt vekk: bøttehatt! Stor verdi for meg, og jeg ønsket derfor å gi vekk til en person som ville sette stor pris på den. 

Selg

Mange av tingene som jeg selv mener har en verdi (og det er vel egentlig de fleste tingene men jeg må begrense meg litt) legger jeg ut på salgsgrupper på Facebook og/eller Finn. På Facebook er det lett å holde oversikt over en budrunde dersom det er flere interesserte. Mange ganger dropper jeg budrunde fordi jeg vil gjerne ha en effektiv og rask handel. Fordelen med Finn er at interesserte får e-post dersom de har lagret søk med akkurat den kategorien som jeg poster i. Personer som er spesielt interessert har gjerne automatiske søk. Det er og lettere for potensielle kjøpere  å finne gjenstander man søker på selv om det er lenge siden annonsen er laget. 

Salg av ting gir og en a-ha-opplevelse når det gjelder tingens verdi. Jeg tenker: denne må være verdt minst 100 kr. Ingen bud. Etter tre uker: ingen bud. Hva er egentlig verdien til denne tingen da? Og om det er en ting jeg ikke trenger selv lenger, familie og venner vil ikke ha den, og jeg får ikke en skarve hundrings for den på Facebook engang, så bør jeg kanskje gå videre til neste punkt på listen. 

Solgt: ull er veldig populært blant småbarnsforeldre. 

Doner

Det er mange aktører i markedet som tar imot hele, fungerende gjenstander og klær. Jeg har jobbet frivillig med loppemarked alle årene jeg bodde i Bergen, og det er utrolig hvor mye drit folk tenker at man skal selge på et loppemarked. Og da mener jeg bleiebøtte med brukte bleier i, ødelagte gjenstander, skitne kosebamser, potteskjulere med skår i osv. Jeg mener at dersom du skal være så god at du gir bort en ting du ikke lenger har bruk for i ditt hus, slik at en organisasjon som et korps, kirken, Lions osv skal kunne tjene penger til driften sin, så bør det i hvert fall være gjenstander som har en verdi. Det er ikke effektivt for loppemarkedet å lete etter den ene kjøperen som var ute etter ødelagt porselen som skal brukes til et kunstprosjekt, eller den personen som går på loppis for å finne hullete klær som skal syes om. Vanlige folk er ikke kjempeglade for å kjøpe seg mer arbeid. 

Jeg bruker Fretex-dunkene til å levere inn klær. De tar og imot ødelagte klær som går til resirkulering. Jeg leverer også inn bruktgjenstander til loppemarked og Fretex. 

Doneres: Har prøvd å selge, men ser at salgsgruppene har mer enn nok presskanner. Mulig jeg satte for høy pris i forhold til etterspørselen. Halv pris av full pris kan være en rettesnor, men dersom det er mange selgere i markedet kan det være behov for å gå lavere ned. Denne doneres. 

Resirkuler

Hjemme hos oss kan vi resirkulere papp og glass/metall. I januar 2019 kan vi og resirkulere mykplast. Om vi kjører ca 20 minutter så kan vi levere inn hardplast, mykplast, trevirke, metallskrap, elektrisk avfall og vi kan donere til gjenbrukskroken hvor alle kan levere og hente gratis. Mange gjenvinningsstasjoner har gode ordninger slik at ikke alt trenger å gå i restavfallet. Elektrisk avfall kan vi selvfølgelig og levere på elektrobutikkene i nærområdet. Da jeg leverte søppel sist var jeg åpen om at jeg ikke hadde levert så mye søppel tidligere. Vi gikk da grovt igjennom hva slags gjenstander jeg hadde med, og på hvilken stasjon jeg skulle levere det. Ikke alt kan resirkuleres, og der ble det skilt mellom brennbart restavfall og ubrennbart restavfall. Søk opp din nærmeste stasjon på nettet før du reiser, så ser du hva de kan ta imot av ting. 

Resirkuler: Lite søtt kort som fulgte med et smykke jeg kjøpte for ett år siden. Jeg tok bilde av kortet, og la det deretter i papiravfallet. Bildet har jeg til skyen krasjer. 

Kast

Ja, jeg har kastet mye. Og det er mye som må kastes om jeg skal komme i mål. Venner og familie er ikke interessert, det har ingen verdi på bruktmarkedet, jeg ville ikke solgt det på et loppemarked og det kan ikke resirkuleres. (Eksempel: inntørket plastilina-deig). Jeg kan ikke sitte å ruge på det hjemme heller, og da må det kastes. Jeg holder målet mitt i fokus, og jeg har innsett at jeg må kaste mye nå for at jeg skal kunne kaste mindre i fremtiden.

Kast: Denne har jeg prøvd å GI VEKK på Facebook. Når ikke det fungerer en gang, så er det virkelig ikke noe å gi vekk til Fretex eller loppemarked. Hvordan skal de klare å selge noe jeg ikke klarer å gi bort? 

Minimering tar tid

Jeg minimerer ved å bruke alle kategoriene. Da tar det lang tid, fordi jeg annonserer på Facebook, tar mye bilder av tingene, bruker tid på å møte kjøpere osv. Dersom jeg hadde vært en mer utålmodig minimalist så måtte jeg kastet ut mye mer og raskere for å bli ferdig med det. Metoden min gjør at vi lever litt “midt i det” nå. Det er ikke helt ryddig her, men heller ikke så rotete som det var før. Gjesterommet er blitt “salgslageret”, og alt som er bestemt skal ut av huset holder til på gjesterommet. Når jeg bruker litt lenger tid på minimeringen så føler jeg at jeg er tryggere på valgene jeg tar. Min mann har sine områder som han minimerer og han bruker og tid til å vurdere og tenke over hvilke gjenstander som skal ut, og hva han skal gjøre det de. Det er en fordel at vi er like på det området. 

Konklusjon: det er fint å legge til rette for gjenbruk av ting, men det er og lov å kaste ting med tanke på et langsiktig miljøperspektiv. 

Jeg har allerede hatt to runder i garderobeskapet mitt siste året. Første gang fikk jeg ikke ut så masse. Andre gang ble det mer levelig, men det er fortsatt ganske trykket. Nå finner jeg i det minste klær å ha på meg, fordi jeg har ryddet bort en del som er helt uaktuelt å gå med. Men hvordan skal jeg klare å komme meg ned på et “minimalistisk” nivå?

Øvelse gjør mester. Jeg trenger mer øvelse! 

