Totally Tamara

Nå er det på tide med et blogginnlegg som oser av medlidenhet. For meg selv.

Nå er det to dager igjen til den beryktede bacheloroppgaven skal leveres inn. Jeg har ca 15-16 sider, og er stort sett ferdig med analysen. Nå skal den bare FULLFØRES og FINPUSSES.

I helgen dro jeg og Eva-Lovise til svigerforeldrene mine. Mannen hadde jobbehelg, og jeg trengte barnevakt så jeg kunne jobbe. Svigerfar steppet opp, og jeg fikk skrevet masse i helgen. Jakob skulle være hjemme alene, stakkar, men det ordna han på siste handleturen. Pepperbiff, BigOne, Cola, popcorn, potetgull, han skulle ikke lide noen nød.

Nå er det jeg som er alene hjemme. Eva-Lovise er nettopp shippet til barnehagen, og jeg skal jobbe med oppgaven. Jeg er ikke i god form idag, har begynt å få noe verk bak nesa, og føler meg stiv i hele kroppen. Så da bar det innom butikken for å finne litt selvmedlidenhet. Det ble brie, druer, solbærsirup (til å lage solbærtoddy), calm-te, chai-te, og en bingo-flax. I tillegg har jakob lagt inn et lodd på jackpoten til onsdag (viking-lotto) og vi har inne en femukers på lørdagslottoen. Håper det blir noe avkastning snart!

Nå skal jeg:

Lage meg en solbærtoddy
Skrape bingo-flaxen
Jobbe videre med oppgaven min.
Til lunsj: Brie og drue!

Kanskje dette kan bli en fin dag allikevel...

"Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt." (Wikipedia)

Motivasjon er veldig viktig for meg. Jeg jobber mye med å fortelle meg selv hva motivasjonen min er, slik at jeg kan opprettholde engasjementet for prosjektet jeg holder på med. Prosjektet mitt er bedre helse, representert ved bedre kondisjon og lavere vekt. "Alle" vet jo hva man må gjøre for å gå ned i vekt, bruke flere kalorier enn man inntar. "Alle" vet jo at det vil si å spise sunt og trene. Men hvordan får man det til å fungere i det virkelige liv? Spise sunt passer ikke inn i de vanene man har, og trening er det ihvertfall ikke plass til. Da er det viktig med motivasjon.

Jeg lurer meg selv hele tiden. Jeg lurer meg selv til å gå ut døra om morgenen uten busskort. Da må jeg gå til barnehagen for å levere Eva-Lovise, selv om været er dritt. Jeg lurer meg selv til å begynne å koke tevann istedet for å småspise på kveldene, selv om småspising tar kortere tid å forberede. Jeg lurer meg selv til å ikke ta den lille kaloririke drinken på kvelden, fordi jeg skal heller vente til jeg har gått ned litt til. Og litt til. Og jeg vet ikke helt når jeg skal feire enda. Kanskje om 5 kilo? Kanskje jeg burde feiret litt allerede nå? Jeg har jo kommet langt.

Et nytt mål er nådd (jmf tidligere innlegg om delmål), men det har gått trått den siste måneden. Men nå er jeg på riktig sti igjen, og jeg jobber hardt for å motivere meg selv. Løpe-apper på telefonen, musikkavspillingsapper som spiller av musikk som passer til løperytmen, intervallapper som sier ifra når ejg har løpt i to minutter så jeg kan ta en liten pause i ett minutt, dagbok-app hvor jeg kan få ned tankene mine når jeg har vært flink eller ikke fullt så flink. Alt blir brukt for å holde på bevisstheten om prosjektet mitt, bevisstheten om at god helse ikke dukker opp av seg selv, det må jobbes mot hele tiden.

Jeg har ikke gjort store forandringer i livet mitt. Jeg må bare passe på slik at disse forandringene fortsetter å være der, at de ikke svinner hen når vinteren og jula kommer. Jeg må være bevissthet på at de forbedringene jeg ser er et direkte resultat av godt arbeid både på kjøkkenet og i joggeløypa. Når jeg er bevisst, så finner jeg motivasjon til å fortsette med det jeg gjør.

Her er en ny motivasjonsapp, som kanskje andre også vil ha glede av. The Long Run,

Jeg er med på The Long Run, Les mer

http://www.thelongrun.no - se på den. Kanskje denne vil gi deg motivasjon til å trene en ekstra gang denne uken?

Jeg er syk. Jeg har den smittsomme sykdommen "forkjølelse", og har vært rammet i snart en uke. Det toppet seg på lørdag, da jeg lå og hostet hele natten. Føltes det ut som.

Nå går det heldigvis litt bedre, men jeg har enda noen lodd på samvittigheten.

Beklager Åshild, jeg har ikke postet postkortet fra Riga enda. Det ligger på kjøkkenbenken. Jeg er litt glad for at jeg bare hadde tenkt å sende et postkort fra Riga, da er det ihvertfall bare en å si unnskyld til. Jeg lover å ikke spise opp postkortet før du får det.

Beklager Hanna, bursdagskortet ditt ligger på golvet i stua. Eva-Lovise fant i stua forrige uke, så tok hun det med ut i gangen. Hun fant det igjen igår og tok det med inn igjen i stua. På turen ble det nok litt brettet, og jeg er usikker på om du fortsatt vil ha det. Du har jo fått gaven, så kanskje det går greit uten kortet?

Beklager Gunnar, jeg tok med alle klærne til barna dine selv om jeg bare fikk halvparten av de. Jeg skulle jo tatt de med ned igjen forrige uke, men nå får du de ikke før i november. I mellomtiden må barna dine fryse.

Beklager tante, jeg tok ikke med klærne som vesla skulle få/låne. Hun må nok også fryse. Kanskje jeg får de med ned til jul, hvis vi ikke tar fly.

Jeg sier beklager til alle andre også. Jeg er ikke meg selv, jeg er heller ikke den jeg vil være. Jeg er visst noe midt imellom.

Jeg kjøpte en kjole i London som jeg falt for ved første blikk. Jeg fant den tilfeldig da jeg ventet i en butikk mens Jakob var på do. Da han kom ut igjen hadde jeg allerede rukket å prøve den, og måtte ha den. Ikke var den dyr heller, i norsk målestokk.

Nå ser jeg at fargen er særlig inn i høst, i denne artikkelen i Dagbladet. Jeg har ikke peiling på mote, men jeg skjønner såpass at noen farger er mer "in" enn andre, og fargen på kjolen min ligner på noen av fargene som er brukt i kolleksjonen til Yves Saint Laurent.

Jeg liker kjolen min, og siden den er helt ny så har jeg lyst til å bruke den hele tiden, til alle anledninger. Det får holde med situasjoner hvor jeg skal være litt pyntet, så jeg tok den på meg i barnedåp i helgen.

Og sannelig, min motebevisste (?) bror gikk med matchende farge på skjorta si. Dama hans hadde også flotte høstfarger på seg. For meg er det helt tilfeldig, men utrolig morsomt når jeg og brodern kommer matchende i selskap :-D

(Jakob må få seg en sånn skjorte.)

Idag leste jeg ut Vera Micaelsen sin bok "Supermamma Monstermamma", og jeg må si meg enig med henne i mye. Blant annet at jeg heller vil være en supermamma enn en monstermamma. Hun har tre barn, jeg har bare ett. Det vil nok gå noen år og noen flere barn før jeg virkelig møter monstermamma, men i mellomtiden kan jeg være supermamma på heltid.

Idag har vi hatt en slik super dag, der supermamma har kosa seg med super-Eva-Lovise. Først sov vi nesten helt til klokken åtte. Det var kjempedeilig. Så spiste vi frokost foran TV mens pappaen fikk sove lenge. Deretter leika vi helt frem til lunsj, og etter lunsj fikk Eva-Lovise komme en tur ut i vognen. Da sovna hun lett. Mens hun sov trente jeg ZUMBA i hele 45 minutter. Det var steinhardt (og kjempegøy). Da Eva-Lovise våkna kunne pappaen øve på hornet sitt, han skal spille konsert om to uker. Eva-Lovise ville helst stå der lyden kom ut av hornet, men jeg syns det ble litt mye så jeg fristet henne vekk.

Så kom dagens store, store aktivitet. Vi skulle på familieteater! Pappaen hadde nemlig sett i avisa at det skulle være minisirkus på Vestkanten, så vi dro avgårde. Vi slapp å betale for Eva-Lovise, for de som satt i inngangen trodde at hun var for liten for sirkus, så det kunne hende vi måtte gå ut med henne hvis hun begynte å skrike.

