Hvordan kvitte seg med rot – hovedprinsipp del 1

Jeg innså i sommer at jeg har vært “for snill” med meg selv. Jeg har latt meg selv beholde alt for mange ting, så lenge jeg kunne finne en plass til tingen. Jeg trodde jeg hadde en plass til alt, men det endte da med at andre nyttige ting som kom inn i huset ikke hadde en passende plass. All plassen var allerede tatt, og noen ting hadde jeg spart på i over 10 år. 

Jeg skrev i forrige innlegg her om hvor rotet kommer fra. I dette innlegget vil jeg ta for meg forskjellige årsaker til hvorfor vi beholder rotet, og jeg vil gå igjennom hvordan jeg har håndtert emosjonelt rot. 

Hovedproblemet er at man overtaler seg selv til å beholde rotet, og man kommer ikke frem til en forståelse om at tingen er rot.

Her er noen årsaker til å beholde rot som er kjekt-å-ha: 

  • Jeg har brukt mye penger på denne tingen, den må jeg beholde. 
  • Jeg tror jeg vil få bruk for denne igjen
  • Hvis jeg kaster denne, så må jeg kjøpe en ny
  • Hvis jeg kaster denne og trenger en ny, så har jeg ikke råd til en ny

Her er noen årsaker til å beholde emosjonelt rot: 

  • Jeg fikk denne i gave av en nær person, og jeg kan ikke kaste den
  • Jeg har minner tilknyttet tingen
  • Jeg har minner tilknyttet personen som ga meg tingen
  • Jeg har alltid spart på denne tingen

Her er noen årsaker til å beholde inspirasjonsrot:

  • Jeg har brukt mye penger på tingen
  • Jeg har planer om å få bruk for den
  • Jeg liker å lage ting, og skal bruke denne til å gjøre noe jeg liker

Dette er hindringene mange møter på, og man spør seg selv: Trenger jeg denne tingen? Hvis man da presenterer en av årsakene over til hvorfor man trenger tingen så er det veldig lett å beholde tingen videre. Tingen er med videre i den store konkurransen “vil du bli millionær”, men det er du som vinner. Premien er en million ting. 

Emosjonelt rot

Dette er den kategorien som tar lengst tid for meg å forsere, fordi det er mange følelser og tanker som skal håndteres. Her er minnebøker, bilder, souvenirer osv. Er det en sannhet at minnet er knyttet til tingen? Minnene er inni meg, tankene og i hjertet. Jeg må overtale meg selv til at personen jeg minnes ikke er redusert til en ting. Tankene om personen sitter i hodet. Jeg kan ta bilde av tingen, og hver gang jeg blar i bildene mine vil jeg kunne tenke på personen. 

Jeg fant noen skikkelig gamle bilder, tatt med film som ble fremkalt. Det var dårlig lysforhold, og situasjonen var stort sett uforståelig for alle andre enn meg. Jeg fikk tips av pappa om at jeg kunne ta bilde av bildet og sende til personen som var avbildet. Da kunne jeg dele gleden ved bildet, og bildet ville være digitalt så jeg kunne finne det igjen senere om jeg ønsket å se på det på nytt. Nå er ikke jeg en person som bruker masse tid på å se på gamle bilder. Jeg har virkelig andre ting å gjøre. Og jeg tviler på at de fleste av de jeg kjenner med små barn, fulltidsjobb og hobbyer ved siden av, sitter og blar i gamle bilder hver uke. Livene går videre for de fleste, og man trenger ikke å grave seg ned i fortiden. 

Dersom man velger å spare på noe emosjonelt rot, så er det viktig å tenke igjennom hvorfor. Er dette en ting som man skal overlate til neste generasjon? Vil neste generasjon ha denne tingen, eller vil de forstå hva det er? Alt man sparer på vil på et tidspunkt overlates til andre å håndtere. Hvis man velger å ta vare på en ting fordi andre generasjoner skal få den, så bør man være sikker på at andre virkelig ønsker å ta den videre. Jeg har spart på brudekjolen min, fordi jeg syns den er fin og fordi jeg har tenkt at en av jentene kanskje vil like å bruke den. Om 20 år. Hva er oddsen? Det hender at noen ønsker å bruke familiebrudekjolen, men jeg tenker og at barna har rett på å få bestemme helt selv. Jeg vil ikke pålegge dem et ønske om å bruke min kjole, for da setter jeg dem i et dilemma. “Gå med en kjole som ikke er drømmekjolen eller skuffe mamma som har spart på sin kjole i over 20 år”. Så for rotets skyld er det bedre å la brudekjolen få et nytt liv et annet sted, og heller hjelpe dem med å finne deres favorittkjole når den tid kommer. 

Spørsmålene jeg har stilt meg selv er: 

Kan jeg ta et bilde av tingen, for å spare minnet?

Har tingen en nytte?

Hvor lenge har jeg tenkt å spare på tingen?

Det siste spørsmålet er og essensielt, og det er fordi tanken er at alle tingene har en midlertidig plass i hjemmet. Det er ikke selvsagt at for det om en ting er kommet innenfor husets fire vegger så skal den spares på til den eller jeg dør. Spørsmålet er særlig relevant for julekort og bursdagskort, men og for andre ting som lagres bakerst i skapet og som ikke har en naturlig plass i hjemmet ,eller ting som flyter rundt som for eksempel små lapper som barna har skrevet. 

Neste innlegg tar for seg strategier for inspirasjonsrot og Kjekt-å-ha-rot.

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg