Dette innlegget er spesielt tilrettelagt for småbarnsforeldre, som skal holde styr på mengden klær i garderoben på SFO eller i barnehagen.
Barnehagene har ofte system for å informere foreldre om mangel i garderoben. Hos oss får vi en standardlapp i hylla som er krysset av med hva som mangler, for eksempel
Truser X
Bukser X
Genser X
Sokker X
Strømpebukse X
En dag forrige uke da jeg hentet i barnehagen så gikk minstejenta uten sokker på føttene.
– Jeg fant ingen sokkepar, sa den ansatte.
– Merkelig, jeg leverte jo masse klær forrige uke, sa jeg. Joda, jeg fant masse klær. Truser, bukser, gensere, t-skjorter, kjoler. Ingen sokker. I hylla fant jeg en singel sokk. I boksen fant jeg en annen singel sokk. Det fikk duge på vei hjem.
Etter 5+2 år i barnehageforeldre-bransjen, og etter 6 måneder med rydding og systematisering hjemme så følte jeg det var på tide å gjøre noe med dette problemet.
Problem 1: minstejenta går av og til går tom for klær i garderoben sin. Konsekvensen er at de ansatte må bruke tid på å lete og hun må tilslutt låne av andre. (Hvordan kan jeg vite hvor de klærne kommer fra? Har nok med å holde styr på våre egne).
Forrige uke skrev jeg om øvelsen jeg gjorde med å minimere eldstejentas garderobe. Da jeg var ferdig hos henne begynte jeg på minstejentas. Det var i denne prosessen jeg funderte på hva jeg skulle gjøre med barnehagen. Hvordan kunne jeg lage et idiotsikkert system som gjorde at vi hadde kontroll på kleslageret i barnehagen?
Løsning: Fast garderobe!
Klærne som ligger i garderoben skal helst ikke bli brukt. Det er ekstrasett og tas frem i nødstilfeller dersom man har uhell med tiss, bæsj, såpevann, drikkevann eller sølevann. Utseendet på klærne er ikke viktig, og i hvert fall ikke at det er “et nytt antrekk daglig”. Løsningen her er å ha for eksempel 4 skift liggende i barnehagen fast. Dersom et skift kommer hjem, så vasker jeg det, tørker det, og tar det tilbake igjen så fort som mulig. Med gjennomstrømmingen i vaskemaskinen vår nå så vil det si 1-2 dager etterpå. Barnehageklærne prioriteres igjennom.
Problem 2: minstejenta har mange klær. Det er ikke godt å si hvilke klær som skal tilbake til barnehagen når det vaskes sammen med alt det andre. Konsekvensen er at vi ikke klarer å holde oversikten.
For at både jeg og mannen skal vite hvilke klær som “tilhører” i barnehagen så bør klærne merkes på en måte. Litt drastisk å kjøpe inn merkelapper hvor det står “barnehage” på. Vi prøver jo å minimere antall eiendeler i huset. Jeg kan bruke tusj på merkelappene og skrive på en B, men da må vi likevel sjekke hver merkelapp dersom vi er usikre på tilhørigheten til et plagg. Løsningen lå i klærne hun eier fra før.
Løsning: Fargekode!
Barnehageskiftene
Minstejenta hadde ca 4 skift med lilla klær og litt flere sokker, både ull og bomull. Her er systemet (med teskje):
Minstejenta skifter til lilla i barnehagen, av en eller annen grunn
Klærne kommer hjem
Lilla klær prioriteres i vask, tørk og brett
Brettede lilla klær legges rett i barnehagesekken, og sendes tilbake til barnehagen
Slik vet jeg alltid hvor mye klær jeg skal sende med til barnehagen (noe jeg ikke har hatt full kontroll på før). Systemet er i testfase for oss, vi er veldig motiverte og tror at dette kan løse frustrasjonen vår etter 5+2 år. Bedre sent enn aldri!
Jeg har allerede hatt to runder i garderobeskapet mitt siste året. Første gang fikk jeg ikke ut så masse. Andre gang ble det mer levelig, men det er fortsatt ganske trykket. Nå finner jeg i det minste klær å ha på meg, fordi jeg har ryddet bort en del som er helt uaktuelt å gå med. Men hvordan skal jeg klare å komme meg ned på et “minimalistisk” nivå?
Øvelse gjør mester. Jeg trenger mer øvelse!
Eldste datteren min holder på å vokse ut av en klesstørrelse nå. De to siste gangene hun har byttet klesstørrelse så har jeg handlet klær i store søppelsekker på salgsgrupper på Facebook. Datteren min har vært superfornøyd og i himmelen. Det har vært julaften og bursdag på en dag. Men hvor mange søppelsekker med klær trenger man egentlig?
Mål: Minimere antall klær til forbruk som varer ca 1 uke
Prosess: Involvere eier av klærne, slik at alle klærne som blir igjen i skapet er ønsket og vil bli brukt
Og slik gikk det:
Vi laget en liste med hvor mange av hvert plagg som skulle få bli igjen i skapet. Listen tok utgangspunkt i hva slags type plagg hun bruker til vanlig, og vi endte opp med 3 tights, 3 skjørt, 3 bukser, 7 truser, 5 t-skjorter, 3 tynne gensere, 3 tykke gensere, 3 kjoler, 2 shorts, 2 innejakker, og alle sokkene som passer på foten. (Sokker er forbruksvare). Ull og andre spesialplagg kom i tillegg.
Vi har 4 kleskurver tilgjengelig for sortering.
Første kurven fra garderobeskapet tømmes over i en kleskurv. Kleseieren velger ut hvilke 3 kjoler og 3 skjørt som skal tilbake i garderobeskapet. Resten går i “overskuddshaugen”. Magefølelsen brukes aktivt for å få til en effektiv prosess.
Samme prosedyre med de andre kurvene til vi er igjennom hele skapet.
Overskuddshaugen tas med ut av rommet for etter-sortering.
God plass!
3 kleskurver med overskuddsklær
På dag 2 sorterte jeg overskuddsklærne i følgende sortering:
Klær jeg vil spare til minstejenta (1,5 pose)
Klær som er for store for eldstejenta i dag, og som hun kan bruke senere (1 pose)
Klær som har småhull og flekker som ikke har gått vekk i vanlig vask. Disse sendes til Fretex for resirkulering. (2 store poser)
Klær som er i god stand, men som “bare” er overskudd. Disse legges ut på salgsgruppe på Facebook. (2 poser)
Klær som eieren har second thought på, og som vi har beholdt i en liten boks. Den kaller vi Tenkeboksen.
Til sammen 4 poser som skal ut av huset ganske kjapt.
Til slutt
Vi er ikke helt ferdig med eldstejentas klær. Vi skulle gå igjennom klærne på SFO i helga, men de kom seg ikke hjem. Vi har heller ikke vært igjennom kostyme- og penkjoleseksjonen, så den får blir et annet kapittel. Målet var en hverdagsgarderobe som varer til ca en uke, og det målet har vi nådd på to dager.