Forestillingen skulle ta 40-45 minutter, og det er egentlig litt lenge for sånne små barn. Det var beregnet for barn fra ca 4 år og oppover, men det stod ikke i den reklamen pappaen hadde sett, så det tok ikke vi hensyn til. Og da lyset ble slått av, satt Eva-Lovise musestille. Hun strakte hals for å se hva som var i klovnens koffert. Hun virret med hodet når klovnene løp hit og dit, og innimellom klappet hun når alle de andre klappet. Mens mest var hun helt stille og fulgte med. Og klovnene, Pepito og Fantrix, sjonglerte, balanserte, syklet, gikk på høye stylter og tullet masse. Tilslutt kunne mange av barna komme frem og være med på sirkustriks. Etter at de hadde gjort to triks og skulle begynne på den tredje, så sa Fantrix "Nå skal den minste stå fremst". Mens de andre barna stilte seg opp fra lavest til høyest, så hoppet Eva-Lovise ned fra fanget mitt og gikk frem til de andre barna, for hun var jo definivivt minst der! Da måtte jo hun stå fremst! Sirkustrikset gikk litt så som så, men det var ikke bare Eva-Lovise sin skyld. Vil du se trikset? Da må du dra på Minisirkuset til Pepito og Fantrix!

Da vi kom hjem ordnet jeg til en restemiddag med masse grønnsaker, og en liten dessert med banan og is. Og den stolte supermammaen må innrømme at det var en suksess. Eva-Lovise spiste opp all middagen, og var så mett at hun ikke orket all desserten!

For en super dag!

Vera Micaelsen gir inntrykk av at hun til tider har stålkontroll (slik jeg har gjort nå), men hun sier også at hun kommer i situasjoner der hun står og skriker så mye at hun i ettertid må sjekke om det er lydtett i blokka hun bor i, fordi hun blir flau av å se naboene i øynene. Det hender jeg og Jakob har stålkontroll, men vi har ofte våre situasjoner vi også, hvor vi ikke ønsker noen fluer på veggen. Det være seg usunn mat, usunne aktiviteter eller annet usunt.

Men idag er det bare fint å være mamma til Eva-Lovise og gift med Jakob! :)

(Jeg nevner ikke at hun akkurat nå skriker av full hals fordi hun ikke vil sove...)

Denne helgen har vi vært på tur til Riga med jobben til Jakob. Vi har hatt ganske frie tøyler, og gjort det vi selv ville. Her er litt fakta om Riga, og litt om hva vi har gjort denne helgen.

På fredag gikk vi litt rundt i Old Town. Vi bodde helt i utkanten av Old Town, og hadde kort avstand til mengder med spisesteder og små koselige butikker.På kvelden spiste vi middag i hotellets restaurant, men var ikke veldig imponert.

På lørdag gikk vi til Central Market, som også var i kort gangavstand. Det er et av Europas største markeder, som fyller opp fem flyhangarer med kjøtt, ost, frukt, fisk og klær/sko/nips. På utsiden fant vi også haugevis med boder og klær, ullsokker, trevarer osv. Vi fant selvfølgelig litt av hvert vi ville ha med oss hjem, til fine priser.

På ettermiddagen hadde vi bestilt time til spa. Jakob fikk en massasje og jeg fikk pedikyr og manikyr. Jeg er mest fornøyd med pedikyren. Kollegaen til Jakob fikk massasje av en mann, og mannen hennes fikk massasje av en dame. De var også GODT fornøyd begge to!

På lørdagskvelden spiste vi på en fin restaurant i Old Town som het Kalku Varti. Prisene var stive til å være i Latvia, men ca. 200 norske kroner for hovedrett er veldig billig i norsk sammenheng. Vi var ti personer som spiste god mat, mange hadde forretter, de fleste hadde dessert og det gikk i både vin, øl og kaffe. Sammenlagt ble det ca. 3000 norske kroner. En i reisefølget hadde bestilt en kake som ble servert på en firkant med karamellisert sukker. Desserten min bestod av så mye rart at jeg var imponert over kreativiteten i komposisjonen. Det var jordbær, bringebær, blåbær, noe som lignet rognebær og noen andre bær. Karamell, grillet marsmellow, mini-makroner, krokan og en yoghurt-parfait med moltesyltetøy. Det var ikke mye av hver ting, men alle ingrediensene sammen ble en frisk smaksbombe.

