hits

Hva er minimalisme?

DEL 1 - Nå er tiden moden for å trekke sammen trådene på bloggen her, og komme til kjernen. Hva er minimalisme?

Minimalisme, et ord som signaliserer "lite", men som rommer masse. Mini. Minimal. Minimalisering. Siden ordet rommer så mye, så ser jeg meg nødt til å dele det opp i kategorier. Det er fordi min måte å være minimalist på ikke er en fasit, og det finnes mange tolkinger, og mange personlige referanser. Teamet er enormt, og dette innlegget vil bli mer teoretisk enn tidligere innlegg. Jeg har derfor valgt å dele opp i flere mindre blogginnlegg.

Som nevnt tidligere, så vil jeg forsøke å trekke sammen trådene, og i dette innlegget vil jeg tegne opp noen linjer for minimalisme i kunsten. 

Minimalisme i kunsten

Minimalisme i kunst kan deles inn i tre faser, så her er heller ingen fast form eller fasit. Den første fasen fremhever formene, og var et svar på abstrakt ekspresjonisme. En fremhevet kunstner er Constantin Brancusi fra Romania som arbeidet med skulpturer, og som representerer starten på moderne skulpturer med et minimumsuttrykk. Han er blant annet kjent for Bird in Space, "Fuglene i rommet", et verk som utfordret USA på hva som er kunst. Første fuglen som ble importert i USA ble tollbehandlet som en nyttegjenstand, og måtte betale moms. Grunnen var at "fuglen" ikke lignet en fugl i det hele tatt. Spørsmålet ble tatt med til retten, hvor diskusjonen ble sentrert rundt "hva er kunst" og "hva er en skulptur". Retten kom frem til at kunst hadde utviklet seg siden lovverket ble laget, og at retten måtte ta til seg at de nye kunstformene eksisterer, og at de for noen gir mening som kunst. (Enkelt gjenfortalt, kilde MoMA.)

Bird in Space, Constantin Brancusi, 1928

I den neste fasen fikk minimalismen fart på seg. Kunstnerne brukte geometriske former, hvor kunsten ikke skulle bety noe annet enn kunsten i seg selv. Det vil si at kunsten ikke var en metafor for noe annet. 

How to look at Modern Art, Ad Reinhardt, 1946

Ad Reinhardt beskrev kunsten på denne måten«The more stuff in it, the busier the work of art, the worse it is. More is less. Less is more. The eye is a menace to clear sight. The laying bare of oneself is obscene. Art begins with the getting rid of nature.» Her finner vi igjen uttrykket "Less is More", som vi og finner igjen i dagens livsstil hos minimalister. 

Den siste fasen er en post-minimalisme, som en reaksjon på minimalisme. Uttrykket er fortsatt stilrent, men nå var det ok at kunstverket kunne representere noe mer som ikke var eksplisitt presentert i kunstverket. Et eksempel er Meg Webster, som lager installasjoner som publikum kan ta del i, for eksempel ved at installasjonen tar stor plass i rommet, og man bruker flere sanser som syn, hørsel og lukt. 

Salt Cone, Meg Webster, 1988

Er minimalismen relevant for oss i dag?

Minimalismen tok vekk mange elementer i kunsten og fokuserte på enkle former. Det var lettere å se på og lettere å ta inn hva man så på, i motsetning til for eksempel barokk kunst eller maksimalisme. Mindre å se på og et roligere uttrykk kan passe godt i vår hektiske hverdag, og dermed overføres til minimalistisk interiør og livsstil. 

De beste tingene i livet er ikke ting

Hæ? Fins det en norsk bok om minimalisme? Om et helt vanlig ektepar med mer enn ett barn som har ryddet ut halve huset? Jeg følte meg truffet rett i panna, og gikk rett til biblioteket for å låne boka. Boka er skrevet av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen og heter De beste tingene i livet er ikke ting

Fordeler med å låne på biblioteket

  • Boka kan leveres tilbake igjen etter utlesing. Færre ting i hus. 
  • Det er som en prøvekjøring: man kan kjøpe boka etterpå om man virkelig trenger å EIE den. 

Men hovedpoenget med dette innlegget er at denne boka gir svar på mange spørsmål som vanlige nordmenn kan lure på når man skal kvitte seg med ting.

Liv og Yngvar hadde og sine utfordringer, og de har forklart det gjennom 3 rydde-utfordringer:

  1. Den store mengden ting og eiendeler de har samlet gjennom årene
  2. Den sterke trangen til å legge fra seg det man har i hendene akkurat der man er i øyeblikket, i stedet for på plassen sin.
  3. Hvilken plass?

Dette traff meg. Nå har jo jeg allerede truffet Fumio Sasaki (i boken Farvel, ting), slik at mange av tingene mine har allerede vandret ut av huset. Men jeg koste meg igjennom hele boken, og jeg vil anbefale den til alle som har funnet sin indre motivasjon til å rydde, og ønsker å gjøre en endring hjemme, men som kanskje lurer litt på hvor man skal starte. Bloggen min er ment som en inspirasjon i samme situasjon, men denne boken tar systematisk for seg alle de forskjellige utfordringene man kan møte på i prosessen: hvordan selge ting, hva kan selges, rote-ting, vanskelige ting (med følelser tilknyttet), økonomi-ting, rom for rom, spis deg ut av skapet. Her får du alt på en plass. Mottoet til forfatterne er Mer med mindre, og det kan jeg stille meg bak. 

 En annen ting jeg vil trekke frem fra boka er at den er skrevet av to selvutnevnte rotekopper. Og de tenkte slik mange tenker: 

"Vi trenger mer opppbevaringsplass! Vi må skaffe oss noen nye skap, skuffer og hyllesystem." 

Så neste idé: "Kanskje vi skal pusse opp? Bygge ut garasjen til ekstra stue eller kjøpe et sånt ferdigskur til hagen der vi kan lagre ting...?"

For så å diskutere: "Trenger vi større hus? Kanskje ville ting vært annerlede med mer plass?"

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjøpt inn oppbevaringsbokser før jeg har gjort en analyse av hvilket behov jeg har for oppbevaring. Jeg kjøpte systemet først og ryddet etterpå. Jeg har vel alltid endt opp med å spare på det meste av tingene, fordi jeg da hadde nye bokser å legge alt i. Jeg gjorde ingen vurdering av om jeg fortsatt trengte tingen. 

Men snart innså vi at det ikke var plass vi manglet. Vi manglet absolutt ingenting. Problemet var at vi hadde så altfor mye. 

Boken anbefales! 

Hvordan få tid til å rydde

Forrige innlegg handlet om at du er sjef i livet ditt, og at det er du som har jobb med å prioritere hva du skal fylle livet til. Det kan være fint og greit det, men man kan allikevel stå fast hvis man ikke vet hvordan man kan inkludere rydding på listen over ting man har tenkt å gjøre i løpet av en dag. Jeg har to teknikker som jeg bruker, og som jeg vil dele i dag. 

Det kan virke banalt. Du må sette av tid. 

Sett av mye tid

Da jeg startet reisen min, laget jeg en plan for to uker av gangen. I en 2-ukersperiode forpliktet jeg meg til å "bli ferdig" med et rom. Målet var klart; nå måtte jeg prioritere oppgaver som gjorde at jeg nådde målet. Jeg innså at det var veldig mye å gjøre, og i hver 2-ukersperiode satte jeg av minimum 1 helg, og 1-3 kvelder i løpet av uka for å sortere og rydde ut. Jeg prioriterte rydding fremfor barna, TV, trening, svigers, for å nevne noe. Vi kan godt kalle det skippertak, men mest av alt så er det en måte å rydde plass til rydding hvis man har MYE som skal gjøres. 

Fordeler med å samle opp ryddingen i lengre økter: 

  • Arbeidet får kontinuitet
  • Jeg kan fokusere på en oppgave av gangen
  • Når jeg ikke rydder så kan jeg fokusere på familien
  • Jeg blir raskere ferdig (tror jeg)

Sett av litt tid

Den andre metoden egner seg hvis man bare aldri har tid. Metoden går ut på å dele opp oppgavene i mindre små oppgaver, og at man dytter de inn på passende steder i timeplanen i løpet av en dag. Ikke regn med at du har tid til overs til å rydde, du må sette av tiden. 

Når passer det å rydde? 

10 minutter...

  • Etter at du har stått opp
  • Etter at du har kommet hjem
  • Etter at du har spist middag
  • Før du skal legge deg

Hva kan du gjøre på 10 minutter? Her er noen eksempler. 

  • Ta runden i et rom, en etasje eller huset med en boks under armen. Legg alle feilplasserte ting oppi boksen. (legg deretter på plass etterpå)
  • Sorter papirhaugen (regninger, brev fra skolen, reklame osv)
  • Finn en rotete krok, skuff, skap eller lignende, og rydd ut det du ikke har bruk for
  • Samle sammen all søppel i huset, og ta ut i dunken eller i bilen dersom det må kjøres lenger (papp, glass, metall, elektronisk avfall)
  • Gå igjennom kjøleskapet og kast mat som du aldri noen gang kommer til å spise, før det vandrer ut av seg selv
  • Sorter ut hullete håndklær. Kan sendes til gjenvinning hos Fretex, eller klippes opp til vaskekluter. 

Sett på klokka til nedtelling på 10 minutter, da har du et håndfast mål, og vet at ryddingen ikke vil dra ut i tid. Blir du hektet så kan du selvfølgelig holde på lenger. Jeg syns det er en fordel å legge ryddingen rett etter at jeg har gjort noe annet, men før jeg lander på sofaen. Dersom du avtaler med deg selv at du skal rydde "etter at du har lagt på sofaen" så skal du være veldig disiplinert om du får det til. Jeg klarer det i hvert fall ikke. 

Asian woman lying on the couch

Rydde eller ligge på sofa? - Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Hva om oppgaven tar mer enn 10 minutter? Rydding av en skap kan for eksempel ta mer enn 10 minutter. Men husk at du får gjort mye på 10 minutter også. Du får startet. Alt du sorterer ut i løpet av 10 minutter er du ferdig med å sortere. Det kan geleides ut av huset umiddelbart etterpå, og du ser det aldri igjen. Skapet har mindre ting, og er klar for neste 10-minutter når du har tid (les: når du har satt av tid). 

Er du usikker på hvor mye du skal beholde når du rydder ut, så kan jeg anbefale å lese "Hvordan kvitte seg med rot del 1" og "del 2", hvor prinsippet er at vi sparer på langt mer enn hva vi faktisk trenger. 

Har du noen prinsipper du følger for å dytte inn rydding i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet. 