Minimalisering tar tid. Vi tenker og vurderer. Her har vi brukt 2 dager på å rydde på en liten del av et soverom. Det høres ikke veldig effektivt ut, men gevinsten er enorm. Det blir mindre klær å vaske, fordi det er mindre klær i omløp. Det er lettere å finne klær eieren liker, og hun trenger ikke å lete gjennom klær hun ikke passer ordentlig før neste år. Dette er en metode jeg vil fortsette å bruke på den andre datteren min sin garderobe, og tilslutt kanskje jeg klarer å gjennomføre det hos meg selv. Øvelse gjør mester.
Nå har jeg delt prosessen min frem til færre ting i husstanden, som dermed ga et mer ryddig hjem. Men herregud, med to barn og en mann i full sving. Det er ikke til å unngå at ting flytter rundt på seg og tingene finner ikke alltid plassen sin på første transportetappe. Her kommer mine beste tips som gjør at ryddingen går unna.
Unngå Ineffektiv rydding
Med ineffektiv rydding mener jeg rydding som tar mer tid enn nødvendig. For eksempel finner man nye ting som må ryddes hele tiden mens man er på vei til et sted med den første tingen man fant. I tillegg blir det mye frem og tilbake mellom rommene eller mellom etasjene. Her har jeg to triks jeg bruker:
1. Når du har plukka opp en ting: hold fast på den til du har funnet plassen.
Det innebærer noen ganger at jeg holder fast på tre ting, fordi jeg gikk forbi noe som jeg ikke kunne la ligge, på vei til et annet sted. Men jeg legger ikke fra meg noe før tiden, for da blir det bare en ekstra ting å rydde på nytt etterpå. Har jeg først begynt å bruke tid på en ting så må jeg tvinge meg selv til å fullføre. Denne metoden har jeg ikke automatisert enda, men jeg er i en innkjøringsfase hvor jeg jobber hardt og sier til meg selv “HOLD FAST PÅ DENNE TINGEN” (inni hodet mitt). Målet er at det skal bli en vane som går automatisk for alle ting jeg plukker opp.
2. Sett frem en kurv til ting som skal til et annet rom (hvis du rydder et bestemt rom) eller en annen etasje.
Da slipper jeg å løpe opp og ned hele tiden, men kan konsentrere meg om et rom eller en etasje. Kurven tømmer jeg så fort som mulig etterpå og legger på plass i riktig etasje. Dette er en juksevariant av Tips #1, men det fins vel ingen regel uten unntak.
3 Lag en plan for ryddingen på forhånd (skriv det ned, eller tenk igjennom)
Hva er målet med ryddingen?
Hvor lenge skal du holde på?
Hvilket område skal du ta deg av?
Er det flere områder du skal jobbe med?
Hvor lenge skal du jobbe i hvert område?
Her er det viktig å være realistisk med tanke på tidsbruk og målsetting. Når du vet hva du holder på med og hvorfor du gjør det, så er det lettere å utføre effektiv rydding. En plan kan lages for en kort periode som 30-60 minutter, eller et kan være en plan som gjelder for en lengre perioden, for eksempel 1-3 måneder. Den ene planen utelukker ikke den andre.
Når du vet hva målet ditt er så kan du gi deg selv ros når du er ferdig. Dersom du ikke har noe mål med ryddingen så er det ikke sikkert du blir fornøyd. For innse det, huset blir ikke interiørmagasin-materiale etter en kveld. Feir de små seirene og gi deg selv klapp på skulderen etter hvert som du blir ferdig.
Gjør rydding til en lek
Når man holder på med noe gøy så går man inn i en flytsone hvor klokka går, og man glemmer helt at det er “kjedelig rydding” man holder på med.
4. Sett musikk på øret, og dans igjennom oppgavene.
Jeg syns det er mye gøyere å rydde når jeg kan være sangstjerne samtidig.
5. Lag en liste og sjekk av punktene underveis når du er ferdig.
Det finnes mange, mange måter å lage ei liste på, og kanskje det er greit å variere dersom man trenger noe nytt for å booste motivasjonen. Jeg vil beskrive en type liste her som jeg liker godt.
“5 på Topp”. Jeg skriver opp 5 oppgaver som er prioritert den dagen. Hver dag gjør jeg nye 5 oppgaver, og da har jeg opplevd at jeg etter hvert går tom for oppgaver. Det kommer riktignok nye oppgaver, men jeg får gjort ting som ikke alltid er prioritert men som har lagt på samvittigheten og ruga.
6. Re opp senga på morgenen.
Da har du en oppgave du kan krysse av på inni hodet ditt tidlig på morgenen. Start dagen med suksess!
Innhent ekspertise
7. Ring en venn
Det er mye lettere å rydde borte hos andre enn hjemme hos en selv, det syns ihertfall jeg. Har du en venninne som er veldig glad i å rydde, og spesielt hos andre? Da er det lov å spør om man kan få litt hjelp, for eksempel i bytte mot barnevakt, middag, grønnsaker fra hagen, en tur ut eller lignende. I fjor hadde jeg flere ganger besøk av ei venninne som hjalp meg med klesvasken, som var bokstavelig talt et tårn. Ungene forsvant i haugen. På den tiden hadde jeg dessverre ikke vett til å holde det ajour etter at hun var reist, men det var godt der og da når hun hjalp oss.
Mammaer og svigermødre og pappaer og svigerfedre kan og være god hjelp. Min svigermor er en racer på ommøblering for eksempel. Mamma hjelper gjerne til med rydding og vasking, når hun ser at jeg har etterslep. Og bor mor eller far et stykke unna så hjelper det kanskje med en pep-talk på telefon. “Hvordan får jeg has på grillen? Den ser ikke ut”.
Det var mine beste ryddetips som hjelper meg i hverdagen. Prøv gjerne ut tipsene, men for et langvarig resultat anbefaler jeg at hver ting har sin plass (og du vet om alle plassene). Jeg anbefaler og et moderat til lite lager av ting, slik at boligen ikke er overvelda. Noen ganger er det rett og slett ikke plass til å få det ryddig på daglig baiss fordi det er for mange ting som flyter.
Nå har jeg blogget i noen uker om det utrolig spennende temaet “rydding”, og jeg har fått respons over hele linja. Lunsjpausen på jobb, kommentarer fra venner, kommentarer på bloggen og Facebook, og ikke minst lesetall. Dette virker å være noe som folk er nysgjerrige på, og noe som mange ønsker mer inspirasjon på. Om jeg kan inspirere noen så “Ja takk”, det gjør jeg gjerne.
Alle har sin prosess og sin reise. Jeg har ingen universell fasit hos meg.
Jeg har en del temaer innabords som jeg kan tenke meg å skrive om, blant annet praktiske, konkrete tips og mer abstrakte utgreiinger rundt temaet. Dersom det er et spesielt tema du ønsker inspirasjon på, eller du har noen spørsmål til hvordan jeg har ordna ting hjemme, så del det gjerne med meg. Du kan kommentere på bloggen (også anonymt), kommentere på Facebook Livet på Toppen eller sende en privat melding på Facebook-siden Livet på Toppen.
