Hæ? Fins det en norsk bok om minimalisme? Om et helt vanlig ektepar med mer enn ett barn som har ryddet ut halve huset? Jeg følte meg truffet rett i panna, og gikk rett til biblioteket for å låne boka. Boka er skrevet av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen og heter De beste tingene i livet er ikke ting.
Fordeler med å låne på biblioteket
Boka kan leveres tilbake igjen etter utlesing. Færre ting i hus.
Det er som en prøvekjøring: man kan kjøpe boka etterpå om man virkelig trenger å EIE den.
Men hovedpoenget med dette innlegget er at denne boka gir svar på mange spørsmål som vanlige nordmenn kan lure på når man skal kvitte seg med ting.
Liv og Yngvar hadde og sine utfordringer, og de har forklart det gjennom 3 rydde-utfordringer:
Den store mengden ting og eiendeler de har samlet gjennom årene
Den sterke trangen til å legge fra seg det man har i hendene akkurat der man er i øyeblikket, i stedet for på plassen sin.
Hvilken plass?
Dette traff meg. Nå har jo jeg allerede truffet Fumio Sasaki (i boken Farvel, ting), slik at mange av tingene mine har allerede vandret ut av huset. Men jeg koste meg igjennom hele boken, og jeg vil anbefale den til alle som har funnet sin indre motivasjon til å rydde, og ønsker å gjøre en endring hjemme, men som kanskje lurer litt på hvor man skal starte. Bloggen min er ment som en inspirasjon i samme situasjon, men denne boken tar systematisk for seg alle de forskjellige utfordringene man kan møte på i prosessen: hvordan selge ting, hva kan selges, rote-ting, vanskelige ting (med følelser tilknyttet), økonomi-ting, rom for rom, spis deg ut av skapet. Her får du alt på en plass. Mottoet til forfatterne er Mer med mindre, og det kan jeg stille meg bak.
En annen ting jeg vil trekke frem fra boka er at den er skrevet av to selvutnevnte rotekopper. Og de tenkte slik mange tenker:
“Vi trenger mer opppbevaringsplass! Vi må skaffe oss noen nye skap, skuffer og hyllesystem.”
Så neste idé: “Kanskje vi skal pusse opp? Bygge ut garasjen til ekstra stue eller kjøpe et sånt ferdigskur til hagen der vi kan lagre ting…?”
For så å diskutere: “Trenger vi større hus? Kanskje ville ting vært annerlede med mer plass?”
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjøpt inn oppbevaringsbokser før jeg har gjort en analyse av hvilket behov jeg har for oppbevaring. Jeg kjøpte systemet først og ryddet etterpå. Jeg har vel alltid endt opp med å spare på det meste av tingene, fordi jeg da hadde nye bokser å legge alt i. Jeg gjorde ingen vurdering av om jeg fortsatt trengte tingen.
Men snart innså vi at det ikke var plass vi manglet. Vi manglet absolutt ingenting. Problemet var at vi hadde så altfor mye.
Forrige innlegg handlet om at du er sjef i livet ditt, og at det er du som har jobb med å prioritere hva du skal fylle livet til. Det kan være fint og greit det, men man kan allikevel stå fast hvis man ikke vet hvordan man kan inkludere rydding på listen over ting man har tenkt å gjøre i løpet av en dag. Jeg har to teknikker som jeg bruker, og som jeg vil dele i dag.
Det kan virke banalt. Du må sette av tid.
Sett av mye tid
Da jeg startet reisen min, laget jeg en plan for to uker av gangen. I en 2-ukersperiode forpliktet jeg meg til å “bli ferdig” med et rom. Målet var klart; nå måtte jeg prioritere oppgaver som gjorde at jeg nådde målet. Jeg innså at det var veldig mye å gjøre, og i hver 2-ukersperiode satte jeg av minimum 1 helg, og 1-3 kvelder i løpet av uka for å sortere og rydde ut. Jeg prioriterte rydding fremfor barna, TV, trening, svigers, for å nevne noe. Vi kan godt kalle det skippertak, men mest av alt så er det en måte å rydde plass til rydding hvis man har MYE som skal gjøres.
Fordeler med å samle opp ryddingen i lengre økter:
Arbeidet får kontinuitet
Jeg kan fokusere på en oppgave av gangen
Når jeg ikke rydder så kan jeg fokusere på familien
Jeg blir raskere ferdig (tror jeg)
Sett av litt tid
Den andre metoden egner seg hvis man bare aldri har tid. Metoden går ut på å dele opp oppgavene i mindre små oppgaver, og at man dytter de inn på passende steder i timeplanen i løpet av en dag. Ikke regn med at du har tid til overs til å rydde, du må sette av tiden.