Bli sjef i eget liv - bare du kan styre dine holdninger

Forrige uke var jeg så heldig å få komme på kurs med Ingvard Wilhelmsen, hypokonderlegen fra Bergen. Han snakket om hvordan man kan bli sjef i eget liv. Jeg vil gå rett til konklusjonen, slippe bomben, og si at det er du som er sjef i ditt liv. Alle handlinger du foretar deg er til syvende og sist dine valg. Til og med tankene dine kan du styre til en viss grad. Dvs, tanken kan dukke opp men det er du som bestemmer hva du skal gjøre med den og hvilken holdning du har til den. Er du veldig interessert i hypokonder-legen så kan du se foredraget hans her

Grunnen til at jeg trekker han fram var fordi han sa at han snakker med mange mennesker, og mange som sier
"Jeg har ikke tid til å trene". Selv har han 24 timer i døgnet, og setter av litt tid til trening jevnlig. Hvor mange timer i døgnet har personen som ikke har tid til å trene? 16-17 timer? Han gjør litt narr av det, men poenget hans er at alle er utdelt det samme antall timer og vi prioriterer selv hva vi vil bruke tiden på. Noen ønsker å bruke mye tid på trening og noen ønsker å bruke absolutt ingen tid på trening. Når han sa det så tenkte jeg: "Det gjelder rydding og!" 

messy abandoned garage full of stuff
Rotegarasje - Licensed from: lunamarina / yayimages.com

For meg så har rydding lenge vært en "når jeg har tid til over"-aktivitet, det vil si en sjelden aktivitet. Når har man egentlig tid til overs for å rydde? Ikke jeg i hvert fall. Når jeg har tid til overs så legger jeg meg rett ut på sofaen og leser litt i nettavisene. For når jeg legger meg ned så er det alltid noen som kommer og skal ha hjelp til noe, eller trenger tørk på do. Å rydde kunne jeg gjøre når jeg hadde lagt lenge nok, og fått samlet opp energi. 

Sett i lys av at jeg aldri hadde tid til å overs så ble rydding også en "når jeg virkelig må"-aktivitet. Det vil si før jul, 17.mai og bursdager. Eller andre varslede besøk. Eller når jeg måtte finne noe som var bortevekk fordi det var så mye rot. Dette høres veldig negativt ut, og det var kanskje ikke så ille. Vi måtte jo ta klesvask og oppvask jevnlig, men vi kom sjelden ovenpå. Det finnes mange andre aktiviteter som jeg heller vil gjøre: gå tur med barna, hekle eller strikke, lese bok, gå på besøk, bade, for å nevne noen. 

"Folk må få bestemme selv, og målet må de sette selv", sier Ingvard Wilhelmsen.

Dersom målet er å ha et ryddig hus, så velger man de holdningene som fører en nærmere målet. Når jeg har ledig tid til overs, så kan jeg velge holdning og handling som fører meg nærmere målet mitt. Bør jeg da ta frem strikketøyet og fortsette kluteproduksjonen, eller bør jeg ta frem kluteskuffen og rydde ut alle overflødige kluter? Søkt eksempel, for det er ikke så lenge siden jeg ryddet kluteskuffen. 

laundry basket
Fullt i kluteskuffen - Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

Ingvard Wilhelmsen. Klok fyr. Jeg opplever han som en tilnærmet fordomsfri mann, som var helt åpen for at folk var interessert i forskjellige ting. Men om et tema gjør at man har dårligere livskvalitet eller får unødvendig angst så er det og helt mulig å gjøre noe med det. Du kan ikke gjøre noe med andre holdninger, men du er sjef og kan gjøre noe med dine egne holdninger! 

Tilslutt vil jeg anbefale bøkene hans: Sjef i eget liv, Kongen anbefaler og Det er ikke mer synd på deg enn på andre. (Også utgitt som triologi)

 

Ut av mitt hus!

Hvordan skal man bli kvitt alle disse tingene som ikke lenger hører til i huset?

Et aspekt ved minimalismen for meg, og mange andre, er miljøaspektet. Mange ønsker å også minimalisere fotavtrykket på jorda, og ta miljøbevisste valg rundt forbruk. Det være seg for eksempel minimer bruk av plast og plastposer, bo i små hus som bruker mindre energi, unngå unødvendige innkjøp, resirkuler, kjøp økologisk, kjøp brukt og så videre. 

Hvordan er miljøaspektet ved minimalismen forenelig med utrenskingen jeg holder på med i huset mitt?

Lite hus

Etter at vi flyttet inn i huset vi har nå, så er det ett uttrykk som har gått i familien. "Huset er fint det, men det er en meter for kort i alle ender". Er det egentlig det? Huset har mer enn nok soverom til oss og barna trenger heller ikke å dele soverom. Huset vårt går heller ikke inn under definisjonen "Tiny house", som har en uoffisiell grense på 1000 kvadratfot = ca 93 kvadratmeter. Huset føltes likevel for trangt, fordi det var ting overalt og det var ikke plass til alt. Vi hadde for mange ting, og skal vi fortsette å bo i et hus med denne størrelsen så må vi ha ut ting. 

Unngå unødvendige innkjøp

Når jeg kaster ut ting av huset, som tidligere har kostet meg mye eller lite penger, så har det en forebyggende effekt. Jeg skal i hvert fall ikke være så dum igjen at jeg kjøper noe som jeg ikke er sikker på at jeg har behov for. Og i hvert fall ikke ting som jeg tror jeg kan bruke en gang i fremtiden, men jeg slår til nå fordi det er salg. Jeg ser nå hvor mange tusen kroner som forsvinner ut av huset igjen, på ene eller andre måten. 

Helt nødvendig å renske ut

Med de to perspektivene i bakhodet så er det helt nødvendig for meg å renske ut, for å videre kunne bo i ett "akkurat passe stort" hus, og ha et bevisst forhold til eget forbruk. Hvordan utrenskingen foregår kan og ha et miljøperspektiv dersom man sorterer det som skal ut i forskjellige grupper: gi vekk, selg, doner, resirkuler og kast. Dette er rekkefølgen jeg har prøvd å jobbe meg igjennom. 