Alle innleggene mine deles på facebooksiden til bloggen, så følger du siden så kan du bestille varsel for hver gang det dukker opp et nytt innlegg. Dersom du er en av de som sjekker inn på bloggen min hver dag (Hei, mamma) så kan du spare tid på å like facebooksiden min. Og tiden må vi minimalister passe på. Den vil vi helst bruke til det som virkelig betyr noe.
Jeg har ryddet i mange år. Ryddet, ryddet og ryddet. Jeg har stoppet å rydde en stund, og det har hopet seg opp. Jeg har ryddet igjen. Jeg har kjøpt passende oppbevaringsesker, systematisert, alfabetisert, katalogisert. Ok, jeg har kanskje ikke alfabetisert. Poenget er at jeg har i alle år prøvd å finne et system. Hvorfor gikk det ikke?
Jeg hadde for mange ting!
Noen vil si at jeg hadde for lite plass. Tja. Vi har alltid hatt plass til en seng til hver. VI har kjøkken, stue, dusj og en do å gå på. Hvorfor holder ikke det? Fordi vi er samlere. Vi lagrer ting i tilfelle vi får bruk for det. Vi samler på ting fordi vi ikke har samvittighet til å kaste. Tingen kostet mye penger å kjøpe, eller tingen var en gave fra et kjært familiemedlem.
Vi hadde kommet hjem fra to uker ferie, og jeg var tent som et lys. Nå skulle det sorteres. Jeg visste at jeg måtte ta tøffere valg som gjaldt tingene jeg hadde spart på i alle år, og jeg måtte gjøre hardere prioriteringer. Jeg måtte dra linja et annet sted enn jeg hadde gjort tidligere. Tidligere var jeg fornøyd bare jeg fant plass til alt, men nå var min nye kunnskap at tingene som får plass i skuffer og skap også tar plass fra nødvendige ting. Rot som er organisert er fortsatt rot. Jeg måtte renske dypere!
Eksempel #1 : Minnebøker
Jeg har en boks med minnebøker som står i hylla. Jeg leser sjelden i minnebøkene, men av og til tar jeg en titt. Dersom jeg sorterer ut minnebøkene så vil plassen i hylla kunne brukes til noe annet. Bøker jeg ønsker å lese i, bilde av barna, tom plass som gir følelse av mer plass. Dersom jeg kaster ut minnebøkene så har jeg altså mer plass til andre ting som er nyttige eller som gir glede i dag. Eller jeg får mer plass tilgjengelig. Jeg har kommet frem til at jeg må stille de rette spørsmålene i vurderingen.
Beholde-spørsmål Kommer jeg til å angre dersom jeg kaster de? Ja, tenk om jeg har lyst til å lese de igjen om 1 år igjen. Gir bøkene meg glede i dag? Ja, når jeg leser de så får jeg gode minner.
Kaste-spørsmål Har jeg fortsatt minnene selv om jeg kaster tingen? Ja, noen ting vil jeg aaaaldri glemme.
Vil jeg klare meg fint uten tingen? Ja, jeg er ikke avhengig av tingen i det daglige.
Vil jeg klare meg fint dersom jeg glemmer minnet? Ja, det vil jeg jo også, for så vidt. Det hender jeg oppdager minner jeg hadde glemt, men jeg har vært lykkelig uvitende om det. Og vi kan vel ikke gå å bære på alle minner og alle tanker hele livet. Det er naturlig at noen tanker forsvinner lenger bak.
Er denne tingen relevant for meg i dag? Noen ting som holder på følelser kan bety veldig mye, men effekten av en ting kan også avta. Man kan ende opp med å spare på tingen, fordi den har gitt så mye glede opp igjennom. Her kan det være lurt å gjøre en vurdering av om tingen er relevant i dag.
Fumio Sasaki skriver i boken sin Farvel, ting at vi kan bli flinkere på å la ting gå videre når den har gjort sin nytte. Selv om en ting har kommet inn i huset, så er ikke det en permanent oppholdstillatelse. Det er lov å gi slipp på ting, selv om det er en gave, en dyr ting, en ting som fortsatt kan brukes osv. Når jeg stiller spørsmålene til meg selv, så vinkler jeg dem slik at jeg kan forsvare å kaste ut tingen. Jeg innarbeidet en lavere terskel for å kaste ut enn å spare på.
Eksempel #2: Minimaliser oppbevaringsløsningene
Han Fumio er nå en artig fyr. Han er også helhjertet japansk minimalist som eier omtrent ingenting og støvsuger leiligheten sin hver dag. En annen ting han skrev i boka si er at dersom man gir vekk oppbevaringsløsningene så vil tingene også forsvinne ut av huset etter hvert når de ikke har et sted å være. Jeg testet denne teorien med en kommode vi har hatt stående nede i en kombinert gang/TV-krok. Kommoden var av type Ikea Malm med 4 skuffer, et stort drog av et møbel.
Grunnen til at jeg ville minimalisere kommoden var fordi den dro til seg veldig mye rot på toppen. Det er jo typisk at man setter fra seg ting på et sted som er flatt, har litt plass (for eksempel til en tom kopp eller lignende) og som er høyt nok til at ungene ikke får tak i det så lett. Ikke for å henge ut noen, men det var en tendens til å være permanent verktøyoppbevaring i tillegg.
Først gikk jeg gjennom hele kommoden og så om noen ting kunne ha naturlig plass et annet sted i huset. Jeg laget en bade-skuff i garderoben vår på soverommet og jeg laget en fritidseske i garderobeskapet i TV-kroken. Noen ting skulle ut av huset. Noen ting måtte jeg tenke litt på. Jeg la ut kommoden på Facebook, og en mann kom og hentet den. De resterende tingene som var oppi den la jeg over i en plastboks.
Foreløpig resultat av testen er at vi har fått mye bedre plass i gangen/TV-kroken. Der kommoden stod er det blitt en boltreplass. Vi har et “paradis-teppe” på gulvet, ungene stuper kråke, vi hadde plass til å slå på pinjata da eldstemann hadde bursdagsfeiring, og det virker generelt sett mer romslig i rommet. Foreløpig status for tingene som var oppi er at de er lagt opp på gjesterommet (roterommet), og planen er å gå igjennom boksen for å finne en plass til hver av de resterende tingene. Testen er derfor ikke helt ferdig, men jeg er fornøyd med det foreløpige resultatet.
Status idag
Dette var to eksempler på hvordan jeg har jobbet i august. Jeg har sortert ut mange flere ting som jeg tidligere har tviholdt på i “minne-kategorien”. Jeg har solgt ting som er nyttige, men som ikke lenger er nyttig for oss. Og det føles godt. Jeg kan henvise til innlegget “Fordeler med minimalisme” som sier en del om hvilken erfaring vi har. Her kommer en kortvariant:
Jeg skrev sist om Begynnelsen, del 1 på reisen min.