Når passer det å rydde?
10 minutter…
Etter at du har stått opp
Etter at du har kommet hjem
Etter at du har spist middag
Før du skal legge deg
Hva kan du gjøre på 10 minutter? Her er noen eksempler.
Ta runden i et rom, en etasje eller huset med en boks under armen. Legg alle feilplasserte ting oppi boksen. (legg deretter på plass etterpå)
Sorter papirhaugen (regninger, brev fra skolen, reklame osv)
Finn en rotete krok, skuff, skap eller lignende, og rydd ut det du ikke har bruk for
Samle sammen all søppel i huset, og ta ut i dunken eller i bilen dersom det må kjøres lenger (papp, glass, metall, elektronisk avfall)
Gå igjennom kjøleskapet og kast mat som du aldri noen gang kommer til å spise, før det vandrer ut av seg selv
Sorter ut hullete håndklær. Kan sendes til gjenvinning hos Fretex, eller klippes opp til vaskekluter.
Sett på klokka til nedtelling på 10 minutter, da har du et håndfast mål, og vet at ryddingen ikke vil dra ut i tid. Blir du hektet så kan du selvfølgelig holde på lenger. Jeg syns det er en fordel å legge ryddingen rett etter at jeg har gjort noe annet, men før jeg lander på sofaen. Dersom du avtaler med deg selv at du skal rydde “etter at du har lagt på sofaen” så skal du være veldig disiplinert om du får det til. Jeg klarer det i hvert fall ikke.
Hva om oppgaven tar mer enn 10 minutter? Rydding av en skap kan for eksempel ta mer enn 10 minutter. Men husk at du får gjort mye på 10 minutter også. Du får startet. Alt du sorterer ut i løpet av 10 minutter er du ferdig med å sortere. Det kan geleides ut av huset umiddelbart etterpå, og du ser det aldri igjen. Skapet har mindre ting, og er klar for neste 10-minutter når du har tid (les: når du har satt av tid).
Er du usikker på hvor mye du skal beholde når du rydder ut, så kan jeg anbefale å lese “Hvordan kvitte seg med rot del 1” og “del 2“, hvor prinsippet er at vi sparer på langt mer enn hva vi faktisk trenger.
Har du noen prinsipper du følger for å dytte inn rydding i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet.
Forrige uke var jeg så heldig å få komme på kurs med Ingvard Wilhelmsen, hypokonderlegen fra Bergen. Han snakket om hvordan man kan bli sjef i eget liv. Jeg vil gå rett til konklusjonen, slippe bomben, og si at det er du som er sjef i ditt liv. Alle handlinger du foretar deg er til syvende og sist dine valg. Til og med tankene dine kan du styre til en viss grad. Dvs, tanken kan dukke opp men det er du som bestemmer hva du skal gjøre med den og hvilken holdning du har til den. Er du veldig interessert i hypokonder-legen så kan du se foredraget hans her.
Grunnen til at jeg trekker han fram var fordi han sa at han snakker med mange mennesker, og mange som sier
“Jeg har ikke tid til å trene”. Selv har han 24 timer i døgnet, og setter av litt tid til trening jevnlig. Hvor mange timer i døgnet har personen som ikke har tid til å trene? 16-17 timer? Han gjør litt narr av det, men poenget hans er at alle er utdelt det samme antall timer og vi prioriterer selv hva vi vil bruke tiden på. Noen ønsker å bruke mye tid på trening og noen ønsker å bruke absolutt ingen tid på trening. Når han sa det så tenkte jeg: “Det gjelder rydding og!”
For meg så har rydding lenge vært en “når jeg har tid til over”-aktivitet, det vil si en sjelden aktivitet. Når har man egentlig tid til overs for å rydde? Ikke jeg i hvert fall. Når jeg har tid til overs så legger jeg meg rett ut på sofaen og leser litt i nettavisene. For når jeg legger meg ned så er det alltid noen som kommer og skal ha hjelp til noe, eller trenger tørk på do. Å rydde kunne jeg gjøre når jeg hadde lagt lenge nok, og fått samlet opp energi.
Sett i lys av at jeg aldri hadde tid til å overs så ble rydding også en “når jeg virkelig må”-aktivitet. Det vil si før jul, 17.mai og bursdager. Eller andre varslede besøk. Eller når jeg måtte finne noe som var bortevekk fordi det var så mye rot. Dette høres veldig negativt ut, og det var kanskje ikke så ille. Vi måtte jo ta klesvask og oppvask jevnlig, men vi kom sjelden ovenpå. Det finnes mange andre aktiviteter som jeg heller vil gjøre: gå tur med barna, hekle eller strikke, lese bok, gå på besøk, bade, for å nevne noen.