Eldste datteren min holder på å vokse ut av en klesstørrelse nå. De to siste gangene hun har byttet klesstørrelse så har jeg handlet klær i store søppelsekker på salgsgrupper på Facebook. Datteren min har vært superfornøyd og i himmelen. Det har vært julaften og bursdag på en dag. Men hvor mange søppelsekker med klær trenger man egentlig? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er fullt i garderobeskapet. 

Dette var det perfekte øvingsområde.

Her er planen:

• Tidsbruk: Maks 2 dager
• Mål: Minimere antall klær til forbruk som varer ca 1 uke
• Prosess: Involvere eier av klærne, slik at alle klærne som blir igjen i skapet er ønsket og vil bli brukt

Og slik gikk det: 

• Vi laget en liste med hvor mange av hvert plagg som skulle få bli igjen i skapet. Listen tok utgangspunkt i hva slags type plagg hun bruker til vanlig, og vi endte opp med 3 tights, 3 skjørt, 3 bukser, 7 truser, 5 t-skjorter, 3 tynne gensere, 3 tykke gensere, 3 kjoler, 2 shorts, 2 innejakker, og alle sokkene som passer på foten. (Sokker er forbruksvare). Ull og andre spesialplagg kom i tillegg. 
• Vi har 4 kleskurver tilgjengelig for sortering. 
• Første kurven fra garderobeskapet tømmes over i en kleskurv. Kleseieren velger ut hvilke 3 kjoler og 3 skjørt som skal tilbake i garderobeskapet. Resten går i “overskuddshaugen”. Magefølelsen brukes aktivt for å få til en effektiv prosess. 
• Samme prosedyre med de andre kurvene til vi er igjennom hele skapet. 
• Overskuddshaugen tas med ut av rommet for etter-sortering. 

God plass!

3 kleskurver med overskuddsklær

På dag 2 sorterte jeg overskuddsklærne i følgende sortering: 

• Klær jeg vil spare til minstejenta (1,5 pose)
• Klær som er for store for eldstejenta i dag, og som hun kan bruke senere (1 pose)
• Klær som har småhull og flekker som ikke har gått vekk i vanlig vask. Disse sendes til Fretex for resirkulering.  (2 store poser)
• Klær som er i god stand, men som “bare” er overskudd. Disse legges ut på salgsgruppe på Facebook. (2 poser)
• Klær som eieren har second thought på, og som vi har beholdt i en liten boks. Den kaller vi Tenkeboksen.  

Til sammen 4 poser som skal ut av huset ganske kjapt. 

Til slutt

Vi er ikke helt ferdig med eldstejentas klær. Vi skulle gå igjennom klærne på SFO i helga, men de kom seg ikke hjem. Vi har heller ikke vært igjennom kostyme- og penkjoleseksjonen, så den får blir et annet kapittel. Målet var en hverdagsgarderobe som varer til ca en uke, og det målet har vi nådd på to dager. 

Minimalisering tar tid. Vi tenker og vurderer. Her har vi brukt 2 dager på å rydde på en liten del av et soverom. Det høres ikke veldig effektivt ut, men gevinsten er enorm. Det blir mindre klær å vaske, fordi det er mindre klær i omløp. Det er lettere å finne klær eieren liker, og hun trenger ikke å lete gjennom klær hun ikke passer ordentlig før neste år. Dette er en metode jeg vil fortsette å bruke på den andre datteren min sin garderobe, og tilslutt kanskje jeg klarer å gjennomføre det hos meg selv. Øvelse gjør mester.

Jeg har ryddet i mange år. Ryddet, ryddet og ryddet. Jeg har stoppet å rydde en stund, og det har hopet seg opp. Jeg har ryddet igjen. Jeg har kjøpt passende oppbevaringsesker, systematisert, alfabetisert, katalogisert. Ok, jeg har kanskje ikke alfabetisert. Poenget er at jeg har i alle år prøvd å finne et system. Hvorfor gikk det ikke?

Jeg hadde for mange ting!

Noen vil si at jeg hadde for lite plass. Tja. Vi har alltid hatt plass til en seng til hver. VI har kjøkken, stue, dusj og en do å gå på. Hvorfor holder ikke det? Fordi vi er samlere. Vi lagrer ting i tilfelle vi får bruk for det. Vi samler på ting fordi vi ikke har samvittighet til å kaste. Tingen kostet mye penger å kjøpe, eller tingen var en gave fra et kjært familiemedlem. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Bevisste valg

Vi hadde kommet hjem fra to uker ferie, og jeg var tent som et lys. Nå skulle det sorteres. Jeg visste at jeg måtte ta tøffere valg som gjaldt tingene jeg hadde spart på i alle år, og jeg måtte gjøre hardere prioriteringer. Jeg måtte dra linja et annet sted enn jeg hadde gjort tidligere. Tidligere var jeg fornøyd bare jeg fant plass til alt, men nå var min nye kunnskap at tingene som får plass i skuffer og skap også tar plass fra nødvendige ting. Rot som er organisert er fortsatt rot. Jeg måtte renske dypere! 

Eksempel #1 : Minnebøker

Jeg har en boks med minnebøker som står i hylla. Jeg leser sjelden i minnebøkene, men av og til tar jeg en titt. Dersom jeg sorterer ut minnebøkene så vil plassen i hylla kunne brukes til noe annet. Bøker jeg ønsker å lese i, bilde av barna, tom plass som gir følelse av mer plass. Dersom jeg kaster ut minnebøkene så har jeg altså mer plass til andre ting som er nyttige eller som gir glede i dag. Eller jeg får mer plass tilgjengelig. Jeg har kommet frem til at jeg må stille de rette spørsmålene i vurderingen. 

Beholde-spørsmål
Kommer jeg til å angre dersom jeg kaster de? Ja, tenk om jeg har lyst til å lese de igjen om 1 år igjen.
Gir bøkene meg glede i dag? Ja, når jeg leser de så får jeg gode minner. 

Kaste-spørsmål
Har jeg fortsatt minnene selv om jeg kaster tingen? Ja, noen ting vil jeg aaaaldri glemme.

Vil jeg klare meg fint uten tingen? Ja, jeg er ikke avhengig av tingen i det daglige.

Vil jeg klare meg fint dersom jeg glemmer minnet? Ja, det vil jeg jo også, for så vidt. Det hender jeg oppdager minner jeg hadde glemt, men jeg har vært lykkelig uvitende om det. Og vi kan vel ikke gå å bære på alle minner og alle tanker hele livet. Det er naturlig at noen tanker forsvinner lenger bak. 