Gi vekk

Jeg gir vekk til venner og familie. Jeg har en svoger som nylig har flytta på hybel, og han har fått litt ting som han ga uttrykk for at han trengte. Jeg har bytta noen ting, slik at jeg sitter igjen med noe jeg trenger og gir vekk noe jeg ikke trenger lenger. Jeg er og i forhandlinger om en evig "leie-avtale" på et møbel svigermor ønsker seg. Dersom hun får møbelet så vil jeg ha fortrinnsrett på å få det tilbake dersom hun ikke lenger har behov for den. 

Gitt vekk: bøttehatt! Stor verdi for meg, og jeg ønsket derfor å gi vekk til en person som ville sette stor pris på den. 

Selg

Mange av tingene som jeg selv mener har en verdi (og det er vel egentlig de fleste tingene men jeg må begrense meg litt) legger jeg ut på salgsgrupper på Facebook og/eller Finn. På Facebook er det lett å holde oversikt over en budrunde dersom det er flere interesserte. Mange ganger dropper jeg budrunde fordi jeg vil gjerne ha en effektiv og rask handel. Fordelen med Finn er at interesserte får e-post dersom de har lagret søk med akkurat den kategorien som jeg poster i. Personer som er spesielt interessert har gjerne automatiske søk. Det er og lettere for potensielle kjøpere  å finne gjenstander man søker på selv om det er lenge siden annonsen er laget. 

Salg av ting gir og en a-ha-opplevelse når det gjelder tingens verdi. Jeg tenker: denne må være verdt minst 100 kr. Ingen bud. Etter tre uker: ingen bud. Hva er egentlig verdien til denne tingen da? Og om det er en ting jeg ikke trenger selv lenger, familie og venner vil ikke ha den, og jeg får ikke en skarve hundrings for den på Facebook engang, så bør jeg kanskje gå videre til neste punkt på listen. 

Solgt: ull er veldig populært blant småbarnsforeldre. 

Doner

Det er mange aktører i markedet som tar imot hele, fungerende gjenstander og klær. Jeg har jobbet frivillig med loppemarked alle årene jeg bodde i Bergen, og det er utrolig hvor mye drit folk tenker at man skal selge på et loppemarked. Og da mener jeg bleiebøtte med brukte bleier i, ødelagte gjenstander, skitne kosebamser, potteskjulere med skår i osv. Jeg mener at dersom du skal være så god at du gir bort en ting du ikke lenger har bruk for i ditt hus, slik at en organisasjon som et korps, kirken, Lions osv skal kunne tjene penger til driften sin, så bør det i hvert fall være gjenstander som har en verdi. Det er ikke effektivt for loppemarkedet å lete etter den ene kjøperen som var ute etter ødelagt porselen som skal brukes til et kunstprosjekt, eller den personen som går på loppis for å finne hullete klær som skal syes om. Vanlige folk er ikke kjempeglade for å kjøpe seg mer arbeid. 

Jeg bruker Fretex-dunkene til å levere inn klær. De tar og imot ødelagte klær som går til resirkulering. Jeg leverer også inn bruktgjenstander til loppemarked og Fretex. 

Doneres: Har prøvd å selge, men ser at salgsgruppene har mer enn nok presskanner. Mulig jeg satte for høy pris i forhold til etterspørselen. Halv pris av full pris kan være en rettesnor, men dersom det er mange selgere i markedet kan det være behov for å gå lavere ned. Denne doneres. 

Resirkuler

Hjemme hos oss kan vi resirkulere papp og glass/metall. I januar 2019 kan vi og resirkulere mykplast. Om vi kjører ca 20 minutter så kan vi levere inn hardplast, mykplast, trevirke, metallskrap, elektrisk avfall og vi kan donere til gjenbrukskroken hvor alle kan levere og hente gratis. Mange gjenvinningsstasjoner har gode ordninger slik at ikke alt trenger å gå i restavfallet. Elektrisk avfall kan vi selvfølgelig og levere på elektrobutikkene i nærområdet. Da jeg leverte søppel sist var jeg åpen om at jeg ikke hadde levert så mye søppel tidligere. Vi gikk da grovt igjennom hva slags gjenstander jeg hadde med, og på hvilken stasjon jeg skulle levere det. Ikke alt kan resirkuleres, og der ble det skilt mellom brennbart restavfall og ubrennbart restavfall. Søk opp din nærmeste stasjon på nettet før du reiser, så ser du hva de kan ta imot av ting. 

Resirkuler: Lite søtt kort som fulgte med et smykke jeg kjøpte for ett år siden. Jeg tok bilde av kortet, og la det deretter i papiravfallet. Bildet har jeg til skyen krasjer. 

Kast

Ja, jeg har kastet mye. Og det er mye som må kastes om jeg skal komme i mål. Venner og familie er ikke interessert, det har ingen verdi på bruktmarkedet, jeg ville ikke solgt det på et loppemarked og det kan ikke resirkuleres. (Eksempel: inntørket plastilina-deig). Jeg kan ikke sitte å ruge på det hjemme heller, og da må det kastes. Jeg holder målet mitt i fokus, og jeg har innsett at jeg må kaste mye nå for at jeg skal kunne kaste mindre i fremtiden.

Kast: Denne har jeg prøvd å GI VEKK på Facebook. Når ikke det fungerer en gang, så er det virkelig ikke noe å gi vekk til Fretex eller loppemarked. Hvordan skal de klare å selge noe jeg ikke klarer å gi bort? 