“Folk må få bestemme selv, og målet må de sette selv”, sier Ingvard Wilhelmsen.
Dersom målet er å ha et ryddig hus, så velger man de holdningene som fører en nærmere målet. Når jeg har ledig tid til overs, så kan jeg velge holdning og handling som fører meg nærmere målet mitt. Bør jeg da ta frem strikketøyet og fortsette kluteproduksjonen, eller bør jeg ta frem kluteskuffen og rydde ut alle overflødige kluter? Søkt eksempel, for det er ikke så lenge siden jeg ryddet kluteskuffen.
Ingvard Wilhelmsen. Klok fyr. Jeg opplever han som en tilnærmet fordomsfri mann, som var helt åpen for at folk var interessert i forskjellige ting. Men om et tema gjør at man har dårligere livskvalitet eller får unødvendig angst så er det og helt mulig å gjøre noe med det. Du kan ikke gjøre noe med andre holdninger, men du er sjef og kan gjøre noe med dine egne holdninger!
Tilslutt vil jeg anbefale bøkene hans: Sjef i eget liv, Kongen anbefaler og Det er ikke mer synd på deg enn på andre. (Også utgitt som triologi)
Et aspekt ved minimalismen for meg, og mange andre, er miljøaspektet. Mange ønsker å også minimalisere fotavtrykket på jorda, og ta miljøbevisste valg rundt forbruk. Det være seg for eksempel minimer bruk av plast og plastposer, bo i små hus som bruker mindre energi, unngå unødvendige innkjøp, resirkuler, kjøp økologisk, kjøp brukt og så videre.
Hvordan er miljøaspektet ved minimalismen forenelig med utrenskingen jeg holder på med i huset mitt?
Etter at vi flyttet inn i huset vi har nå, så er det ett uttrykk som har gått i familien. “Huset er fint det, men det er en meter for kort i alle ender”. Er det egentlig det? Huset har mer enn nok soverom til oss og barna trenger heller ikke å dele soverom. Huset vårt går heller ikke inn under definisjonen “Tiny house”, som har en uoffisiell grense på 1000 kvadratfot = ca 93 kvadratmeter. Huset føltes likevel for trangt, fordi det var ting overalt og det var ikke plass til alt. Vi hadde for mange ting, og skal vi fortsette å bo i et hus med denne størrelsen så må vi ha ut ting.
Unngå unødvendige innkjøp
Når jeg kaster ut ting av huset, som tidligere har kostet meg mye eller lite penger, så har det en forebyggende effekt. Jeg skal i hvert fall ikke være så dum igjen at jeg kjøper noe som jeg ikke er sikker på at jeg har behov for. Og i hvert fall ikke ting som jeg tror jeg kan bruke en gang i fremtiden, men jeg slår til nå fordi det er salg. Jeg ser nå hvor mange tusen kroner som forsvinner ut av huset igjen, på ene eller andre måten.
Helt nødvendig å renske ut
Med de to perspektivene i bakhodet så er det helt nødvendig for meg å renske ut, for å videre kunne bo i ett “akkurat passe stort” hus, og ha et bevisst forhold til eget forbruk. Hvordan utrenskingen foregår kan og ha et miljøperspektiv dersom man sorterer det som skal ut i forskjellige grupper: gi vekk, selg, doner, resirkuler og kast. Dette er rekkefølgen jeg har prøvd å jobbe meg igjennom.
Gi vekk
Jeg gir vekk til venner og familie. Jeg har en svoger som nylig har flytta på hybel, og han har fått litt ting som han ga uttrykk for at han trengte. Jeg har bytta noen ting, slik at jeg sitter igjen med noe jeg trenger og gir vekk noe jeg ikke trenger lenger. Jeg er og i forhandlinger om en evig “leie-avtale” på et møbel svigermor ønsker seg. Dersom hun får møbelet så vil jeg ha fortrinnsrett på å få det tilbake dersom hun ikke lenger har behov for den.
Gitt vekk: bøttehatt! Stor verdi for meg, og jeg ønsket derfor å gi vekk til en person som ville sette stor pris på den.
Selg
Mange av tingene som jeg selv mener har en verdi (og det er vel egentlig de fleste tingene men jeg må begrense meg litt) legger jeg ut på salgsgrupper på Facebook og/eller Finn. På Facebook er det lett å holde oversikt over en budrunde dersom det er flere interesserte. Mange ganger dropper jeg budrunde fordi jeg vil gjerne ha en effektiv og rask handel. Fordelen med Finn er at interesserte får e-post dersom de har lagret søk med akkurat den kategorien som jeg poster i. Personer som er spesielt interessert har gjerne automatiske søk. Det er og lettere for potensielle kjøpere å finne gjenstander man søker på selv om det er lenge siden annonsen er laget.
