Totally Tamara

Før helgen var jeg hos legen og fikk svar på en del tester jeg hadde tatt.
Alt ser bra ut, det er nesten så man tror det er for godt til å være sant.

Hjertelyden ble sjekket ut. Den var der. Og den hørtes ut som et vingeslag, etter min mening. Stakkars Jakob som ikke var med inn på fredag, han fikk ikke med seg dette første tegnet på liv.

De første baby-klærne er i hus, levert av ei tante fra Sverige, blant annet en drakt strikket av mora til Jakob som Jakob brukte da han var liten.

Henvisning til ultralyd er blitt sendt til ultralydlaben på Haukeland, forventer å få time om ca. to uker.

Kostholdet mitt er blitt mye bedre. Kalkunskinke til frokost, og masse grønnsaker til middag. Jeg spiser fortsatt mye, men prøver å kutte ned på sjokoladen. Det var litt løgn, jeg prøver ikke så veldig. Men jeg tenker at jeg burde kutte ned. Og vekta går oppover. Men det er lov å ikke tenke på vekta i en sådan stund, babyen må jo ha mat! (Grønnsaker.. og kalkunskinke... og sjokolade... ) ¨

Jeg er ved godt mot, og gruer meg overraskende lite til fødselen!

Siden nyheten er sluppet (jeg er et snev av gravid) så får jeg vel skrive noen innlegg om hvordan det arter seg.

Jeg har nå vært gravid i litt over tre måneder, avhengig av hvordan man teller. Jeg orker ikke å bruke så mye gravid-terminologi, det blir så uforståelig eller trøtt og teoretisk. I starten merket jeg ingenting. Hadde en anelse da mensen uteble, men ventet ei uke til før jeg testet meg. Det var noen dager før eksamen, men jeg klarte ikke å vente. Jeg hadde lånt noen bøker om graviditet på biblioteket, men visste jeg heller måtte lese på faglitteraturen.

Så kom den positive testen. Jeg bruker en dag på å skumlese gravid-litteraturen, før jeg må tenke fag igjen. Da får jeg med meg en del om ubehagelige ting som kan skje med kroppen. Jeg merker fortsatt ingenting, og tenker at hvis det fortsetter slik så vil svangerskapet bli nokså behagelig. 
Så når eksamen er ferdig våkner jeg hver dag til jobb, spiser frokost, dusjer og drar avgårde. En dag stupte magen kråke. Jeg fikk nesten ikke i meg mat, og det som kom ned ville magen aboslutt ommøblere på i lang tid. Heldigvis kom ingenting opp. På dette punktet forandret kostholdet seg omtrent på dagen. Jeg måtte finne ut hva som gjorde magen til en sirkusartist, og hva som fikk den til å roe seg ned igjen. Hver gang kvalmen slo ut, ville jeg ha grønne epler. Før jeg stod opp kunne jeg spise noen kjeks, for da hadde jeg noe i magen før jeg selv beynte å bevege på meg. Jakob måtte ofte løpe og hente til meg.

Julehøytiden var en liten nedtur. Jeg orket ikke så mye mat. Etter måltiden på julaften måtte jeg legge meg ned på sofaen så magen kunne roe seg ned. Alle de andre satt fortsatt ved middagsbordet. Nyttårsaften gikk litt bedre, men jeg kan ikke si jeg spiste mye. Tilbake i Bergen ante jeg at jeg måtte få i meg mer næring enn det jeg hadde klart den siste tiden. Jeg begynte med gulrot til frokost, og masse grovt brød for å få i meg fiber. Uheldigvis puttet jeg masse Sjokade på brødskiva for at den skulle gli lett ned uten å skape kvalme. Jakob liker det ikke, men jeg har prøvd med litt andre pålegg og det lager en større kvalmefølelse.

Nå for tiden er ommøbleringsperioden kort om morgenen. Når jeg kommer til jobb eller på skolen tar det ikke lang tid før jeg er i fin form. Kanskje det er stresset om morgenen som også gjør meg kvalm? Det er en annen ting jeg sliter mer med: metallsmak i munnen. den plager meg. Den gjør slik at jeg ikke har lyst på mat, men når jeg først spiser, så spiser jeg gjerne mer enn jeg ellers ville gjort for å unngå at metallsmaken kommer tilbake. Med en annen smak i munnen holder metallsmaken seg vekk.