Er denne tingen relevant for meg i dag? Noen ting som holder på følelser kan bety veldig mye, men effekten av en ting kan også avta. Man kan ende opp med å spare på tingen, fordi den har gitt så mye glede opp igjennom. Her kan det være lurt å gjøre en vurdering av om tingen er relevant i dag. 

Fumio Sasaki skriver i boken sin Farvel, ting at vi kan bli flinkere på å la ting gå videre når den har gjort sin nytte. Selv om en ting har kommet inn i huset, så er ikke det en permanent oppholdstillatelse. Det er lov å gi slipp på ting, selv om det er en gave, en dyr ting, en ting som fortsatt kan brukes osv. Når jeg stiller spørsmålene til meg selv, så vinkler jeg dem slik at jeg kan forsvare å kaste ut tingen. Jeg innarbeidet en lavere terskel for å kaste ut enn å spare på. 

Eksempel #2: Minimaliser oppbevaringsløsningene

Han Fumio er nå en artig fyr. Han er også helhjertet japansk minimalist som eier omtrent ingenting og støvsuger leiligheten sin hver dag. En annen ting han skrev i boka si er at dersom man gir vekk oppbevaringsløsningene så vil tingene også forsvinne ut av huset etter hvert når de ikke har et sted å være. Jeg testet denne teorien med en kommode vi har hatt stående nede i en kombinert gang/TV-krok. Kommoden var av type Ikea Malm med 4 skuffer, et stort drog av et møbel.

Grunnen til at jeg ville minimalisere kommoden var fordi den dro til seg veldig mye rot på toppen. Det er jo typisk at man setter fra seg ting på et sted som er flatt, har litt plass (for eksempel til en tom kopp eller lignende) og som er høyt nok til at ungene ikke får tak i det så lett. Ikke for å henge ut noen, men det var en tendens til å være permanent verktøyoppbevaring i tillegg. 

Først gikk jeg gjennom hele kommoden og så om noen ting kunne ha naturlig plass et annet sted i huset. Jeg laget en bade-skuff i garderoben vår på soverommet og jeg laget en fritidseske i garderobeskapet i TV-kroken. Noen ting skulle ut av huset. Noen ting måtte jeg tenke litt på. Jeg la ut kommoden på Facebook, og en mann kom og hentet den. De resterende tingene som var oppi den la jeg over i en plastboks. 

Foreløpig resultat av testen er at vi har fått mye bedre plass i gangen/TV-kroken. Der kommoden stod er det blitt en boltreplass. Vi har et “paradis-teppe” på gulvet, ungene stuper kråke, vi hadde plass til å slå på pinjata da eldstemann hadde bursdagsfeiring, og det virker generelt sett mer romslig i rommet. Foreløpig status for tingene som var oppi er at de er lagt opp på gjesterommet (roterommet), og planen er å gå igjennom boksen for å finne en plass til hver av de resterende tingene. Testen er derfor ikke helt ferdig, men jeg er fornøyd med det foreløpige resultatet. 

Status idag

Dette var to eksempler på hvordan jeg har jobbet i august. Jeg har sortert ut mange flere ting som jeg tidligere har tviholdt på i “minne-kategorien”. Jeg har solgt ting som er nyttige, men som ikke lenger er nyttig for oss. Og det føles godt. Jeg kan henvise til innlegget “Fordeler med minimalisme” som sier en del om hvilken erfaring vi har. Her kommer en kortvariant: 

• Mindre stress
• Mindre rot
• Mer tid
• Mer plass
• Mer frihet

Kortvarianten om hvordan jeg kom hit: 

• Jeg måtte kaste ut flere ting enn jeg trodde. 

Jeg skrev sist om Begynnelsen, del 1 på reisen min. 

Status juli 2018

Mamma hadde nettopp vært på besøk. Hun reiste 2.juli. Da hadde hun passet barnebarna sine noen dager alene, og i ledige stunder hadde hun rydda og vaska litt rundt i huset (for en mamma jeg har!). Kjøkkenet så tålig greit ut og badet nede hadde ikke sett så bra ut siden mars, da vi hadde vaskehjelp.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg hadde en overbelastning i hofteleddsbøyen som ga en irritasjon i senefestet. Smertene ble større når jeg satt eller lå lenge, og så skulle bevege på meg igjen. Jeg fant ut at de dagene jeg brukte ettermiddagen på å rydde så hadde jeg mindre smerter enn hvis jeg datt sammen på sofaen. Jeg burde trene, men gjorde det ikke så mye som jeg skulle, dels på grunn av smerter på kvelden og unger som krevde oppmerksomhet. 

Så kort fortalt status i juli: Det så tålig greit ut i huset etter 3 måneders rydding og mamma på besøk, og jeg hadde fysisk godt av å bevege meg rundt i huset og merket god effekt av bevegelsen i forbindelse med rydding. 

Filminspirasjon

De to første ukene i juli jobbet jeg usystematisk over hele huset. Vi var litt innom gjesterommet, badet oppe, badet nede. I tillegg jobbet jeg en del med et lappeteppe som jeg ville ha ferdig. Lappetepper kan være litt dryge å montere, så jeg satte meg til i gjestesenga og satte på en film på PCen. Her er filmene som jeg var igjennom i juli som hadde betydning for denne reisen: 

• Minimalism: a documentary about the important Things 
• Fat, sick and nearly dead (løsningen er juicing. Filmen var nyttig for å se hvor mye endring en person kan klare å utføre)
• Living on one (to menn reiser til Guatemala og skal leve for 1 dollar om dagen

En familie i en koffert i to uker

Jeg meldte meg inn i inspirasjonsgrupper på Facebook og fant ut at det er noe som heter minimalistisk pakking. Ta med kun et minimum, og vask underveis. Enkelte folk reiste 3 måneder på tur med kun en ryggsekk som bagasje. Jeg lurte på, kan dette også fungere på en familieferie? Vi hadde tre kofferter i hus. En liten som fungerer som håndbagasje på fly, en middels som alltid holder seg innenfor grensen på 23 kg på fly, og en litt større som er ny i fjor og som jeg ikke kjenner til begrensningen til. Vi valgte den midterste. 