Status juli 2018
Mamma hadde nettopp vært på besøk. Hun reiste 2.juli. Da hadde hun passet barnebarna sine noen dager alene, og i ledige stunder hadde hun rydda og vaska litt rundt i huset (for en mamma jeg har!). Kjøkkenet så tålig greit ut og badet nede hadde ikke sett så bra ut siden mars, da vi hadde vaskehjelp.
Jeg hadde en overbelastning i hofteleddsbøyen som ga en irritasjon i senefestet. Smertene ble større når jeg satt eller lå lenge, og så skulle bevege på meg igjen. Jeg fant ut at de dagene jeg brukte ettermiddagen på å rydde så hadde jeg mindre smerter enn hvis jeg datt sammen på sofaen. Jeg burde trene, men gjorde det ikke så mye som jeg skulle, dels på grunn av smerter på kvelden og unger som krevde oppmerksomhet.
Så kort fortalt status i juli: Det så tålig greit ut i huset etter 3 måneders rydding og mamma på besøk, og jeg hadde fysisk godt av å bevege meg rundt i huset og merket god effekt av bevegelsen i forbindelse med rydding.
Filminspirasjon
De to første ukene i juli jobbet jeg usystematisk over hele huset. Vi var litt innom gjesterommet, badet oppe, badet nede. I tillegg jobbet jeg en del med et lappeteppe som jeg ville ha ferdig. Lappetepper kan være litt dryge å montere, så jeg satte meg til i gjestesenga og satte på en film på PCen. Her er filmene som jeg var igjennom i juli som hadde betydning for denne reisen:
Fat, sick and nearly dead (løsningen er juicing. Filmen var nyttig for å se hvor mye endring en person kan klare å utføre)
Living on one (to menn reiser til Guatemala og skal leve for 1 dollar om dagen
En familie i en koffert i to uker
Jeg meldte meg inn i inspirasjonsgrupper på Facebook og fant ut at det er noe som heter minimalistisk pakking. Ta med kun et minimum, og vask underveis. Enkelte folk reiste 3 måneder på tur med kun en ryggsekk som bagasje. Jeg lurte på, kan dette også fungere på en familieferie? Vi hadde tre kofferter i hus. En liten som fungerer som håndbagasje på fly, en middels som alltid holder seg innenfor grensen på 23 kg på fly, og en litt større som er ny i fjor og som jeg ikke kjenner til begrensningen til. Vi valgte den midterste.
Dette var første gang vi hadde prøvd noe lignende, så vi gjorde nok noen feil. For eksempel valgte vi å ha med trunki-kofferter til ungene så de kunne ha med aktiviteter til flyplassen og flyturen. For eksempel tegnesaker, lesebok, bamse, og et skift. Vi voksne hadde en sekk som håndbagasje. Vi sendte en reisetrille og familiekofferten. Når jeg ser tilbake på det ville jeg kanskje unnlatt å ta med trunkiene, men samtidig så kan jeg ikke grave meg ned i det som er gjort. Vi er en erfaring rikere, og neste gang er kanskje begge barna for gamle til at det er naturlig å ha med trunki.
Trunki er en barnekoffert som barnet og kan sitte på og dras rundt på flyplassen. Det er en god hvile for trøtte føtter, og man har alltid et sted å sitte når man er sliten.
Hvordan fikk vi plass i en koffert? Vi sjekket på forhånd at leilighetshotellet hadde tilgang på vaskemaskin. Så planla vi hvor ofte vi skulle vaske klær, og vi kom frem til at vi kunne klare oss dersom vi hadde med to skift til hver i kofferten. Minstemann hadde med et skift ekstra siden hun nettopp hadde slutta med bleier. Utenom klær hadde vi noen runder med hva som var “må-ha” og hva som var “kjekt-å-ha”, og da klarte jeg å kutte ut en del jeg tidligere ville dratt med. Det er veldig godt å være to i en slik prosess, i hvert fall for oss. Vi ga hverandre tilbakemelding på hva vi mente var nødvendig, og slik klarte vi å skrelle ned. Men det betød også at vi måtte gi etter på ting vi ønsket å ha med.
Savnet vi noe? Nei, ikke som jeg kommer på nå.
Hadde vi med for mye? Ja.
Blogginspirasjon
I midten av juli reiste vi avgårde. Vi skulle ca en uke til Frankrike og ca en uke i Arendal. En reise til Frankrike ville normalt gitt litt shopping-muligheter i mitt “gamle” liv. Ikke denne gangen. Vi hadde rett og slett ikke plass i kofferten, og hadde ikke anledning til å ta med hjem en tøddel. Det argumentet fungerte på alle, både voksne og barn.
Vi hadde leid en leilighet, og kunne slappe av der på kveldstid og noen formiddager i løpet av uka. Jeg drev en del undersøkelse i forskjellige blogger for å finne inspirasjon til jeg kom hjem. Underveis diskuterte jeg med mine bedre halvdel, og vi kunne le av hvordan vi var, hvordan vi er og drømme om hva vi skal få til.
I Arendal kom vi til det tidligere nevnte huset til mamma, som også driver med rydding. Her kunne vi igjen diskutere løsninger for et ryddig hjem. Hvor mange gjenstander trenger man egentlig av samme tingen? Jeg øvde meg litt hos mamma, det er jo som regel lettere å kaste hos andre enn hos seg selv. Jeg lånte “Farvel, ting” av Fumio Sasaki på biblioteket. Vi hadde høytlesing på trapps i solskinnssteiken og alle var enige om at for mange ting var en uting. Jeg motiverte meg til værs med bok, blogger og støttespillere i familien. Nå skulle rotet overvinnes!
Vendepunktet
Jeg visste det ikke da, men i ettertid ser jeg at denne måneden var et vendepunkt for meg. For meg tror jeg det var avgjørende at jeg fikk fylle på med ny inspirasjon hele tiden. Jeg fikk tid til å planlegge. Familien var med på laget, og vi var et team. Jeg følte jeg knakk hele koden inni hodet mitt før jeg kom hjem og begynte på jobben. Ferie er en perfekt tid til å tenke igjennom hva som er viktig i livet. Hvordan ønsker jeg å tilbringe tiden min, alenetiden og familietiden? Jeg fant ut at minimalisme for meg var å redusere antall ting i livet for å få bedre tid til de tingene jeg bryr meg om. Jeg hadde hørt og lest om at andre hadde klart det, og jeg ville prøve det ut for å se om det kunne fungere for oss.
Hjemmet vårt er som alle andres. Det er i hvert fall det jeg har fortalt meg selv. Vi har oppvask på benken. skitne klær over alt men for det meste på badet liggende i et fjell foran vaskemaskinen, posten og andre viktige papirer samles i en haug og det er litt tilfeldig hvor haugen havner. Det er småflaut å få besøk. Det er et ork å rydde, for vi føler vi aldri kommer til bunnen. Min bedre halvdel har til tider gitt opp, for han vet ikke hvilken ende han skal ta tak i sier han selv. I februar og mars hyret vi inn vaskehjelp for å klare å puste.