Salg av ting gir og en a-ha-opplevelse når det gjelder tingens verdi. Jeg tenker: denne må være verdt minst 100 kr. Ingen bud. Etter tre uker: ingen bud. Hva er egentlig verdien til denne tingen da? Og om det er en ting jeg ikke trenger selv lenger, familie og venner vil ikke ha den, og jeg får ikke en skarve hundrings for den på Facebook engang, så bør jeg kanskje gå videre til neste punkt på listen.
Solgt: ull er veldig populært blant småbarnsforeldre.
Doner
Det er mange aktører i markedet som tar imot hele, fungerende gjenstander og klær. Jeg har jobbet frivillig med loppemarked alle årene jeg bodde i Bergen, og det er utrolig hvor mye drit folk tenker at man skal selge på et loppemarked. Og da mener jeg bleiebøtte med brukte bleier i, ødelagte gjenstander, skitne kosebamser, potteskjulere med skår i osv. Jeg mener at dersom du skal være så god at du gir bort en ting du ikke lenger har bruk for i ditt hus, slik at en organisasjon som et korps, kirken, Lions osv skal kunne tjene penger til driften sin, så bør det i hvert fall være gjenstander som har en verdi. Det er ikke effektivt for loppemarkedet å lete etter den ene kjøperen som var ute etter ødelagt porselen som skal brukes til et kunstprosjekt, eller den personen som går på loppis for å finne hullete klær som skal syes om. Vanlige folk er ikke kjempeglade for å kjøpe seg mer arbeid.
Jeg bruker Fretex-dunkene til å levere inn klær. De tar og imot ødelagte klær som går til resirkulering. Jeg leverer også inn bruktgjenstander til loppemarked og Fretex.
Doneres: Har prøvd å selge, men ser at salgsgruppene har mer enn nok presskanner. Mulig jeg satte for høy pris i forhold til etterspørselen. Halv pris av full pris kan være en rettesnor, men dersom det er mange selgere i markedet kan det være behov for å gå lavere ned. Denne doneres.
Resirkuler
Hjemme hos oss kan vi resirkulere papp og glass/metall. I januar 2019 kan vi og resirkulere mykplast. Om vi kjører ca 20 minutter så kan vi levere inn hardplast, mykplast, trevirke, metallskrap, elektrisk avfall og vi kan donere til gjenbrukskroken hvor alle kan levere og hente gratis. Mange gjenvinningsstasjoner har gode ordninger slik at ikke alt trenger å gå i restavfallet. Elektrisk avfall kan vi selvfølgelig og levere på elektrobutikkene i nærområdet. Da jeg leverte søppel sist var jeg åpen om at jeg ikke hadde levert så mye søppel tidligere. Vi gikk da grovt igjennom hva slags gjenstander jeg hadde med, og på hvilken stasjon jeg skulle levere det. Ikke alt kan resirkuleres, og der ble det skilt mellom brennbart restavfall og ubrennbart restavfall. Søk opp din nærmeste stasjon på nettet før du reiser, så ser du hva de kan ta imot av ting.
Resirkuler: Lite søtt kort som fulgte med et smykke jeg kjøpte for ett år siden. Jeg tok bilde av kortet, og la det deretter i papiravfallet. Bildet har jeg til skyen krasjer.
Kast
Ja, jeg har kastet mye. Og det er mye som må kastes om jeg skal komme i mål. Venner og familie er ikke interessert, det har ingen verdi på bruktmarkedet, jeg ville ikke solgt det på et loppemarked og det kan ikke resirkuleres. (Eksempel: inntørket plastilina-deig). Jeg kan ikke sitte å ruge på det hjemme heller, og da må det kastes. Jeg holder målet mitt i fokus, og jeg har innsett at jeg må kaste mye nå for at jeg skal kunne kaste mindre i fremtiden.
Kast: Denne har jeg prøvd å GI VEKK på Facebook. Når ikke det fungerer en gang, så er det virkelig ikke noe å gi vekk til Fretex eller loppemarked. Hvordan skal de klare å selge noe jeg ikke klarer å gi bort?