Dette var første gang vi hadde prøvd noe lignende, så vi gjorde nok noen feil. For eksempel valgte vi å ha med trunki-kofferter til ungene så de kunne ha med aktiviteter til flyplassen og flyturen. For eksempel tegnesaker, lesebok, bamse, og et skift. Vi voksne hadde en sekk som håndbagasje. Vi sendte en reisetrille og familiekofferten. Når jeg ser tilbake på det ville jeg kanskje unnlatt å ta med trunkiene, men samtidig så kan jeg ikke grave meg ned i det som er gjort. Vi er en erfaring rikere, og neste gang er kanskje begge barna for gamle til at det er naturlig å ha med trunki. 

Trunki er en barnekoffert som barnet og kan sitte på og dras rundt på flyplassen. Det er en god hvile for trøtte føtter, og man har alltid et sted å sitte når man er sliten. 

Hvordan fikk vi plass i en koffert? Vi sjekket på forhånd at leilighetshotellet hadde tilgang på vaskemaskin. Så planla vi hvor ofte vi skulle vaske klær, og vi kom frem til at vi kunne klare oss dersom vi hadde med to skift til hver i kofferten. Minstemann hadde med et skift ekstra siden hun nettopp hadde slutta med bleier. Utenom klær hadde vi noen runder med hva som var “må-ha” og hva som var “kjekt-å-ha”, og da klarte jeg å kutte ut en del jeg tidligere ville dratt med. Det er veldig godt å være to i en slik prosess, i hvert fall for oss. Vi ga hverandre tilbakemelding på hva vi mente var nødvendig, og slik klarte vi å skrelle ned. Men det betød også at vi måtte gi etter på ting vi ønsket å ha med. 

Savnet vi noe? Nei, ikke som jeg kommer på nå. 

Hadde vi med for mye? Ja.

Blogginspirasjon

I midten av juli reiste vi avgårde. Vi skulle ca en uke til Frankrike og ca en uke i Arendal. En reise til Frankrike ville normalt  gitt litt shopping-muligheter i mitt “gamle” liv. Ikke denne gangen. Vi hadde rett og slett ikke plass i kofferten, og hadde ikke anledning til å ta med hjem en tøddel. Det argumentet fungerte på alle, både voksne og barn. 

Vi hadde leid en leilighet, og kunne slappe av der på kveldstid og noen formiddager i løpet av uka. Jeg drev en del undersøkelse i forskjellige blogger for å finne inspirasjon til jeg kom hjem. Underveis diskuterte jeg med mine bedre halvdel, og vi kunne le av hvordan vi var, hvordan vi er og drømme om hva vi skal få til. 

• The Spruce
• Organise My Home
• Organized Home

I Arendal kom vi til det tidligere nevnte huset til mamma, som også driver med rydding. Her kunne vi igjen diskutere løsninger for et ryddig hjem. Hvor mange gjenstander trenger man egentlig av samme tingen? Jeg øvde meg litt hos mamma, det er jo som regel lettere å kaste hos andre enn hos seg selv. Jeg lånte “Farvel, ting” av Fumio Sasaki på biblioteket. Vi hadde høytlesing på trapps i solskinnssteiken og alle var enige om at for mange ting var en uting. Jeg motiverte meg til værs med bok, blogger og støttespillere i familien. Nå skulle rotet overvinnes! 

Vendepunktet

Jeg visste det ikke da, men i ettertid ser jeg at denne måneden var et vendepunkt for meg. For meg tror jeg det var avgjørende at jeg fikk fylle på med ny inspirasjon hele tiden. Jeg fikk tid til å planlegge. Familien var med på laget, og vi var et team. Jeg følte jeg knakk hele koden inni hodet mitt før jeg kom hjem og begynte på jobben. Ferie er en perfekt tid til å tenke igjennom hva som er viktig i livet. Hvordan ønsker jeg å tilbringe tiden min, alenetiden og familietiden? Jeg fant ut at minimalisme for meg var å redusere antall ting i livet for å få bedre tid til de tingene jeg bryr meg om. Jeg hadde hørt og lest om at andre hadde klart det, og jeg ville prøve det ut for å se om det kunne fungere for oss. 

Status mars 2018

Hjemmet vårt er som alle andres. Det er i hvert fall det jeg har fortalt meg selv. Vi har oppvask på benken. skitne klær over alt men for det meste på badet liggende i et fjell foran vaskemaskinen, posten og andre viktige papirer samles i en haug og det er litt tilfeldig hvor haugen havner. Det er småflaut å få besøk. Det er et ork å rydde, for vi føler vi aldri kommer til bunnen. Min bedre halvdel har til tider gitt opp, for han vet ikke hvilken ende han skal ta tak i sier han selv. I februar og mars hyret vi inn vaskehjelp for å klare å puste. 

Påskelektyre

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I slutten av mars var det påskeferie og vi reiste hele familien på besøk til mamma. Hun hadde nettopp slått sammen to husholdninger og hadde huset dobbelt opp med det meste. Jeg hadde nylig vært på en helgetur alene i forbindelse med et styreverv jeg har. Der hadde jeg vært innom en bokhandel for å handle inn en nødvendighet, og endte opp med å kjøpe Listelykke av Gunn Beate Reinton Rulnes. Jeg trodde det var en listebok, men det var ikke en hvilken som helst listebok. Det finnes en verden av listeskrivere der ute, med facebook-grupper og fancy blogger med designinspirasjon. Jeg visste ikke at den beste listen var den man kunne tegne selv (og det gjelder kanskje ikke for alle). Mamma leste samtidig Ryddelykke, så vi koste oss glugg begge to der vi satt i hver vår sofa og rydda inni hodene våre. 

“Bullet journal”

Listelykke bygger på en teori om at planlegging er alfa omega for å kunne klare å rydde opp i huset. Lister kan dessuten brukes til alt man trenger å holde styr på. Hvilke bøker man ønsker å lese, gjeldsnedbetaling, bursdager, middagsplanlegging og handleliste, spareplan, daglige oppgaver, ukentlige oppgaver osv. Med en tilrettelagt notatbok kan man tegne sine egne lister, noe som gir større frihet til å lage lister i forskjellige størrelser, og visualisere listen. Denne boken kalles gjerne en “bullet journal” eller punktjournal på norsk.

Kjøpe inn for å rydde ut?

Det er typisk at når man skal rydde opp så kjøper man gjerne noe for å komme i gang, for eksempel en bok med inspirasjon eller bokser til å oppbevare ting i. Man håper alltid at “med denne boka skal jeg klare det”. “Med det rette systemet så må det gå”. Systemet kan hete Konmari eller simple living eller noe helt annet, og de gir ofte håp. Jeg vil ikke anbefale innkjøp av ryddeinspirasjon helt uhemmet. Forsøk å låne av biblioteket eller å låne av en venn. Da kan boka flytte ut av huset ditt igjen når du er ferdig med den. 