I slutten av mars var det påskeferie og vi reiste hele familien på besøk til mamma. Hun hadde nettopp slått sammen to husholdninger og hadde huset dobbelt opp med det meste. Jeg hadde nylig vært på en helgetur alene i forbindelse med et styreverv jeg har. Der hadde jeg vært innom en bokhandel for å handle inn en nødvendighet, og endte opp med å kjøpe Listelykke av Gunn Beate Reinton Rulnes. Jeg trodde det var en listebok, men det var ikke en hvilken som helst listebok. Det finnes en verden av listeskrivere der ute, med facebook-grupper og fancy blogger med designinspirasjon. Jeg visste ikke at den beste listen var den man kunne tegne selv (og det gjelder kanskje ikke for alle). Mamma leste samtidig Ryddelykke, så vi koste oss glugg begge to der vi satt i hver vår sofa og rydda inni hodene våre.
“Bullet journal”
Listelykke bygger på en teori om at planlegging er alfa omega for å kunne klare å rydde opp i huset. Lister kan dessuten brukes til alt man trenger å holde styr på. Hvilke bøker man ønsker å lese, gjeldsnedbetaling, bursdager, middagsplanlegging og handleliste, spareplan, daglige oppgaver, ukentlige oppgaver osv. Med en tilrettelagt notatbok kan man tegne sine egne lister, noe som gir større frihet til å lage lister i forskjellige størrelser, og visualisere listen. Denne boken kalles gjerne en “bullet journal” eller punktjournal på norsk.
Kjøpe inn for å rydde ut?
Det er typisk at når man skal rydde opp så kjøper man gjerne noe for å komme i gang, for eksempel en bok med inspirasjon eller bokser til å oppbevare ting i. Man håper alltid at “med denne boka skal jeg klare det”. “Med det rette systemet så må det gå”. Systemet kan hete Konmari eller simple living eller noe helt annet, og de gir ofte håp. Jeg vil ikke anbefale innkjøp av ryddeinspirasjon helt uhemmet. Forsøk å låne av biblioteket eller å låne av en venn. Da kan boka flytte ut av huset ditt igjen når du er ferdig med den.
Min første egendesignede liste i punktjournalen
Etter mye grubling hele påska på hvilket område i livet jeg skulle rydde opp i først, så endte jeg opp med å velge huset. Etter tips fra boka Listelykke så laget jeg en 3-månedersplan hvor vi skulle forsere oss igjennom alle rommene som jeg anså som “problemrom” i huset. Det gjaldt nesten rommene. Jeg skulle prioritere å jobbe med ett rom i to uker, og deretter bytte område. I løpet av to uker ville jeg mest sannsynlig hatt minst en helg hvor jeg kunne sette av flere timer, i tillegg til at jeg ville prioritere prosjektet på kveldstid i perioden. Noen rom ville ta mindre tid enn andre, og da kunne jeg “pause” frem til neste område. Jeg skulle ikke slite meg ut, men jobbe målrettet og holde på interessen og motivasjonen.
Områdene på listen inkludert hovedproblem
Soverom – klær, klær, klær
Gang oppe – garderoben flyter utover
Minstens rom – leker, klær, leker
Gjesterom – benyttet som roterom, finner ikke senga
Stue oppe – uryddig hylle
Stue nede – uryddig garderobe
Hvis tid: Bad nede, oppe og utebod
90-dager. Listen har jeg designet helt selv, inkludert tegningen av den lille familien vår.
Soverom
Etter 9 timer i familieråd i bilen på vei hjem kom vi frem til at det var best å starte på soverommet. Vi la en slagplan for hvordan vi skulle angripe området. Målet var at hver ting skal ha sin faste plass. For å få dette til så må antall ting nedskaleres.
Fretex ble flittig brukt i denne fasen, og vi kjørte poser til Fretex-konteineren flere ganger i løpet av to uker. For meg var det nyttig å overse andre deler av huset i denne perioden. Jeg hadde et oppdrag, og jeg fokuserte på det. All ledig energi ble lagt i dette området. Når jeg vurderte klesplaggene så stilte jeg meg selv spørsmålene:
Passer jeg dette plagget?
Ønsker jeg å bruke dette plagget?
Liker jeg hvordan jeg ser ut når jeg har på meg dette plagget?
Er dette plagget den stilen jeg ønsker å ha, i en alder av 32?
Dersom jeg svarte nei på et av disse spørsmålene så var veien rask til Fretex-posen. Det gjaldt å ikke tenke for hardt. I dag, ca. 6 måneder etterpå, så kan jeg knapt gjengi hvilke klær jeg hadde. Det er ikke så stort tap. Med mindre du allerede lever på et minimum med tanke på antall klesplagg så skal det gå ganske fint å nedskalere en garderobe.
Ønsker du mer inspirasjon vedrørende garderobe så kan du google Project333 og Capsule wardrobe. Project333 er et prosjekt hvor man i 3 måneder skal bruke kun 33 plagg som gir forskjellige antrekk. Resten rydder man bort. Tilbakemelding fra andre som har utført prosjektet er at man slipper å tenke på hva man tar på seg på morgenen, for det er få valgalternativ. I tillegg er det mindre klær i skapet og færre klær å vaske noe som igjen gjør at man sparer tid. I prosjektperioden er det heller ikke behov for å gjøre nye innkjøp, noe som gjør at du kan spare penger om du har for vane å handle minimum en gang i kvartalet. Capsule wardrobe er et konsept som kan ligne litt, for man har et begrenset antall klesplagg i en periode, for eksempel i en sesong. Man kan bytte kapselen hver sesong, slik at man varierer gjennom året. Jeg har ikke prøvd noen av disse, så jeg foreslår å hente inspirasjon fra andre steder. Mye ligger på internett så slipper å kjøpe en bok.
Gang oppe
Gang oppe er et kjedelig kodeord for det uhyre viktige inngangspartiet som er det området i huset som representerer førsteinntrykket. Hvilket førsteinntrykk har folk av gangen vår? Vi er nå kommet til 3.uka i april, og skapet i gangen er fullt av vinter, vår og sommer-utstyr. Her må det sorteres, og kanskje kvitte oss med det overflødige.
Jeg gjorde ingen spesiell manøver i dette rommet. Her gjaldt det å overleve. Overskuddsmateriell ble flyttet ned i garderoben nede, som i praksis er en flytting av problemet.
Halvveis
Neste runde markerer halvveis i planen. Jeg kjører kjapt igjennom rommet til minsten, og kan begynne på stue oppe i samme tidsperiode. Her er relativt ryddig, men jeg vil skru det til slik at vi sikrer at det holder seg ryddig lettere. En del ting flytter ut av stueområdet og inn på andre mer passende områder. Det er mye flytting av ting, og ikke så mye kasting.