Minimering tar tid

Jeg minimerer ved å bruke alle kategoriene. Da tar det lang tid, fordi jeg annonserer på Facebook, tar mye bilder av tingene, bruker tid på å møte kjøpere osv. Dersom jeg hadde vært en mer utålmodig minimalist så måtte jeg kastet ut mye mer og raskere for å bli ferdig med det. Metoden min gjør at vi lever litt "midt i det" nå. Det er ikke helt ryddig her, men heller ikke så rotete som det var før. Gjesterommet er blitt "salgslageret", og alt som er bestemt skal ut av huset holder til på gjesterommet. Når jeg bruker litt lenger tid på minimeringen så føler jeg at jeg er tryggere på valgene jeg tar. Min mann har sine områder som han minimerer og han bruker og tid til å vurdere og tenke over hvilke gjenstander som skal ut, og hva han skal gjøre det de. Det er en fordel at vi er like på det området. 

Konklusjon: det er fint å legge til rette for gjenbruk av ting, men det er og lov å kaste ting med tanke på et langsiktig miljøperspektiv. 

 

 

Den perfekte barnehagegarderoben

Å nei, tomt for sokker i barnehagen nå igjen?

Dette innlegget er spesielt tilrettelagt for småbarnsforeldre, som skal holde styr på mengden klær i garderoben på SFO eller i barnehagen. 

Barnehagene har ofte system for å informere foreldre om mangel i garderoben. Hos oss får vi en standardlapp i hylla som er krysset av med hva som mangler, for eksempel 

Truser X
Bukser X
Genser X
Sokker X
Strømpebukse X

En dag forrige uke da jeg hentet i barnehagen så gikk minstejenta uten sokker på føttene. 

- Jeg fant ingen sokkepar, sa den ansatte. 
- Merkelig, jeg leverte jo masse klær forrige uke, sa jeg. Joda, jeg fant masse klær. Truser, bukser, gensere, t-skjorter, kjoler. Ingen sokker. I hylla fant jeg en singel sokk. I boksen fant jeg en annen singel sokk. Det fikk duge på vei hjem. 

Etter 5+2 år i barnehageforeldre-bransjen, og etter 6 måneder med rydding og systematisering hjemme så følte jeg det var på tide å gjøre noe med dette problemet.

Problem 1: minstejenta går av og til går tom for klær i garderoben sin. Konsekvensen er at de ansatte må bruke tid på å lete og hun må tilslutt låne av andre. (Hvordan kan jeg vite hvor de klærne kommer fra? Har nok med å holde styr på våre egne). 

Forrige uke skrev jeg om øvelsen jeg gjorde med å minimere eldstejentas garderobe. Da jeg var ferdig hos henne begynte jeg på minstejentas. Det var i denne prosessen jeg funderte på hva jeg skulle gjøre med barnehagen. Hvordan kunne jeg lage et idiotsikkert system som gjorde at vi hadde kontroll på kleslageret i barnehagen?

Løsning: Fast garderobe!

Klærne som ligger i garderoben skal helst ikke bli brukt. Det er ekstrasett og tas frem i nødstilfeller dersom man har uhell med tiss, bæsj, såpevann, drikkevann eller sølevann. Utseendet på klærne er ikke viktig, og i hvert fall ikke at det er "et nytt antrekk daglig". Løsningen her er å ha for eksempel 4 skift liggende i barnehagen fast. Dersom et skift kommer hjem, så vasker jeg det, tørker det, og tar det tilbake igjen så fort som mulig. Med gjennomstrømmingen i vaskemaskinen vår nå så vil det si 1-2 dager etterpå. Barnehageklærne prioriteres igjennom. 

Problem 2: minstejenta har mange klær. Det er ikke godt å si hvilke klær som skal tilbake til barnehagen når det vaskes sammen med alt det andre. Konsekvensen er at vi ikke klarer å holde oversikten. 

For at både jeg og mannen skal vite hvilke klær som "tilhører" i barnehagen så bør klærne merkes på en måte. Litt drastisk å kjøpe inn merkelapper hvor det står "barnehage" på. Vi prøver jo å minimere antall eiendeler i huset. Jeg kan bruke tusj på merkelappene og skrive på en B, men da må vi likevel sjekke hver merkelapp dersom vi er usikre på tilhørigheten til et plagg. Løsningen lå i klærne hun eier fra før. 

Løsning: Fargekode!

Barnehageskiftene

Minstejenta hadde ca 4 skift med lilla klær og litt flere sokker, både ull og bomull. Her er systemet (med teskje):

  1. Minstejenta skifter til lilla i barnehagen, av en eller annen grunn
  2. Klærne kommer hjem
  3. Lilla klær prioriteres i vask, tørk og brett
  4. Brettede lilla klær legges rett i barnehagesekken, og sendes tilbake til barnehagen

Slik vet jeg alltid hvor mye klær jeg skal sende med til barnehagen (noe jeg ikke har hatt full kontroll på før). Systemet er i testfase for oss, vi er veldig motiverte og tror at dette kan løse frustrasjonen vår etter 5+2 år. Bedre sent enn aldri! 

Øvelse: Minimere garderoben

Hvordan skal jeg klare å komme ned på et minimalistisk nivå i garderoben? Jeg trenger mer øvelse!

Jeg har allerede hatt to runder i garderobeskapet mitt siste året. Første gang fikk jeg ikke ut så masse. Andre gang ble det mer levelig, men det er fortsatt ganske trykket. Nå finner jeg i det minste klær å ha på meg, fordi jeg har ryddet bort en del som er helt uaktuelt å gå med. Men hvordan skal jeg klare å komme meg ned på et "minimalistisk" nivå?

Øvelse gjør mester. Jeg trenger mer øvelse! 

Eldste datteren min holder på å vokse ut av en klesstørrelse nå. De to siste gangene hun har byttet klesstørrelse så har jeg handlet klær i store søppelsekker på salgsgrupper på Facebook. Datteren min har vært superfornøyd og i himmelen. Det har vært julaften og bursdag på en dag. Men hvor mange søppelsekker med klær trenger man egentlig? 