Min første egendesignede liste i punktjournalen

Etter mye grubling hele påska på hvilket område i livet jeg skulle rydde opp i først, så endte jeg opp med å velge huset. Etter tips fra boka Listelykke så laget jeg en 3-månedersplan hvor vi skulle forsere oss igjennom alle rommene som jeg anså som “problemrom” i huset. Det gjaldt nesten rommene. Jeg skulle prioritere å  jobbe med ett rom i to uker, og deretter bytte område. I løpet av to uker ville jeg mest sannsynlig hatt minst en helg hvor jeg kunne sette av flere timer, i tillegg til at jeg ville prioritere prosjektet på kveldstid i perioden. Noen rom ville ta mindre tid enn andre, og da kunne jeg “pause” frem til neste område. Jeg skulle ikke slite meg ut, men jobbe målrettet og holde på interessen og motivasjonen. 

Områdene på listen inkludert hovedproblem

• Soverom – klær, klær, klær
• Gang oppe – garderoben flyter utover
• Minstens rom – leker, klær, leker
• Gjesterom – benyttet som roterom, finner ikke senga
• Stue oppe – uryddig hylle
• Stue nede – uryddig garderobe
• Hvis tid: Bad nede, oppe og utebod

90-dager. Listen har jeg designet helt selv, inkludert tegningen av den lille familien vår. 

Soverom

Etter 9 timer i familieråd i bilen på vei hjem kom vi frem til at det var best å starte på soverommet. Vi la en slagplan for hvordan vi skulle angripe området. Målet var at hver ting skal ha sin faste plass. For å få dette til så må antall ting nedskaleres. 

Fretex ble flittig brukt i denne fasen, og vi kjørte poser til Fretex-konteineren flere ganger i løpet av to uker. For meg var det nyttig å overse andre deler av huset i denne perioden. Jeg hadde et oppdrag, og jeg fokuserte på det. All ledig energi ble lagt i dette området. Når jeg vurderte klesplaggene så stilte jeg meg selv spørsmålene: 

• Passer jeg dette plagget?
• Ønsker jeg å bruke dette plagget?
• Liker jeg hvordan jeg ser ut når jeg har på meg dette plagget?
• Er dette plagget den stilen jeg ønsker å ha, i en alder av 32?

Dersom jeg svarte nei på et av disse spørsmålene så var veien rask til Fretex-posen. Det gjaldt å ikke tenke for hardt. I dag, ca. 6 måneder etterpå, så kan jeg knapt gjengi hvilke klær jeg hadde. Det er ikke så stort tap. Med mindre du allerede lever på et minimum med tanke på antall klesplagg så skal det gå ganske fint å nedskalere en garderobe. 

Ønsker du mer inspirasjon vedrørende garderobe så kan du google Project333 og Capsule wardrobe. Project333 er et prosjekt hvor man i 3 måneder skal bruke kun 33 plagg som gir forskjellige antrekk. Resten rydder man bort. Tilbakemelding fra andre som har utført prosjektet er at man slipper å tenke på hva man tar på seg på morgenen, for det er få valgalternativ. I tillegg er det mindre klær i skapet og færre klær å vaske noe som igjen gjør at man sparer tid. I prosjektperioden er det heller ikke behov for å gjøre nye innkjøp, noe som gjør at du kan spare penger om du har for vane å handle minimum en gang i kvartalet. Capsule wardrobe er et konsept som kan ligne litt, for man har et begrenset antall klesplagg i en periode, for eksempel i en sesong. Man kan bytte kapselen hver sesong, slik at man varierer gjennom året. Jeg har ikke prøvd noen av disse, så jeg foreslår å hente inspirasjon fra andre steder. Mye ligger på internett så slipper å kjøpe en bok. 

Gang oppe

Gang oppe er et kjedelig kodeord for det uhyre viktige inngangspartiet som er det området i huset som representerer førsteinntrykket. Hvilket førsteinntrykk har folk av gangen vår? Vi er nå kommet til 3.uka i april, og skapet i gangen er fullt av vinter, vår og sommer-utstyr. Her må det sorteres, og kanskje kvitte oss med det overflødige. 

Jeg gjorde ingen spesiell manøver i dette rommet. Her gjaldt det å overleve. Overskuddsmateriell ble flyttet ned i garderoben nede, som i praksis er en flytting av problemet. 

Halvveis

Neste runde markerer halvveis i planen. Jeg kjører kjapt igjennom rommet til minsten, og kan begynne på stue oppe i samme tidsperiode. Her er relativt ryddig, men jeg vil skru det til slik at vi sikrer at det holder seg ryddig lettere. En del ting flytter ut av stueområdet og inn på andre mer passende områder. Det er mye flytting av ting, og ikke så mye kasting. 

Gjesterommet – det ultimate roterom

Ingen bor der fast. Ingen skal inn der fast. Det er det perfekte roterommet: gjesterommet. Vi er nå kommet halvveis i mai, det er 17.mai og pinse rett rundt døra og mamma kommer på besøk. Vi rydder frem senga, prøver å stable rotet til side slik at hun kan få plass til en koffert, og innser at vi ikke vil klare dette rommet i denne toukersperioden. I stedet jobber vi nede i stuen/garderoben. Jeg sorterer på sko (kast, spar, doner, selg) og julepynt (burde jeg kanskje vente til desember?). Det er mye grubling og diskutering oss imellom. Hvor skal vi gjøre av alle bøkene vi eier? Burde vi skaffe en ny bokhylle? 

Tiden renner fra oss, i det vi halvhjertet prøver å få ferdig stuen nede og gjesterommet. Vi får ikke helt svung på det, men jobber hardt for  holde det ryddig på rommene vi allerede er “ferdig” med. Kan ikke de ferdige rommene bare holde seg ryddig? Må vi gå å luke der hver dag for at det skal se nogenlunde ut? Vi er slitne, gleder oss til sommerferie og ser ikke helt forskjell på huset før og etter. Litt færre ting, fortsatt mye rot og arbeid. 

3-månedersplanen går mot slutten. 

Perioden har vært preget av at ting har blitt flyttet til plassen sin. Om tingen ikke har hatt en plass så har den fått en plass, etter en vurdering av hva som kan være en passende plass. Filosofien vi har ryddet etter er at vi skal lage gode system. Med god planlegging vil det være enkelt å holde det ryddig. I den neste perioden skal vi se på at jeg trengte å gå et steg videre. 