Gjesterommet – det ultimate roterom
Ingen bor der fast. Ingen skal inn der fast. Det er det perfekte roterommet: gjesterommet. Vi er nå kommet halvveis i mai, det er 17.mai og pinse rett rundt døra og mamma kommer på besøk. Vi rydder frem senga, prøver å stable rotet til side slik at hun kan få plass til en koffert, og innser at vi ikke vil klare dette rommet i denne toukersperioden. I stedet jobber vi nede i stuen/garderoben. Jeg sorterer på sko (kast, spar, doner, selg) og julepynt (burde jeg kanskje vente til desember?). Det er mye grubling og diskutering oss imellom. Hvor skal vi gjøre av alle bøkene vi eier? Burde vi skaffe en ny bokhylle?
Tiden renner fra oss, i det vi halvhjertet prøver å få ferdig stuen nede og gjesterommet. Vi får ikke helt svung på det, men jobber hardt for holde det ryddig på rommene vi allerede er “ferdig” med. Kan ikke de ferdige rommene bare holde seg ryddig? Må vi gå å luke der hver dag for at det skal se nogenlunde ut? Vi er slitne, gleder oss til sommerferie og ser ikke helt forskjell på huset før og etter. Litt færre ting, fortsatt mye rot og arbeid.
3-månedersplanen går mot slutten.
Perioden har vært preget av at ting har blitt flyttet til plassen sin. Om tingen ikke har hatt en plass så har den fått en plass, etter en vurdering av hva som kan være en passende plass. Filosofien vi har ryddet etter er at vi skal lage gode system. Med god planlegging vil det være enkelt å holde det ryddig. I den neste perioden skal vi se på at jeg trengte å gå et steg videre.
Synnøve Skarbø skriver i sin bok “Ryddelykke” at hun brukte fire år på å få det slik hun ville ha det. Jeg har hittil brukt snart 6 måneder på denne reisen, så jeg har god tid. De første 3 månedene var ikke bortkastet selv om de ikke ga varige resultat der og da. I mine øyne var det grunnarbeidet som ble gjort våren 2018. På dette tidspunktet var ikke minimalisme innført som et begrep i hjemmet vårt.
¤¤¤
I neste del-innlegg vil jeg skrive om juli, og vendepunktet.
Du kan lese mer om Capsule wardrobe i bloggenUnfancy.
Her er et blogginnlegg hos Pengesnakk om Prosjekt333 på norsk.
Nå starter jeg litt i feil ende her. Kan jeg snakke om fordeler med minimalisme uten å ha snakket om hva minimalisme er?
Minimalisme er en stil- og kunstretning. Minimalisme er en livsstil. Minimalisme er et verktøy.
Det finnes ikke en definisjon, og jeg vil la det være åpent for alle å finne sin form for minimalisme, og sin mening med å tilføre minimalisme til livet. Jeg vil i dette innlegget beskrive hvilke fordeler vi opplever ved å tilføre elementer fra minimalistisk livsstil inn i hverdagen vår.
Færre ting i huset (få alt overflødig ut av huset)
Færre ting fremme på bordet, kjøkkenbenken, baderomsbenken osv. (få alt inn i skuffer og skap)
Planlegging av storhandling en gang i uka
Vask klær kontinuerlig. Ingen skitne klær i hus.
Færre. En. Ingen. Less is more.
Du finner det du leter etter
Jeg har alltid hatt mange ting rundt meg. Med en middels god hukommelse har jeg som regel alltid funnet tingen jeg leter etter. Jeg må nok si som regel, for jeg har dessverre for ofte hatt leteaksjon etter jobbnøkkel, bilnøkkel, lommebok eller lignende nødvendigheter rett før jeg skal ut døra. Litt kjipt å stå utenfor jobb, ringe inn for å finne noen som kan åpne opp, og så finner jeg ut at nøklene mine ligger på kontorpulten. Hadde nøkkelen hadde fast plass hjemme så ville jeg sett med en gang at den ikke var der den skulle. Det er heldigvis lenge siden sist. Poenget mitt er at jeg har trodd at jeg hadde et godt system hvor jeg som regel fant det jeg trengte. Sannheten er en annen.
Vi har langt færre ting i huset nå, og hver ting skal ha sin plass. Når hver ting har sin plass trenger man heller ikke å lete. Man finner det man skal ha der man forventer å finne det.
Det er lettere å vaske
Se for deg følgende: Du skal støvtørke på toppen av en kommode. På toppen av kommoden står en pyntegjenstand, for eksempel en blomsterpotte. Støvtørkingen foregår slik
Flytt blomsterpotten.
Tørk støv.
Sett blomsterpotten tilbake.
Dersom blomsterpotten ikke står der ser støvtørkingen slik ut:
Tørk støv.
(Eksempelet er hentet fra Fumio Sasaki sin bok “Farvel Ting”)
Blomsterpotten kan være veldig fin. For all del. Og det kan også alle de andre tingene som vi omgir oss med i boligen. Men dersom man omgir seg med ting av feil årsak, og det egentlig er rot som har hopet seg opp (se tidligere beskrivelser av rot her og her) så er det klart at tingene vil gjøre renholdsjobben til en større prosess. Hver ting som skal ryddes eller flyttes gir mer arbeid. Ender vi opp med å ikke vaske så ofte som vi burde? Vaskingen blir et ork og slit. Det er i hvert fall noe mange småbarnsforeldre føler på.
Det er lettere å holde det ryddig
Færre ting. Alt ligger på sin plass. Det er mye lettere å holde det ryddig generelt sett i huset. Vi er ikke helt i mål på at alle ting skal ha fast plass, men målsetningen er der.