Det er fullt i garderobeskapet. 

Dette var det perfekte øvingsområde.

Her er planen:

  • Tidsbruk: Maks 2 dager
  • Mål: Minimere antall klær til forbruk som varer ca 1 uke
  • Prosess: Involvere eier av klærne, slik at alle klærne som blir igjen i skapet er ønsket og vil bli brukt

Og slik gikk det: 

  • Vi laget en liste med hvor mange av hvert plagg som skulle få bli igjen i skapet. Listen tok utgangspunkt i hva slags type plagg hun bruker til vanlig, og vi endte opp med 3 tights, 3 skjørt, 3 bukser, 7 truser, 5 t-skjorter, 3 tynne gensere, 3 tykke gensere, 3 kjoler, 2 shorts, 2 innejakker, og alle sokkene som passer på foten. (Sokker er forbruksvare). Ull og andre spesialplagg kom i tillegg. 
  • Vi har 4 kleskurver tilgjengelig for sortering. 
  • Første kurven fra garderobeskapet tømmes over i en kleskurv. Kleseieren velger ut hvilke 3 kjoler og 3 skjørt som skal tilbake i garderobeskapet. Resten går i "overskuddshaugen". Magefølelsen brukes aktivt for å få til en effektiv prosess. 
  • Samme prosedyre med de andre kurvene til vi er igjennom hele skapet. 
  • Overskuddshaugen tas med ut av rommet for etter-sortering. 

God plass!

3 kleskurver med overskuddsklær

På dag 2 sorterte jeg overskuddsklærne i følgende sortering: 

  • Klær jeg vil spare til minstejenta (1,5 pose)
  • Klær som er for store for eldstejenta i dag, og som hun kan bruke senere (1 pose)
  • Klær som har småhull og flekker som ikke har gått vekk i vanlig vask. Disse sendes til Fretex for resirkulering.  (2 store poser)
  • Klær som er i god stand, men som "bare" er overskudd. Disse legges ut på salgsgruppe på Facebook. (2 poser)
  • Klær som eieren har second thought på, og som vi har beholdt i en liten boks. Den kaller vi Tenkeboksen.  

Til sammen 4 poser som skal ut av huset ganske kjapt. 

Til slutt

Vi er ikke helt ferdig med eldstejentas klær. Vi skulle gå igjennom klærne på SFO i helga, men de kom seg ikke hjem. Vi har heller ikke vært igjennom kostyme- og penkjoleseksjonen, så den får blir et annet kapittel. Målet var en hverdagsgarderobe som varer til ca en uke, og det målet har vi nådd på to dager. 

Minimalisering tar tid. Vi tenker og vurderer. Her har vi brukt 2 dager på å rydde på en liten del av et soverom. Det høres ikke veldig effektivt ut, men gevinsten er enorm. Det blir mindre klær å vaske, fordi det er mindre klær i omløp. Det er lettere å finne klær eieren liker, og hun trenger ikke å lete gjennom klær hun ikke passer ordentlig før neste år. Dette er en metode jeg vil fortsette å bruke på den andre datteren min sin garderobe, og tilslutt kanskje jeg klarer å gjennomføre det hos meg selv. Øvelse gjør mester.

Mine beste ryddetips

Nå har jeg delt prosessen min frem til færre ting i husstanden, som dermed ga et mer ryddig hjem. Men herregud, med to barn og en mann i full sving. Det er ikke til å unngå at ting flytter rundt på seg og tingene finner ikke alltid plassen sin på første transportetappe. Her kommer mine beste tips som gjør at ryddingen går unna.

Unngå Ineffektiv rydding

Med ineffektiv rydding mener jeg rydding som tar mer tid enn nødvendig. For eksempel finner man nye ting som må ryddes hele tiden mens man er på vei til et sted med den første tingen man fant. I tillegg blir det mye frem og tilbake mellom rommene eller mellom etasjene. Her har jeg to triks jeg bruker: 

1. Når du har plukka opp en ting: hold fast på den til du har funnet plassen. 

Det innebærer noen ganger at jeg holder fast på tre ting, fordi jeg gikk forbi noe som jeg ikke kunne la ligge, på vei til et annet sted. Men jeg legger ikke fra meg noe før tiden, for da blir det bare en ekstra ting å rydde på nytt etterpå. Har jeg først begynt å bruke tid på en ting så må jeg tvinge meg selv til å fullføre. Denne metoden har jeg ikke automatisert enda, men jeg er i en innkjøringsfase hvor jeg jobber hardt og sier til meg selv "HOLD FAST PÅ DENNE TINGEN" (inni hodet mitt). Målet er at det skal bli en vane som går automatisk for alle ting jeg plukker opp. 

2. Sett frem en kurv til ting som skal til et annet rom (hvis du rydder et bestemt rom) eller en annen etasje. 

Da slipper jeg å løpe opp og ned hele tiden, men kan konsentrere meg om et rom eller en etasje. Kurven tømmer jeg så fort som mulig etterpå og legger på plass i riktig etasje. Dette er en juksevariant av Tips #1, men det fins vel ingen regel uten unntak. 

3 Lag en plan for ryddingen på forhånd (skriv det ned, eller tenk igjennom) 

Hva er målet med ryddingen?
Hvor lenge skal du holde på?
Hvilket område skal du ta deg av?
Er det flere områder du skal jobbe med?
Hvor lenge skal du jobbe i hvert område?

Her er det viktig å være realistisk med tanke på tidsbruk og målsetting. Når du vet hva du holder på med og hvorfor du gjør det, så er det lettere å utføre effektiv rydding. En plan kan lages for en kort periode som 30-60 minutter, eller et kan være en plan som gjelder for en lengre perioden, for eksempel 1-3 måneder. Den ene planen utelukker ikke den andre. 