Synnøve Skarbø skriver i sin bok “Ryddelykke” at hun brukte fire år på å få det slik hun ville ha det. Jeg har hittil brukt snart 6 måneder på denne reisen, så jeg har god tid. De første 3 månedene var ikke bortkastet selv om de ikke ga varige resultat der og da. I mine øyne var det grunnarbeidet som ble gjort våren 2018. På dette tidspunktet var ikke minimalisme innført som et begrep i hjemmet vårt. 

¤¤¤

I neste del-innlegg vil jeg skrive om juli, og vendepunktet. 

Du kan lese mer om Capsule wardrobe i bloggen Unfancy. 

Her er et blogginnlegg hos Pengesnakk om Prosjekt333 på norsk. 

¤¤¤

Nå starter jeg litt i feil ende her. Kan jeg snakke om fordeler med minimalisme uten å ha snakket om hva minimalisme er?

Minimalisme er en stil- og kunstretning. Minimalisme er en livsstil. Minimalisme er et verktøy.

Det finnes ikke en definisjon, og jeg vil la det være åpent for alle å finne sin form for minimalisme, og sin mening med å tilføre minimalisme til livet. Jeg vil i dette innlegget beskrive hvilke fordeler vi opplever ved å tilføre elementer fra minimalistisk livsstil inn i hverdagen vår. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hva har vi gjort

• Færre ting i huset (få alt overflødig ut av huset)
• Færre ting fremme på bordet, kjøkkenbenken, baderomsbenken osv. (få alt inn i skuffer og skap)
• Planlegging av storhandling en gang i uka
• Vask klær kontinuerlig. Ingen skitne klær i hus.

Færre. En. Ingen. Less is more. 

Du finner det du leter etter

Jeg har alltid hatt mange ting rundt meg. Med en middels god hukommelse har jeg som regel alltid funnet tingen jeg leter etter. Jeg må nok si som regel, for jeg har dessverre for ofte hatt leteaksjon etter jobbnøkkel, bilnøkkel, lommebok eller lignende nødvendigheter rett før jeg skal ut døra. Litt kjipt å stå utenfor jobb, ringe inn for å finne noen som kan åpne opp, og så finner jeg ut at nøklene mine ligger på kontorpulten. Hadde nøkkelen hadde fast plass hjemme så ville jeg sett med en gang at den ikke var der den skulle. Det er heldigvis lenge siden sist. Poenget mitt er at jeg har trodd at jeg hadde et godt system hvor jeg som regel fant det jeg trengte. Sannheten er en annen. 

Vi har langt færre ting i huset nå, og hver ting skal ha sin plass. Når hver ting har sin plass trenger man heller ikke å lete. Man finner det man skal ha der man forventer å finne det. 

Det er lettere å vaske

Se for deg følgende: Du skal støvtørke på toppen av en kommode. På toppen av kommoden står en pyntegjenstand, for eksempel en blomsterpotte. Støvtørkingen foregår slik

1. Flytt blomsterpotten.
2. Tørk støv. 
3. Sett blomsterpotten tilbake. 

Dersom blomsterpotten ikke står der ser støvtørkingen slik ut:

1. Tørk støv. 

(Eksempelet er hentet fra Fumio Sasaki sin bok “Farvel Ting”)

Blomsterpotten kan være veldig fin. For all del. Og det kan også alle de andre tingene som vi omgir oss med i boligen. Men dersom man omgir seg med ting av feil årsak, og det egentlig er rot som har hopet seg opp (se tidligere beskrivelser av rot her og her) så er det klart at tingene vil gjøre renholdsjobben til en større prosess. Hver ting som skal ryddes eller flyttes gir mer arbeid. Ender vi opp med å ikke vaske så ofte som vi burde? Vaskingen blir et ork og slit. Det er i hvert fall noe mange småbarnsforeldre føler på. 

Det er lettere å holde det ryddig

Færre ting. Alt ligger på sin plass. Det er mye lettere å holde det ryddig generelt sett i huset. Vi er ikke helt i mål på at alle ting skal ha fast plass, men målsetningen er der. 

Mindre stress

Jeg opplever mindre stress ved å ha mindre rot rundt meg. En ting er at jeg ikke fant ting. En annen er at det kunne være vanskelig å vite hvor man skulle begynne å rydde fordi det var ting overalt. Ryddet vi litt så var det ikke sikker at man så forskjell. Stress for meg er når det er flere ting å gjøre enn tiden jeg trenger på å gjøre det. Her er en kortliste på hva vi sparer tid på: 

• Vasking
• Rydding
• Handling (primært 1 gang i uka)
• Klesbretting 
• Leting

Jeg er veldig glad i lister, så her er en kortliste over hva vi heller bruker tid på

• Blogge (eller andre egenaktiviteter)
• Besøke venner og familie (og andre sosiale aktiviteter) 
• Sykle en tur til lekeplassen (eller andre uteaktiviteter)
• Leke teselskap (eller andre inneaktiviteter)

Spare penger

Denne fordelen kunne likegodt vært “omdisponere penger”, fordi penger blir ikke spart opp i et vakuum. Dersom man velger å sette av penger til sparing en måned, så går de gjerne inn på en sparekonto som man har en plan for senere, for eksempel ferie, garasje, pensjon osv. Hvor kommer så de ekstra pengene fra i den minimalistiske tankegangen? For min del så sparer jeg penger på kutt i innkjøp av dill og dall. Jeg kan virkelig ikke forsvare å handle inn tingtang til huset når vi allerede har kvittet oss med x antall søppelsekker med søppel og donerte gjenstander. Det er for det meste ting jeg har brukt penger på å kjøpe (grøss) og som forsvinner ut av huset uten fortjeneste. I mange tilfeller vil innkjøp av nye ting være et rent tapsprosjekt hvor fordelen med å eie tingen ikke vil kunne forsvare prisen jeg betaler for å kjøpe den og prisen familien betaler ved å oppbevare tingen i huset. Jeg kan nevne i fleng: pynteputer, løkkutter, blomsterpotter, vonde sko, slitte klær, plastbokser, kaffekopper, kjøkkenhåndklær og vaskekluter. Når jeg først har kvittet oss med 5 blomsterpotter så er det ganske vanskelig å kjøpe en ny. Her har vi innført “En inn – en ut”-prinsippet, som betyr at dersom en gjenstand skal inn, så må en tilsvarende ut. Eventuelt, dersom en ting blir ødelagt, så kan den tingen byttes ut med en ny. Alle innkjøp blir mer gjennomtenkt, og dersom man har vært litt for snill med seg selv tidligere så vil det her være rom for å spare penger. 