Minimering tar tid
Jeg minimerer ved å bruke alle kategoriene. Da tar det lang tid, fordi jeg annonserer på Facebook, tar mye bilder av tingene, bruker tid på å møte kjøpere osv. Dersom jeg hadde vært en mer utålmodig minimalist så måtte jeg kastet ut mye mer og raskere for å bli ferdig med det. Metoden min gjør at vi lever litt “midt i det” nå. Det er ikke helt ryddig her, men heller ikke så rotete som det var før. Gjesterommet er blitt “salgslageret”, og alt som er bestemt skal ut av huset holder til på gjesterommet. Når jeg bruker litt lenger tid på minimeringen så føler jeg at jeg er tryggere på valgene jeg tar. Min mann har sine områder som han minimerer og han bruker og tid til å vurdere og tenke over hvilke gjenstander som skal ut, og hva han skal gjøre det de. Det er en fordel at vi er like på det området.
Konklusjon: det er fint å legge til rette for gjenbruk av ting, men det er og lov å kaste ting med tanke på et langsiktig miljøperspektiv.
Dette innlegget er spesielt tilrettelagt for småbarnsforeldre, som skal holde styr på mengden klær i garderoben på SFO eller i barnehagen.
Barnehagene har ofte system for å informere foreldre om mangel i garderoben. Hos oss får vi en standardlapp i hylla som er krysset av med hva som mangler, for eksempel
Truser X
Bukser X
Genser X
Sokker X
Strømpebukse X
En dag forrige uke da jeg hentet i barnehagen så gikk minstejenta uten sokker på føttene.
– Jeg fant ingen sokkepar, sa den ansatte.
– Merkelig, jeg leverte jo masse klær forrige uke, sa jeg. Joda, jeg fant masse klær. Truser, bukser, gensere, t-skjorter, kjoler. Ingen sokker. I hylla fant jeg en singel sokk. I boksen fant jeg en annen singel sokk. Det fikk duge på vei hjem.
Etter 5+2 år i barnehageforeldre-bransjen, og etter 6 måneder med rydding og systematisering hjemme så følte jeg det var på tide å gjøre noe med dette problemet.
Problem 1: minstejenta går av og til går tom for klær i garderoben sin. Konsekvensen er at de ansatte må bruke tid på å lete og hun må tilslutt låne av andre. (Hvordan kan jeg vite hvor de klærne kommer fra? Har nok med å holde styr på våre egne).
Forrige uke skrev jeg om øvelsen jeg gjorde med å minimere eldstejentas garderobe. Da jeg var ferdig hos henne begynte jeg på minstejentas. Det var i denne prosessen jeg funderte på hva jeg skulle gjøre med barnehagen. Hvordan kunne jeg lage et idiotsikkert system som gjorde at vi hadde kontroll på kleslageret i barnehagen?
Løsning: Fast garderobe!
Klærne som ligger i garderoben skal helst ikke bli brukt. Det er ekstrasett og tas frem i nødstilfeller dersom man har uhell med tiss, bæsj, såpevann, drikkevann eller sølevann. Utseendet på klærne er ikke viktig, og i hvert fall ikke at det er “et nytt antrekk daglig”. Løsningen her er å ha for eksempel 4 skift liggende i barnehagen fast. Dersom et skift kommer hjem, så vasker jeg det, tørker det, og tar det tilbake igjen så fort som mulig. Med gjennomstrømmingen i vaskemaskinen vår nå så vil det si 1-2 dager etterpå. Barnehageklærne prioriteres igjennom.
Problem 2: minstejenta har mange klær. Det er ikke godt å si hvilke klær som skal tilbake til barnehagen når det vaskes sammen med alt det andre. Konsekvensen er at vi ikke klarer å holde oversikten.
For at både jeg og mannen skal vite hvilke klær som “tilhører” i barnehagen så bør klærne merkes på en måte. Litt drastisk å kjøpe inn merkelapper hvor det står “barnehage” på. Vi prøver jo å minimere antall eiendeler i huset. Jeg kan bruke tusj på merkelappene og skrive på en B, men da må vi likevel sjekke hver merkelapp dersom vi er usikre på tilhørigheten til et plagg. Løsningen lå i klærne hun eier fra før.
Løsning: Fargekode!
Barnehageskiftene
Minstejenta hadde ca 4 skift med lilla klær og litt flere sokker, både ull og bomull. Her er systemet (med teskje):
Minstejenta skifter til lilla i barnehagen, av en eller annen grunn
Klærne kommer hjem
Lilla klær prioriteres i vask, tørk og brett
Brettede lilla klær legges rett i barnehagesekken, og sendes tilbake til barnehagen
Slik vet jeg alltid hvor mye klær jeg skal sende med til barnehagen (noe jeg ikke har hatt full kontroll på før). Systemet er i testfase for oss, vi er veldig motiverte og tror at dette kan løse frustrasjonen vår etter 5+2 år. Bedre sent enn aldri!