Når du vet hva målet ditt er så kan du gi deg selv ros når du er ferdig. Dersom du ikke har noe mål med ryddingen så er det ikke sikkert du blir fornøyd. For innse det, huset blir ikke interiørmagasin-materiale etter en kveld. Feir de små seirene og gi deg selv klapp på skulderen etter hvert som du blir ferdig. 

Gjør rydding til en lek

Når man holder på med noe gøy så går man inn i en flytsone hvor klokka går, og man glemmer helt at det er "kjedelig rydding" man holder på med. 

4. Sett musikk på øret, og dans igjennom oppgavene. 

Jeg syns det er mye gøyere å rydde når jeg kan være sangstjerne samtidig.

5. Lag en liste og sjekk av punktene underveis når du er ferdig. 

Det finnes mange, mange måter å lage ei liste på, og kanskje det er greit å variere dersom man trenger noe nytt for å booste motivasjonen. Jeg vil beskrive en type liste her som jeg liker godt. 

"5 på Topp". Jeg skriver opp 5 oppgaver som er prioritert den dagen. Hver dag gjør jeg nye 5 oppgaver, og da har jeg opplevd at jeg etter hvert går tom for oppgaver. Det kommer riktignok nye oppgaver, men jeg får gjort ting som ikke alltid er prioritert men som har lagt på samvittigheten og ruga. 

6. Re opp senga på morgenen. 

Da har du en oppgave du kan krysse av på inni hodet ditt tidlig på morgenen. Start dagen med suksess! 

Innhent ekspertise

7. Ring en venn

Det er mye lettere å rydde borte hos andre enn hjemme hos en selv, det syns ihertfall jeg. Har du en venninne som er veldig glad i å rydde, og spesielt hos andre? Da er det lov å spør om man kan få litt hjelp, for eksempel i bytte mot barnevakt, middag, grønnsaker fra hagen, en tur ut eller lignende. I fjor hadde jeg flere ganger besøk av ei venninne som hjalp meg med klesvasken, som var bokstavelig talt et tårn. Ungene forsvant i haugen. På den tiden hadde jeg dessverre ikke vett til å holde det ajour etter at hun var reist, men det var godt der og da når hun hjalp oss. 

Mammaer og svigermødre og pappaer og svigerfedre kan og være god hjelp. Min svigermor er en racer på ommøblering for eksempel. Mamma hjelper gjerne til med rydding og vasking, når hun ser at jeg har etterslep. Og bor mor eller far et stykke unna så hjelper det kanskje med en pep-talk på telefon. "Hvordan får jeg has på grillen? Den ser ikke ut". 

Det var mine beste ryddetips som hjelper meg i hverdagen. Prøv gjerne ut tipsene, men for et langvarig resultat anbefaler jeg at hver ting har sin plass (og du vet om alle plassene). Jeg anbefaler og et moderat til lite lager av ting, slik at boligen ikke er overvelda. Noen ganger er det rett og slett ikke plass til å få det ryddig på daglig baiss fordi det er for mange ting som flyter. 

Stor interesse for minimalisme

Nå har jeg blogget i noen uker om det utrolig spennende temaet "rydding", og jeg har fått respons over hele linja. Lunsjpausen på jobb, kommentarer fra venner, kommentarer på bloggen og Facebook, og ikke minst lesetall. Dette virker å være noe som folk er nysgjerrige på, og noe som mange ønsker mer inspirasjon på. Om jeg kan inspirere noen så "Ja takk", det gjør jeg gjerne. 

Alle har sin prosess og sin reise. Jeg har ingen universell fasit hos meg. 

Jeg har en del temaer innabords som jeg kan tenke meg å skrive om, blant annet praktiske, konkrete tips og mer abstrakte utgreiinger rundt temaet. Dersom det er et spesielt tema du ønsker inspirasjon på, eller du har noen spørsmål til hvordan jeg har ordna ting hjemme, så del det gjerne med meg. Du kan kommentere på bloggen (også anonymt), kommentere på Facebook Livet på Toppen eller sende en privat melding på Facebook-siden Livet på Toppen. 

Alle innleggene mine deles på facebooksiden til bloggen, så følger du siden så kan du bestille varsel for hver gang det dukker opp et nytt innlegg. Dersom du er en av de som sjekker inn på bloggen min hver dag (Hei, mamma) så kan du spare tid på å like facebooksiden min. Og tiden må vi minimalister passe på. Den vil vi helst bruke til det som virkelig betyr noe. 

clock

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Licensed from: magann / yayimages.com

Den store utrenskingen

Min reise til et ryddig hjem, del 3

Jeg har ryddet i mange år. Ryddet, ryddet og ryddet. Jeg har stoppet å rydde en stund, og det har hopet seg opp. Jeg har ryddet igjen. Jeg har kjøpt passende oppbevaringsesker, systematisert, alfabetisert, katalogisert. Ok, jeg har kanskje ikke alfabetisert. Poenget er at jeg har i alle år prøvd å finne et system. Hvorfor gikk det ikke?

Jeg hadde for mange ting!

Noen vil si at jeg hadde for lite plass. Tja. Vi har alltid hatt plass til en seng til hver. VI har kjøkken, stue, dusj og en do å gå på. Hvorfor holder ikke det? Fordi vi er samlere. Vi lagrer ting i tilfelle vi får bruk for det. Vi samler på ting fordi vi ikke har samvittighet til å kaste. Tingen kostet mye penger å kjøpe, eller tingen var en gave fra et kjært familiemedlem. 