Finn din indre motivasjon

Kanskje er en av fordelene nevnt  over det som driver deg. Jeg har iblant blitt drevet at det økonomiske incentivet, for da kan jeg se for meg hva jeg skal bruke pengene på. For eksempel da vi bodde 4 mennesker på et soverom, og vi sparte opp penger til huset vårt. Da tenkte jeg på at jeg ville kjøpe ny, større seng for pengene vi sparte. Men det som kanskje driver meg mest nå er mindre stress i hverdagen. Det er en ro som jeg liker, og som jeg unner alle å ha. En ro av tilfredshet. Jeg er fornøyd med tingenes tilstand, som man tørt kan kalle det. 

¤¤¤

Er du usikker på hvor du skal starte? I neste innlegg vil jeg skrive om hvor jeg startet i mars, og hva som fungerte for meg. 

Syns du det tar lang tid å få orden? Husk at tingene kom ikke inn i huset på en dag, og det tar mer enn en dag å rydde de ut igjen. 

¤¤¤

I forrige innlegg tok jeg for meg rot som har følelser tilknyttet seg. I dag vil jeg ta for meg inspirasjonsrot og “kjekt-å-ha”. 

En viktig baktanke når man jobber med ting man har tenkt å bruke, men som man ikke har brukt enda, er: hva er verdien på plassen som denne tingen opptar? Man har kjøpt et hus eller leier et hus. La oss si at man betaler 7500 kroner i måneden for 75 kvadrat. Det vil si at hver kvadratmeter koster 100 kr å leie. Jo flere kvadratmeter man fyller opp, jo trangere blir det for menneskene som skal bo der. Kostnaden for plassen er både den faktiske prisen på leie, og den indirekte prisen ved at man ikke har plass å boltre seg på. Andre fordeler ved å rydde ut ting skal jeg ta mer om i et annet innlegg, men tanken som ligger til bunn her er at det er et gode å kvitte seg med rotet, og da primært alt man faktisk ikke trenger i tillegg til det man kan klare seg uten. 

Inspirasjonsrot

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Inspirasjonsrot er ikke et fantastisk godt ord. Høres ut som om jeg ble inspirert til å rote. Jeg er mer blitt inspirert til å anskaffe en eller flere gjenstander som skal brukes til å lære noe nytt eller gjøre noe nytt. Eller gjøre noe jeg har gjort før, men som er lenge siden. Det er i hvert fall gjenstander tilknyttet en plan jeg har. Og sannsynligheten for at planen blir satt ut i livet blir mindre og mindre for hvert år som går. Vi kan snakke om år i noen tilfeller. 

Restegarn, for eksempel. Hvor lenge skal man spare på restegarn før man innser at man ikke har tid eller ork til å faktisk gjøre noe med det? For å kvitte seg med dette rotet, så holder det ikke å stille seg det retoriske spørsmålet. Det holder ikke å tenke igjennom på ny hva man hadde tenkt å bruke garnet til. (Kanskje et slikt vakkert lappeteppe med oldermorsruter som tar 2 måneder å sy sammen).

• Lag en plan for når gjenstanden skal brukes.
• Gi en frist til deg selv, for eksempel 1 måned på å komme i gang. Gjerne enda kortere. 
• Dersom tingen ikke er brukt innen fristen, så kan den gå videre, det vil si doner, selg eller kast, avhengig av muligheter for videre bruk andre steder.
• Dersom du ikke ser for deg at du vil bruke tingen innen overskuelig fremtid, så kan tingen gå videre. 

For min del hjalp det å være ærlig med meg selv. Hva er den faktiske kostnaden på alle hobbytingene jeg tar vare på, og når skal jeg ta ut gevinsten på formuen jeg har spart i alle år? Jeg innså at prisen jeg betaler ved å ha det konstant rotete i enkelte steder i huset er for stor. Jeg ønsket å heller ha færre ting i huset, men og færre ting som henger over meg og venter på at jeg skal gjøre noe kreativt. Jeg blir ihertfall ikke mer kreativ av å se på en haug med restegarn, garnbøker, hobbybøker, gamle reisebøker og treningsmagasiner fulle av inspirasjon. Det hjalp også å visualisere hverdagen min uten denne tingen. Ville jeg savne muligheten til å plutselig starte opp igjen Decoupage-hobbyen min? Jeg har ikke brukt brødkokeboka siden jeg fikk den for 11 år siden. Kommer jeg til bruke den neste 6 månedene? Kjenner jeg meg selv rett så bruker jeg google uansett om jeg eier en bakebok eller ikke. 

Kjekt-å-ha

Fumio Sasaki sier:En vakker dag kommer aldri. Og hvorfor skal den det? Da kunne dagen like fullt vært i dag, og du kunne bestemt selv at i dag er dagen. 

En av de rareste kjekt-å-ha-tingene vi har er 3 kubein. De er riktignok i forskjellig størrelse, men vi trengte bare en da vi kjøpte de. Så fant vi ikke den ene, og jeg ble sendt på butikken for å kjøpe en til. Jeg var usikker på størrelsen så jeg kjøpte to. Og slik endte vi opp med tre kubein. Kjekt å ha. Har ikke brukt de sisten 2010. Jakob påstod han hadde bruk en da vi flyttet til Førde, men jeg husker ikke hva det var til. Her har vi inngått et kompromiss om at ett av kubeina kan forlate eiendommen med assistert transport.

En annen ting jeg og Jakob har diskutert er små, helt banale ting, som for eksempel hvor mange grønnsaksskrellere trenger man egentlig? Jakob sier at en er god til gulrot, en er god til potet, en er god til eple. Hvor mange forskjellige skall må vi ta hensyn til? Kan vi finne ut at en av skrellerne egentlig fungerer på flere typer skall, og da spare litt plass? Vi minimaliserte to av fire skrellere. Det er en start. 

Dersom man ønsker å strippe så mye som mulig kan man følge følgende prinsipper: 

Får du tak i tingen i løpet av 20 minutter til under 200 kr? Da trenger du ikke å ha den i huset. 

Kan du kjøpe tingen og så selge den videre rett etter bruk? Da trenger du ikke å eie tingen. 

Kan du leie eller låne tingen av noen andre? Da trenger du ikke ha tingen permanent. 

• Litt kjipt å være personen som alltid kommer og låner, men som ikke har noe å låne tilbake. 
• Det er mer sosialt å låne av naboene ennå gå og endevende og lete i egen bod. 