Søndags morgen. Ikke alle i reisefølget var oppe til frokost, det hadde visst blitt seint for noen med kasino og nattklubb kvelden før. Med vesla hadde vi gått tidlig til hotellrommet. Etter frokost pakket vi, tok en ny tur til central markedet, og deretter gikk vi fra sted til sted for å få i oss mest mulig av det Riga har å by på i matveien. Vi satte oss på en autentisk middelalderrestaurant. Jakob bestilte gris på spidd, og var såre fornøyd. Det var kjempestemning nede i "dungeonen" (restauranten lå i kjelleren og det eneste som lyste opp var stearinlys.) Toalletet var i et fangehull. Men alle fasiliteter var tipp topp, det var bare innpakningen som var autentisk.

Deretter havnet vi på enda en kafe for dessert og likør. Nå sitter vi på hotellet og venter på resten av reisefølget. Flyet går ikveld. Vesla har vært eksemplarisk i helga. Det har vært masse å se på, og hun har fått mye oppmerksomhet og pannekaker til frokost hver dag. Det var det som var noe tess i frokosten.

Jeg håper på å få lagt inn litt bilder etterhvert.

Fakta om Riga:

Riga er også en Hansa-by (som Bergen).

Byens eldste pub heter Hanza.

Latvia er kjent for rav og ullsokker.

Jeg hadde tenkt ut noen flere fakta, men jeg har igrunn glemt det. Anbefales ihvertfall å besøke for gode matopplevelser og billig shopping!

Å engasjere seg politisk er ikke bare, bare. Det dårlige resultatet for SV igår er en ting, en annen ting er å stå frem slik at alle kan se hva jeg tror på og mener.

Til vanlig jobber jeg på Norstat, jeg tar kontakt med folk på Torgallmenningen og tar med meg folk som er interessante og interessert slik at de kan teste produkter for kundene våre. På lørdag stod jeg på SV-standen og delte ut løpesedler på Torgallmenningen. Forskjellen fra tidligere, når jeg skulle selge inn en produkttest, så skulle jeg nå selge inn et budskap (Husk å stemme til mandag, og stem gjerne SV), men alle visste hva jeg stod for og mange var dypt uenige, himlet med øyenene, lo av meg og noen ville kverulere. Det er dumt når jeg alltid visste hva jeg skulle svare kverulantene først etter at de var gått.

Å stå på Torgallmenningen og representere et politisk parti er noe av det vanskeligste jeg har gjort! Jeg misliker at folk er uenig med meg, og må innrømme at jeg ofte lar være å si hva jeg syns for å slippe å gå inn i en diskusjon med noen som jeg vet er uenig med meg.Smilet mitt var klistret på, og jeg møtte menneske på menneske som viste klart og tydelig med verbalt og ikke-verbalt kroppsspråk at de syns det jeg holdt på med var bare tull.

Men jeg tror på at jeg har valgt riktig parti for meg, og jeg skal jobbe med diskusjon slik at jeg ved et senere valg skal argumentere tilbake!

Det skal sies at mange smilte og sa at de hadde stemt på oss eller skulle stemme på oss. Det varmer et lite SV-hjerte som helst bare vil at alle skal være enige :-)

Nå kommer den. Den neste store temaet som vi trenger utenforstående til å avgjøre. Jeg og Jakob har altså en uenighet som vi deler med ALLE mine lesere, så oppfordres dere til å komme med en "Dom".

ØL vs KaffeBaileys

Idag etter middag ville jeg lage meg en kaffebaileys. Jeg skulle sette meg med skolearbeid, Jakob skulle bade og legge Eva-Lovise. Han syns ikke jeg skulle ta en kaffebaileys før Eva-Lovise hadde lagt seg.

Men hvor mange ganger har ikke Jakob tatt en øl med en gang han kommer hjem fra jobb? Før middag? Er det noen forskjell på å drikke en kaffeBaileys og en øl kl 18 på en fredag?

Hva sier dommerne?

Det går mye i mål og måling hjemme hos meg for tiden. Jeg følger utviklingen av konsekvensene etter innføring av daglig mosjon og litt strengere kosthold. Og nå har jeg nådd mitt første delmål. Og jeg har mange delmål.

Jeg skriver dette innlegget en uke før jeg har tenkt å poste det. Jeg må først sjekke om en uke at jeg ikke har mistet utviklingen igjen, men at jeg fortsatt er i siget.

