Du kjenner følelsen. Du har sett syke samlere på TV og er glad for at huset ditt ikke er så ille. For det kunne vært det, det flyter liksom litt over.

Men du vet at det er ganske gjennomsnittlig. Alle har det vel slik? Og det er helt godkjent å ha mye å gjøre når man er småbarnsforeldre. Alle har forståelse for lite søvn, kjøring til fritidsaktiviteter, leksetid, egentid, leker som formerer seg og kleshauger som må bestiges før de kan beseires. Du vet at det er til å leve med, men kjenner likevel på følelsen. Det er så tungt. Det er ting overalt. Rotet hoper seg opp i hauger. Haug med sko i gangen. Haug med skitne klær på vaskerommet eller badet. Haug med leker i stua, på barnas soverom eller et annet sted som de har vandret selv om natten. Haug med papirer på kjøkkenbenken, som står i kø for å bli gjort noe med. Haug med verktøy på kommoden, fra sist gang en skrue skulle skrus. Hvor kommer alt rotet fra?

Det var svaret på dette spørsmålet som gjorde at det løsnet for meg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I alle år har jeg lest selvhjelpsbøker for rydding, vasking, organisering, mer rydding, effektivisering, målsetting, bli din beste person, og så videre. Du skjønner greia. Jeg har lest og fundert, og prøvd å overføre inn til hjemmet mitt. Vi flyttet til og med fra en blokk fra 70-tallet til et splitter nytt hus, for “da må det være mye enklere å holde det ryddig når man har en ren, skandinavisk, minimalistisk stil”. Jeg kan si en ting, og det er at den stilen kommer ikke av seg selv.

Mange blogger, bøker og ryddeguruer snakker om det perfekte systemet. Systemet som gjør at du aldri trenger å rydde igjen. Min erfaring er at det hjelper ikke med et godt system hvis man har for mange ting. Mange mennesker starter i feil ende (inkludert meg). De starter med å rydde, organisere, kjøpe inn nye og flotte bokser til å oppbevare alle tingene, og kanskje også en etikettskriver som kan lage fine lapper på hver boks. Da blir det orden i sakene. For min del ble det som regel mer rotete mens jeg holdt på å rydde enn det noen gang har vært før. I tillegg så ble prosjektet så overveldende at jeg aldri hadde sjanse til å bli ferdig. Det kunne stå “Ting som venter på en plass” overalt. Da kunne vi snakke om “syke samlere”. Det endte som regel med at det meste fikk en plass, men systemet var ikke vanntett. Jeg hadde fortsatt tilnærmet like mange ting rundt i systemet, og disse tingene tok opp plass og energi i hverdagen. 

Hvor kommer rotet fra? 

Jeg har lært at det er tre hovedkategorier av rot, og for å kvitte seg med rotet så må jeg identifisere det først. 

Emosjonelt rot (emotional clutter) – dette er ting som jeg sparer på fordi det er følelser tilknyttet tingen. Det kan være en gave, minnebok, bilde osv. 

Inspirasjonsrot (inspirational clutter) – dette er ting som jeg sparer på fordi jeg har tenkt å lage noe med det. En rull stoff, restegarn, glasstein, en ramme som skal dekoreres, et panduro-prosjekt. Jeg kunne ramset opp nok ting til å lage julegaver 3 år frem i tid. 

“Kjekt å ha”-rot – dette er ting som jeg, eller rettere sagt vi, sparer på fordi vi skal få bruk for det en vakker dag. Den dagen kan være snart eller det kan være om 3-4 år. Dette er fullt brukende ting som kanskje også har en høy verdi. 

Etter identifiseringen så kan man bruke metoder som fungerer på den spesielle typen rot, og da skal det være lettere å kvitte seg med flere ting. De tingene som jeg før tenkte “denne MÅ jeg jo ta vare på”, etter 10 år og 2 flyttinger så må jeg kanskje ikke det lenger? 

Inspirasjon til dette innlegget er hentet fra boken “Farvel, ting” av Fumio Sasaki. Boken kan lånes på biblioteket, så slipper du rot.