Minimaliser jevnlig

Jeg må innrømme at garnet mitt bruker litt under en kvadratmeter i gulvplass. Riktignok under trappen, men de står like fullt der og breier seg. Og dette er etter at jeg har minimalisert en del garn i sommer. Minimaliser jevnlig. Når man har hatt ei runde med vurdering og kasting, så kan det gå litt tid og de resterende gjenstandene får modne seg litt i tankene. I tillegg så vil boligen endre seg etter hvert som mer blir kastet. 

Oppsummering

Hvordan kvitte seg med rot? I stedet for unnskyldninger for å spare på ting, så finn unnskyldninger for hvorfor du skal la tingen gå. 

• Den tar for stor plass. 
• Jeg rekker aldri å bruke den. 
• Jeg vet ikke hvordan jeg bruker den. 
• Det var ikke så artig å bruke tingen som jeg hadde trodd.
• Tingen var ikke så nyttig som jeg hadde trodd, og kan ikke brukes til det den skulle. 
• Den er egentlig litt ødelagt. 
• En vakker dag kommer aldri! 

Jeg innså i sommer at jeg har vært “for snill” med meg selv. Jeg har latt meg selv beholde alt for mange ting, så lenge jeg kunne finne en plass til tingen. Jeg trodde jeg hadde en plass til alt, men det endte da med at andre nyttige ting som kom inn i huset ikke hadde en passende plass. All plassen var allerede tatt, og noen ting hadde jeg spart på i over 10 år. 

Jeg skrev i forrige innlegg her om hvor rotet kommer fra. I dette innlegget vil jeg ta for meg forskjellige årsaker til hvorfor vi beholder rotet, og jeg vil gå igjennom hvordan jeg har håndtert emosjonelt rot. 

Hovedproblemet er at man overtaler seg selv til å beholde rotet, og man kommer ikke frem til en forståelse om at tingen er rot.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Her er noen årsaker til å beholde rot som er kjekt-å-ha: 

• Jeg har brukt mye penger på denne tingen, den må jeg beholde. 
• Jeg tror jeg vil få bruk for denne igjen
• Hvis jeg kaster denne, så må jeg kjøpe en ny
• Hvis jeg kaster denne og trenger en ny, så har jeg ikke råd til en ny

Her er noen årsaker til å beholde emosjonelt rot: 

• Jeg fikk denne i gave av en nær person, og jeg kan ikke kaste den
• Jeg har minner tilknyttet tingen
• Jeg har minner tilknyttet personen som ga meg tingen
• Jeg har alltid spart på denne tingen

Her er noen årsaker til å beholde inspirasjonsrot:

• Jeg har brukt mye penger på tingen
• Jeg har planer om å få bruk for den
• Jeg liker å lage ting, og skal bruke denne til å gjøre noe jeg liker

Dette er hindringene mange møter på, og man spør seg selv: Trenger jeg denne tingen? Hvis man da presenterer en av årsakene over til hvorfor man trenger tingen så er det veldig lett å beholde tingen videre. Tingen er med videre i den store konkurransen “vil du bli millionær”, men det er du som vinner. Premien er en million ting. 

Emosjonelt rot

Dette er den kategorien som tar lengst tid for meg å forsere, fordi det er mange følelser og tanker som skal håndteres. Her er minnebøker, bilder, souvenirer osv. Er det en sannhet at minnet er knyttet til tingen? Minnene er inni meg, tankene og i hjertet. Jeg må overtale meg selv til at personen jeg minnes ikke er redusert til en ting. Tankene om personen sitter i hodet. Jeg kan ta bilde av tingen, og hver gang jeg blar i bildene mine vil jeg kunne tenke på personen. 

Jeg fant noen skikkelig gamle bilder, tatt med film som ble fremkalt. Det var dårlig lysforhold, og situasjonen var stort sett uforståelig for alle andre enn meg. Jeg fikk tips av pappa om at jeg kunne ta bilde av bildet og sende til personen som var avbildet. Da kunne jeg dele gleden ved bildet, og bildet ville være digitalt så jeg kunne finne det igjen senere om jeg ønsket å se på det på nytt. Nå er ikke jeg en person som bruker masse tid på å se på gamle bilder. Jeg har virkelig andre ting å gjøre. Og jeg tviler på at de fleste av de jeg kjenner med små barn, fulltidsjobb og hobbyer ved siden av, sitter og blar i gamle bilder hver uke. Livene går videre for de fleste, og man trenger ikke å grave seg ned i fortiden. 

Dersom man velger å spare på noe emosjonelt rot, så er det viktig å tenke igjennom hvorfor. Er dette en ting som man skal overlate til neste generasjon? Vil neste generasjon ha denne tingen, eller vil de forstå hva det er? Alt man sparer på vil på et tidspunkt overlates til andre å håndtere. Hvis man velger å ta vare på en ting fordi andre generasjoner skal få den, så bør man være sikker på at andre virkelig ønsker å ta den videre. Jeg har spart på brudekjolen min, fordi jeg syns den er fin og fordi jeg har tenkt at en av jentene kanskje vil like å bruke den. Om 20 år. Hva er oddsen? Det hender at noen ønsker å bruke familiebrudekjolen, men jeg tenker og at barna har rett på å få bestemme helt selv. Jeg vil ikke pålegge dem et ønske om å bruke min kjole, for da setter jeg dem i et dilemma. “Gå med en kjole som ikke er drømmekjolen eller skuffe mamma som har spart på sin kjole i over 20 år”. Så for rotets skyld er det bedre å la brudekjolen få et nytt liv et annet sted, og heller hjelpe dem med å finne deres favorittkjole når den tid kommer. 

Spørsmålene jeg har stilt meg selv er: 

Kan jeg ta et bilde av tingen, for å spare minnet?

Har tingen en nytte?

Hvor lenge har jeg tenkt å spare på tingen?

Det siste spørsmålet er og essensielt, og det er fordi tanken er at alle tingene har en midlertidig plass i hjemmet. Det er ikke selvsagt at for det om en ting er kommet innenfor husets fire vegger så skal den spares på til den eller jeg dør. Spørsmålet er særlig relevant for julekort og bursdagskort, men og for andre ting som lagres bakerst i skapet og som ikke har en naturlig plass i hjemmet ,eller ting som flyter rundt som for eksempel små lapper som barna har skrevet. 

Neste innlegg tar for seg strategier for inspirasjonsrot og Kjekt-å-ha-rot.