Bevisste valg

Vi hadde kommet hjem fra to uker ferie, og jeg var tent som et lys. Nå skulle det sorteres. Jeg visste at jeg måtte ta tøffere valg som gjaldt tingene jeg hadde spart på i alle år, og jeg måtte gjøre hardere prioriteringer. Jeg måtte dra linja et annet sted enn jeg hadde gjort tidligere. Tidligere var jeg fornøyd bare jeg fant plass til alt, men nå var min nye kunnskap at tingene som får plass i skuffer og skap også tar plass fra nødvendige ting. Rot som er organisert er fortsatt rot. Jeg måtte renske dypere! 

Eksempel #1 : Minnebøker

Jeg har en boks med minnebøker som står i hylla. Jeg leser sjelden i minnebøkene, men av og til tar jeg en titt. Dersom jeg sorterer ut minnebøkene så vil plassen i hylla kunne brukes til noe annet. Bøker jeg ønsker å lese i, bilde av barna, tom plass som gir følelse av mer plass. Dersom jeg kaster ut minnebøkene så har jeg altså mer plass til andre ting som er nyttige eller som gir glede i dag. Eller jeg får mer plass tilgjengelig. Jeg har kommet frem til at jeg må stille de rette spørsmålene i vurderingen. 

Beholde-spørsmål
Kommer jeg til å angre dersom jeg kaster de? Ja, tenk om jeg har lyst til å lese de igjen om 1 år igjen.
Gir bøkene meg glede i dag? Ja, når jeg leser de så får jeg gode minner. 

Kaste-spørsmål
Har jeg fortsatt minnene selv om jeg kaster tingen? Ja, noen ting vil jeg aaaaldri glemme.

Vil jeg klare meg fint uten tingen? Ja, jeg er ikke avhengig av tingen i det daglige.

Vil jeg klare meg fint dersom jeg glemmer minnet? Ja, det vil jeg jo også, for så vidt. Det hender jeg oppdager minner jeg hadde glemt, men jeg har vært lykkelig uvitende om det. Og vi kan vel ikke gå å bære på alle minner og alle tanker hele livet. Det er naturlig at noen tanker forsvinner lenger bak. 

Er denne tingen relevant for meg i dag? Noen ting som holder på følelser kan bety veldig mye, men effekten av en ting kan også avta. Man kan ende opp med å spare på tingen, fordi den har gitt så mye glede opp igjennom. Her kan det være lurt å gjøre en vurdering av om tingen er relevant i dag. 

Fumio Sasaki skriver i boken sin Farvel, ting at vi kan bli flinkere på å la ting gå videre når den har gjort sin nytte. Selv om en ting har kommet inn i huset, så er ikke det en permanent oppholdstillatelse. Det er lov å gi slipp på ting, selv om det er en gave, en dyr ting, en ting som fortsatt kan brukes osv. Når jeg stiller spørsmålene til meg selv, så vinkler jeg dem slik at jeg kan forsvare å kaste ut tingen. Jeg innarbeidet en lavere terskel for å kaste ut enn å spare på. 

Eksempel #2: Minimaliser oppbevaringsløsningene

Han Fumio er nå en artig fyr. Han er også helhjertet japansk minimalist som eier omtrent ingenting og støvsuger leiligheten sin hver dag. En annen ting han skrev i boka si er at dersom man gir vekk oppbevaringsløsningene så vil tingene også forsvinne ut av huset etter hvert når de ikke har et sted å være. Jeg testet denne teorien med en kommode vi har hatt stående nede i en kombinert gang/TV-krok. Kommoden var av type Ikea Malm med 4 skuffer, et stort drog av et møbel.

Grunnen til at jeg ville minimalisere kommoden var fordi den dro til seg veldig mye rot på toppen. Det er jo typisk at man setter fra seg ting på et sted som er flatt, har litt plass (for eksempel til en tom kopp eller lignende) og som er høyt nok til at ungene ikke får tak i det så lett. Ikke for å henge ut noen, men det var en tendens til å være permanent verktøyoppbevaring i tillegg. 

Først gikk jeg gjennom hele kommoden og så om noen ting kunne ha naturlig plass et annet sted i huset. Jeg laget en bade-skuff i garderoben vår på soverommet og jeg laget en fritidseske i garderobeskapet i TV-kroken. Noen ting skulle ut av huset. Noen ting måtte jeg tenke litt på. Jeg la ut kommoden på Facebook, og en mann kom og hentet den. De resterende tingene som var oppi den la jeg over i en plastboks. 

Foreløpig resultat av testen er at vi har fått mye bedre plass i gangen/TV-kroken. Der kommoden stod er det blitt en boltreplass. Vi har et "paradis-teppe" på gulvet, ungene stuper kråke, vi hadde plass til å slå på pinjata da eldstemann hadde bursdagsfeiring, og det virker generelt sett mer romslig i rommet. Foreløpig status for tingene som var oppi er at de er lagt opp på gjesterommet (roterommet), og planen er å gå igjennom boksen for å finne en plass til hver av de resterende tingene. Testen er derfor ikke helt ferdig, men jeg er fornøyd med det foreløpige resultatet. 

Status idag

Dette var to eksempler på hvordan jeg har jobbet i august. Jeg har sortert ut mange flere ting som jeg tidligere har tviholdt på i "minne-kategorien". Jeg har solgt ting som er nyttige, men som ikke lenger er nyttig for oss. Og det føles godt. Jeg kan henvise til innlegget "Fordeler med minimalisme" som sier en del om hvilken erfaring vi har. Her kommer en kortvariant: 

  • Mindre stress
  • Mindre rot
  • Mer tid
  • Mer plass
  • Mer frihet

Kortvarianten om hvordan jeg kom hit: 

  • Jeg måtte kaste ut flere ting enn jeg trodde.