Nå har jeg nådd den vekten som jeg hadde da jeg kom hjem fra interrail i 2009. Til da i livet mitt var det den høyeste vekten jeg noengang hadde hatt, og jeg syns det var skummelt å se på vekten. Den høsten spiste jeg ikke potet, pasta, ris, sukker eller hvitt mel og gikk ned 8 kg før jeg ble gravid. Da jeg ble gravid gikk alt opp igjen og mer til. Selvfølgelig, når man ikke har kontroll på matinntaket.

Etter fødselen har jeg holdt vekta mi stabil, men vært obs på at slanking kan føre til for lite fett i melken og det er ikke bra for Eva-Lovise. Nå har jeg tatt grep om kostholdet, men uten å være fanatisk. Jeg spiser alt (unntatt sukker), men med måte. Det må være et kosthold som er mulig å leve med, også når jeg har nådd en trivselsvekt.Og nå som jeg har nådd mitt første delmål så vet jeg at dette fungerer. Trikset nå er å holde motivasjonen oppe. Det gjør jeg blant annet ved å skrive dette innlegget.

Mine neste delmål:

3 kg til det neste runde tallet
7 kg til vekten jeg hadde da jeg ble gravid.
10 kg til et delmål jeg har bare for at det ikke skal bli så langt mellom delmålene.
13 kg til det neste runde tallet
15 kg til vekten jeg hadde da jeg giftet meg (kanskje kommer jeg inn i kjolen igjen?)
18 kg til vekten jeg hadde da jeg møtte Jakob.
23 kg til det jeg tror er målet mitt..

Grunner for at jeg gjør dette

Nummer en, grunnen over alle grunner: Helse. Det er ikke bra for kroppen å ha 23 kg for mye. Det vil på sikt gå ut over knær, rygg, osv.
Nummer to: tid. Når jeg begynner i full jobb har jeg ikke tid til å fokusere på dette. Da må vanene være innarbeidet.
Nummer tre: Overskudd, energi, livskvalitet. Jeg har ikke lyst til å komme hjem på ettermiddagen og falle sammen i sofaen fordi jeg er trøtt og energiløs. Jeg har en liten jente som trenger meg på ettermiddagene, det er da hun skal leke meg mamma og pappa og gjøre ting man ikke kan gjøre i barnehagen. Men dette henger tett sammen med punkt en, grunnen over alle grunner.
Nummer fire: økonomi. Jeg har masse klær jeg liker som jeg ikke passer akkurat nå, og lite penger til å kjøpe nytt.

Andre delmål jeg har nådd:
fått igjen glidelåsen på et skjørt jeg kjøpte da jeg var gravid i håp om at det skulle passe etter graviditetet.
fått på meg et penskjørt som jeg ikke har brukt siden vinteren 2009.

Jeg vet at det kan bli for mye fokus på vekt, iforhold til at jeg prøver og ikke motiveres av utseende og størrelse. Men vekten er et godt mål på at det jeg gjør fungerer. Og kroppen min må ha mindre å bære på, da er det vekten som er i sentrum. Men jeg ser også på andre faktorer som er litt vanskeligere å sammenligne systematisk, jeg ser på hvor mye jeg har trent, hvor godt det har gått i treningen og jeg ser på hvor mye mer jeg får gjort på kveldstid.

Jeg har ikke lyst til å være fanatisk, men jeg vet at jeg må holde fokus hvis jeg skal nå målene mine. Dette innlegget skal nå postes om ei uke, i mellomtiden må jeg holde fokus. Når innlegget er postet må jeg følge opp, og fortsette med fokus. Fokus, fokus, fokus.

Nå har det gått 1-1,5 uke, og målet mitt er fortsatt nådd. Jeg gikk ikke opp i vekt, selv etter en helg i London. Er utrolig stolt! Da kan jeg ta meg selv i handa, og jogge videre til neste delmål som er et stort rundt tall! :-)

Føler jeg har brukt denne overskriften før. Men jeg har igrunn mye å være fornøyd over i livet mitt, det er mange fine dager. Og siden jeg ikke blogger så ofte for tiden, så kommer det veldig mye her på en gang.