Mindre stress
Jeg opplever mindre stress ved å ha mindre rot rundt meg. En ting er at jeg ikke fant ting. En annen er at det kunne være vanskelig å vite hvor man skulle begynne å rydde fordi det var ting overalt. Ryddet vi litt så var det ikke sikker at man så forskjell. Stress for meg er når det er flere ting å gjøre enn tiden jeg trenger på å gjøre det. Her er en kortliste på hva vi sparer tid på:
Vasking
Rydding
Handling (primært 1 gang i uka)
Klesbretting
Leting
Jeg er veldig glad i lister, så her er en kortliste over hva vi heller bruker tid på
Blogge (eller andre egenaktiviteter)
Besøke venner og familie (og andre sosiale aktiviteter)
Sykle en tur til lekeplassen (eller andre uteaktiviteter)
Leke teselskap (eller andre inneaktiviteter)
Spare penger
Denne fordelen kunne likegodt vært “omdisponere penger”, fordi penger blir ikke spart opp i et vakuum. Dersom man velger å sette av penger til sparing en måned, så går de gjerne inn på en sparekonto som man har en plan for senere, for eksempel ferie, garasje, pensjon osv. Hvor kommer så de ekstra pengene fra i den minimalistiske tankegangen? For min del så sparer jeg penger på kutt i innkjøp av dill og dall. Jeg kan virkelig ikke forsvare å handle inn tingtang til huset når vi allerede har kvittet oss med x antall søppelsekker med søppel og donerte gjenstander. Det er for det meste ting jeg har brukt penger på å kjøpe (grøss) og som forsvinner ut av huset uten fortjeneste. I mange tilfeller vil innkjøp av nye ting være et rent tapsprosjekt hvor fordelen med å eie tingen ikke vil kunne forsvare prisen jeg betaler for å kjøpe den og prisen familien betaler ved å oppbevare tingen i huset. Jeg kan nevne i fleng: pynteputer, løkkutter, blomsterpotter, vonde sko, slitte klær, plastbokser, kaffekopper, kjøkkenhåndklær og vaskekluter. Når jeg først har kvittet oss med 5 blomsterpotter så er det ganske vanskelig å kjøpe en ny. Her har vi innført “En inn – en ut”-prinsippet, som betyr at dersom en gjenstand skal inn, så må en tilsvarende ut. Eventuelt, dersom en ting blir ødelagt, så kan den tingen byttes ut med en ny. Alle innkjøp blir mer gjennomtenkt, og dersom man har vært litt for snill med seg selv tidligere så vil det her være rom for å spare penger.
Finn din indre motivasjon
Kanskje er en av fordelene nevnt over det som driver deg. Jeg har iblant blitt drevet at det økonomiske incentivet, for da kan jeg se for meg hva jeg skal bruke pengene på. For eksempel da vi bodde 4 mennesker på et soverom, og vi sparte opp penger til huset vårt. Da tenkte jeg på at jeg ville kjøpe ny, større seng for pengene vi sparte. Men det som kanskje driver meg mest nå er mindre stress i hverdagen. Det er en ro som jeg liker, og som jeg unner alle å ha. En ro av tilfredshet. Jeg er fornøyd med tingenes tilstand, som man tørt kan kalle det.
¤¤¤
Er du usikker på hvor du skal starte? I neste innlegg vil jeg skrive om hvor jeg startet i mars, og hva som fungerte for meg.
Syns du det tar lang tid å få orden? Husk at tingene kom ikke inn i huset på en dag, og det tar mer enn en dag å rydde de ut igjen.
I forrige innlegg tok jeg for meg rot som har følelser tilknyttet seg. I dag vil jeg ta for meg inspirasjonsrot og “kjekt-å-ha”.
En viktig baktanke når man jobber med ting man har tenkt å bruke, men som man ikke har brukt enda, er: hva er verdien på plassen som denne tingen opptar? Man har kjøpt et hus eller leier et hus. La oss si at man betaler 7500 kroner i måneden for 75 kvadrat. Det vil si at hver kvadratmeter koster 100 kr å leie. Jo flere kvadratmeter man fyller opp, jo trangere blir det for menneskene som skal bo der. Kostnaden for plassen er både den faktiske prisen på leie, og den indirekte prisen ved at man ikke har plass å boltre seg på. Andre fordeler ved å rydde ut ting skal jeg ta mer om i et annet innlegg, men tanken som ligger til bunn her er at det er et gode å kvitte seg med rotet, og da primært alt man faktisk ikke trenger i tillegg til det man kan klare seg uten.
Inspirasjonsrot er ikke et fantastisk godt ord. Høres ut som om jeg ble inspirert til å rote. Jeg er mer blitt inspirert til å anskaffe en eller flere gjenstander som skal brukes til å lære noe nytt eller gjøre noe nytt. Eller gjøre noe jeg har gjort før, men som er lenge siden. Det er i hvert fall gjenstander tilknyttet en plan jeg har. Og sannsynligheten for at planen blir satt ut i livet blir mindre og mindre for hvert år som går. Vi kan snakke om år i noen tilfeller.
Restegarn, for eksempel. Hvor lenge skal man spare på restegarn før man innser at man ikke har tid eller ork til å faktisk gjøre noe med det? For å kvitte seg med dette rotet, så holder det ikke å stille seg det retoriske spørsmålet. Det holder ikke å tenke igjennom på ny hva man hadde tenkt å bruke garnet til. (Kanskje et slikt vakkert lappeteppe med oldermorsruter som tar 2 måneder å sy sammen).
Lag en plan for når gjenstanden skal brukes.
Gi en frist til deg selv, for eksempel 1 måned på å komme i gang. Gjerne enda kortere.
Dersom tingen ikke er brukt innen fristen, så kan den gå videre, det vil si doner, selg eller kast, avhengig av muligheter for videre bruk andre steder.
Dersom du ikke ser for deg at du vil bruke tingen innen overskuelig fremtid, så kan tingen gå videre.
For min del hjalp det å være ærlig med meg selv. Hva er den faktiske kostnaden på alle hobbytingene jeg tar vare på, og når skal jeg ta ut gevinsten på formuen jeg har spart i alle år? Jeg innså at prisen jeg betaler ved å ha det konstant rotete i enkelte steder i huset er for stor. Jeg ønsket å heller ha færre ting i huset, men og færre ting som henger over meg og venter på at jeg skal gjøre noe kreativt. Jeg blir ihertfall ikke mer kreativ av å se på en haug med restegarn, garnbøker, hobbybøker, gamle reisebøker og treningsmagasiner fulle av inspirasjon. Det hjalp også å visualisere hverdagen min uten denne tingen. Ville jeg savne muligheten til å plutselig starte opp igjen Decoupage-hobbyen min? Jeg har ikke brukt brødkokeboka siden jeg fikk den for 11 år siden. Kommer jeg til bruke den neste 6 månedene? Kjenner jeg meg selv rett så bruker jeg google uansett om jeg eier en bakebok eller ikke.
Kjekt-å-ha
Fumio Sasaki sier:En vakker dag kommer aldri. Og hvorfor skal den det? Da kunne dagen like fullt vært i dag, og du kunne bestemt selv at i dag er dagen.
En av de rareste kjekt-å-ha-tingene vi har er 3 kubein. De er riktignok i forskjellig størrelse, men vi trengte bare en da vi kjøpte de. Så fant vi ikke den ene, og jeg ble sendt på butikken for å kjøpe en til. Jeg var usikker på størrelsen så jeg kjøpte to. Og slik endte vi opp med tre kubein. Kjekt å ha. Har ikke brukt de sisten 2010. Jakob påstod han hadde bruk en da vi flyttet til Førde, men jeg husker ikke hva det var til. Her har vi inngått et kompromiss om at ett av kubeina kan forlate eiendommen med assistert transport.
En annen ting jeg og Jakob har diskutert er små, helt banale ting, som for eksempel hvor mange grønnsaksskrellere trenger man egentlig? Jakob sier at en er god til gulrot, en er god til potet, en er god til eple. Hvor mange forskjellige skall må vi ta hensyn til? Kan vi finne ut at en av skrellerne egentlig fungerer på flere typer skall, og da spare litt plass? Vi minimaliserte to av fire skrellere. Det er en start.
Dersom man ønsker å strippe så mye som mulig kan man følge følgende prinsipper:
Får du tak i tingen i løpet av 20 minutter til under 200 kr? Da trenger du ikke å ha den i huset.
Kan du kjøpe tingen og så selge den videre rett etter bruk? Da trenger du ikke å eie tingen.
Kan du leie eller låne tingen av noen andre? Da trenger du ikke ha tingen permanent.
Litt kjipt å være personen som alltid kommer og låner, men som ikke har noe å låne tilbake.
Det er mer sosialt å låne av naboene ennå gå og endevende og lete i egen bod.
Minimaliser jevnlig
Jeg må innrømme at garnet mitt bruker litt under en kvadratmeter i gulvplass. Riktignok under trappen, men de står like fullt der og breier seg. Og dette er etter at jeg har minimalisert en del garn i sommer. Minimaliser jevnlig. Når man har hatt ei runde med vurdering og kasting, så kan det gå litt tid og de resterende gjenstandene får modne seg litt i tankene. I tillegg så vil boligen endre seg etter hvert som mer blir kastet.
Oppsummering
Hvordan kvitte seg med rot? I stedet for unnskyldninger for å spare på ting, så finn unnskyldninger for hvorfor du skal la tingen gå.
Den tar for stor plass.
Jeg rekker aldri å bruke den.
Jeg vet ikke hvordan jeg bruker den.
Det var ikke så artig å bruke tingen som jeg hadde trodd.
Tingen var ikke så nyttig som jeg hadde trodd, og kan ikke brukes til det den skulle.
Jeg innså i sommer at jeg har vært “for snill” med meg selv. Jeg har latt meg selv beholde alt for mange ting, så lenge jeg kunne finne en plass til tingen. Jeg trodde jeg hadde en plass til alt, men det endte da med at andre nyttige ting som kom inn i huset ikke hadde en passende plass. All plassen var allerede tatt, og noen ting hadde jeg spart på i over 10 år.
Jeg skrev i forrige innlegg her om hvor rotet kommer fra. I dette innlegget vil jeg ta for meg forskjellige årsaker til hvorfor vi beholder rotet, og jeg vil gå igjennom hvordan jeg har håndtert emosjonelt rot.
Hovedproblemet er at man overtaler seg selv til å beholde rotet, og man kommer ikke frem til en forståelse om at tingen er rot.
Her er noen årsaker til å beholde rot som er kjekt-å-ha:
Jeg har brukt mye penger på denne tingen, den må jeg beholde.
Jeg tror jeg vil få bruk for denne igjen
Hvis jeg kaster denne, så må jeg kjøpe en ny
Hvis jeg kaster denne og trenger en ny, så har jeg ikke råd til en ny
Her er noen årsaker til å beholde emosjonelt rot:
Jeg fikk denne i gave av en nær person, og jeg kan ikke kaste den
Jeg har minner tilknyttet tingen
Jeg har minner tilknyttet personen som ga meg tingen
Jeg har alltid spart på denne tingen
Her er noen årsaker til å beholde inspirasjonsrot:
Jeg har brukt mye penger på tingen
Jeg har planer om å få bruk for den
Jeg liker å lage ting, og skal bruke denne til å gjøre noe jeg liker
Dette er hindringene mange møter på, og man spør seg selv: Trenger jeg denne tingen? Hvis man da presenterer en av årsakene over til hvorfor man trenger tingen så er det veldig lett å beholde tingen videre. Tingen er med videre i den store konkurransen “vil du bli millionær”, men det er du som vinner. Premien er en million ting.
Emosjonelt rot
Dette er den kategorien som tar lengst tid for meg å forsere, fordi det er mange følelser og tanker som skal håndteres. Her er minnebøker, bilder, souvenirer osv. Er det en sannhet at minnet er knyttet til tingen? Minnene er inni meg, tankene og i hjertet. Jeg må overtale meg selv til at personen jeg minnes ikke er redusert til en ting. Tankene om personen sitter i hodet. Jeg kan ta bilde av tingen, og hver gang jeg blar i bildene mine vil jeg kunne tenke på personen.
Jeg fant noen skikkelig gamle bilder, tatt med film som ble fremkalt. Det var dårlig lysforhold, og situasjonen var stort sett uforståelig for alle andre enn meg. Jeg fikk tips av pappa om at jeg kunne ta bilde av bildet og sende til personen som var avbildet. Da kunne jeg dele gleden ved bildet, og bildet ville være digitalt så jeg kunne finne det igjen senere om jeg ønsket å se på det på nytt. Nå er ikke jeg en person som bruker masse tid på å se på gamle bilder. Jeg har virkelig andre ting å gjøre. Og jeg tviler på at de fleste av de jeg kjenner med små barn, fulltidsjobb og hobbyer ved siden av, sitter og blar i gamle bilder hver uke. Livene går videre for de fleste, og man trenger ikke å grave seg ned i fortiden.
Dersom man velger å spare på noe emosjonelt rot, så er det viktig å tenke igjennom hvorfor. Er dette en ting som man skal overlate til neste generasjon? Vil neste generasjon ha denne tingen, eller vil de forstå hva det er? Alt man sparer på vil på et tidspunkt overlates til andre å håndtere. Hvis man velger å ta vare på en ting fordi andre generasjoner skal få den, så bør man være sikker på at andre virkelig ønsker å ta den videre. Jeg har spart på brudekjolen min, fordi jeg syns den er fin og fordi jeg har tenkt at en av jentene kanskje vil like å bruke den. Om 20 år. Hva er oddsen? Det hender at noen ønsker å bruke familiebrudekjolen, men jeg tenker og at barna har rett på å få bestemme helt selv. Jeg vil ikke pålegge dem et ønske om å bruke min kjole, for da setter jeg dem i et dilemma. “Gå med en kjole som ikke er drømmekjolen eller skuffe mamma som har spart på sin kjole i over 20 år”. Så for rotets skyld er det bedre å la brudekjolen få et nytt liv et annet sted, og heller hjelpe dem med å finne deres favorittkjole når den tid kommer.
Spørsmålene jeg har stilt meg selv er:
Kan jeg ta et bilde av tingen, for å spare minnet?
Har tingen en nytte?
Hvor lenge har jeg tenkt å spare på tingen?
Det siste spørsmålet er og essensielt, og det er fordi tanken er at alle tingene har en midlertidig plass i hjemmet. Det er ikke selvsagt at for det om en ting er kommet innenfor husets fire vegger så skal den spares på til den eller jeg dør. Spørsmålet er særlig relevant for julekort og bursdagskort, men og for andre ting som lagres bakerst i skapet og som ikke har en naturlig plass i hjemmet ,eller ting som flyter rundt som for eksempel små lapper som barna har skrevet.
Neste innlegg tar for seg strategier for inspirasjonsrot og Kjekt-å-ha-rot.