Men først nyheter. Jeg leste en artikkel i Foreldremanualen om kontroversielle mammabloggere. I USA avholdes det nå en kåring av årets mest kontroversielle mammablogg, hvor flere av finalistene snakker usensurert om mammarollen på godt og ondt. Her i Norge er mamabloggere ofte sentrert rundt alt det fine ved å ha barn, kule aktiviteter, "se-så-stor-han-er-blitt"-bilder osv. Man lager et utstillingvindu til livet sitt, og da vil man jo gjerne ofte vise frem de fine sidene ved livet, og fremstå som vellykket? Jeg kjenner meg litt igjen i denne beskriveslen. Jeg må vel kunne regnes som en mammablogger, selv om jeg ikke bare skriver om Eva-Lovise. Men vi har bare hatt henne i ett år, og det første året har gitt oss mer glede enn sorg, så hvorfor skal jeg skrive om alle ulempene ved å ha barn? Jeg har andre fora hvor jeg kan ytre bekymringene mine, og få tilbakemelding fra likesinnede. For meg er bloggen min et rom hvor jeg blir bevisst på hvor godt jeg egentlig har det.

Så da går jeg igang med denne helgens positivitets-boost. Hva har vi gjort som jeg kan være fornøyd med?

Jeg og Eva-Lovise stod opp tidlig idag. Hun våkner gjerne før 7, men idag stod hun opp før 6. Det heter jo at man får mye ut av dagen når man står opp tidlig. Rundt halv ni sovnet hun igjen, og da gikk jeg og la meg. Da kunne Jakob stå opp når han hadde lyst (som ble halv elleve). Jeg kunne også sove så lenge jeg ville (som ble ca 11). Og Eva-Lovise sov så lenge hun trengte (som ble halv tolv.) Så gikk vi ut på tur alle sammen.

Været var ikke veldig bra, men Jakob tok meg Eva-Lovise på lekeplassen mens jeg løp rundt et vann som lå i nærheten. Jeg løp fem runder intervall som ble to runder rundt vannet. Jeg brukte ca. et kvarter, men vi gikk både opp og ned til vannet så vi kom opp i over 30 minutter trim tilsammen.På vei ned til vannet hadde vi også tatt med første runden med plastavfall etter at jeg hadde bestemt meg for å bli seriøs i plast-sorteringen igjen. Vi må gå helt ned til Rimi med plastavfall og glass/metall, og ved sortering av alt så må vi gå til Rimi ganske ofte. Nå har jeg bestemt meg for å gi plast et nytt forsøk!

Utover ettermiddagen hadde jeg mer energi, laget middag og badet Eva-Lovise. Jakob brettet klær. Jeg shinet opp kjøkkenet og ryddet papirer i gangen. Eva-Lovise spiste middagen selv med en gaffel og en hånd. Og hun lekte titt-tei lek med meg, helt uoppfordret. Jeg holdt på å krabbe mot henne, da jeg visste at hun var rundt et hjørne. Så stoppet jeg opp litt, og der dukket Eva-Lovise opp rundt hjørnet. Så rygget hun tilbake og ble usynlig. Så krabbet hun fram igjen og sa "Teeei" og gjentok prosedyren en gang til. Gjett om jeg var stolt! Har sett på en oversikt de bruker i barnehagen for å vurdere barnas utvikling, og da var "aktiv deltakelse i Titt-tei lek" en av punktene de vurderer mellom 1 og 2 år.

Eva-Lovise sovnet fint kl 7. Hun våknet dessverre før 8 var våken til litt over 9. Klokka er 21.20 nå, og jeg er usikker på om hun egentlig har sovnet ennå. Men jeg håper at hun har roet seg, og klarer å sove hele natten igjennom. For imorra skal vi på familieutflukt til Garnes for en reise på Vossabanen. Gjett om jeg gleder meg! Det hadde nok Eva-Lovise gså gjort, hvis hun hadde visst hva vi skal imorra!

Det var min positivitets-boots. Jeg ser at dette har vært en fin dag, selv om jeg ikke har gjort alle mine gjøremål idag. Det står enda ugjorte ting i omtrent alle rom, og pensum har hatt ferie i hele dag. Men det nytter ikke å dvele ved det ugjorte. Det er bare å skrive det inn i gjørelisten på telefonen som heter "Do-it-tomorrow", og deretter gjøre det imorra. Eller på mandag, alt ettersom når man finner tid. Men jeg finner alltid tid til å være med familien og leke med Eva-Lovise.