En annen ting jeg har brukt mye er Mynthon (mint-pastiller) og nå også tyggegummi (men jeg kan ikke tygge når jeg jobber.) Jeg har dilla på mintsmaken. Jeg har også dilla på salt godteri. Det søte klarer jeg ikke. Unntatt hvis det er mint. Jeg har også en trang på vann, men aldri til frokost. Da må jeg ha juice eller brus. Utenom frokost vil jeg ikke ha brus. Unntatt cola, hvis jeg er kvalm. På jobb drikker jeg vann hele tiden. Jeg heller innpå, og tar gjerne mini-pauser i intervjuene for å hente vann til meg selv. Så viktig er det å fylle på. Men de siste dagene har jeg merket at blærekapasiteten har minket. Jeg må raskere på do etter å ha drukket noe, men når jeg går på do kommer det omtrent ingenting. Da kan jeg likesågodt vente, tenker jeg. Kan ikke sitte på do hele dagen, heller. Så jeg nøyer meg med fire doturer i løpet av en arbeidsdag.

Litt detaljer her, men det er sånn det er å være gravid. Ting skjer med kroppen som jeg ikke har kontroll over. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle alt. Prøver å ha en holdning til alt om at det er naturlig, da får jeg ikke panikk. Nå prøver jeg å holde fokuset oppe på mer grønnsaker og sunn mat i kostholdet, det har både jeg og babyen godt av. (Og Jakob!)

2010 blir helt annerledes alt annet jeg har opplevd. Noen gang. Det kunne man sagt til ethvert år på starten, men er nå ganske sikker på at dette året vil slå det meste annet..

ifjor manglet jeg energi. Iår har jeg energi, men er allikevel trøtt. Ifjor hadde jeg for mye å gjøre. I år har jeg like mye å gjøre, men leter febrilsk i timeplanen min etter plass til mer. Ifjor startet grillsesongen vår 14.april. I år starter den kanskje den 11,april hvis været er fint. Iår er jeg impulsiv, vi har råd til det.

Hittil iår har jeg:

Spilt duett med klarinett og horn i Førde Kyrkje under en bryllupsseremoni.
Deltatt på nyttårskonserten med Førde Ungdomskorps (har enda melodiene på hjernen, det var så innmari vakkert)
Vært på gynekologisk undersøkelse for første gang. (Gikk helt greit)
meldt meg opp til tre fag på UiB som jeg kan omtrent ingenting om. Matte for økonomer, mikroøkonomi og informasjonssystemer (Jakob får et hardt år.)
Latt bilen stå av hensyn til miljøet (selv om vi bare bruker bilen 1-2 ganger i uka i utgangspunktet.)

De neste halve året skal jeg:

Tale i min tantes bryllup (Jeg har aldri vært på en bryllupsfest hvor jeg ikke har servert.)
Delta med Sandvikens Ungdomskorps i NM i Janitsjar i Trondheim.
Dra på charter ei uke på Gran Canaria (Impulskjøp. Vi reiser på bursdagen min.)
Gå med bunaden min på 17.mai (tviler på at jeg orker å gå i tog iår, og tror heller ikke uniformen passer.)
Delta på to bryllupsfester rundt månedsskiftet juni/juli. (Bunaden er nok fin å ha her også. Høyt liv.)
Har sagt ja til å være vertskap for en ungarer som vil besøke Bergen i starten av juli. (Sofasurfing)
Og rundt den 27.juli skal jeg føde. (26.juli hvis noen spør Eva-Mari.)

Den neste halvdelen av 2010 vet hverken jeg eller Jakob hvordan vil bli.
Men vi kan være sikre på at det blir noe helt spesielt som vi ikke har opplevd før.

Imorgen er det 1.desember. Her kommer årets lille ønskeliste.

CD - Ole Edvard Antonsen - Desemberstemninger.

Bok - Kristopher Schau - På vegne av venner
Bok - Dan Brown - The Lost Symbol
Bok - Lonely Planet - Spain

DVD - Max Manus

Ønsker meg også, som alltid: te (spesielt mynte eller urtete), varme strømpebukser (L), hjemmelaget herlighed.

Det er alltid så vanskelig å ønske seg ting til jul. Jeg har jo alt jeg trenger. Men jeg har en anelse om at noen har lyst til å gi meg noe jeg har lyst på, og da er det bare rimelig av meg å gi noen hint om hva jeg liker iår også.

Expert skal få en helt annen ønskeliste av meg.. (jf. experts julekonkurranse.)

Jeg havnet på en jubileumskonferanse i dagmorges, for instituttet. Institutt for Administrasjon og organisasjonsvitenskap fyller 40 år, og feires med en konferanse som skal se fremover på hva faget kan utvikle seg videre med. Jeg hører også til på Institutt for samfunnsøkonomi, men de tar ikke hensyn til jubilanten, og kjører forelesing som vanlig midt under konferansen.

uansett, jeg kom litt tidlig på denne konferansen, og satte meg ned. Litt etterpå dukker det opp tre stykker fra det ene kurdet jeg går på, og de begynner å diskutere pensum. I disse eksamenstider er det mange som lurer på hva de kan utelate, og hva de bør lese ekstra på.

Jeg overhørte et tips:
- Pugg definisjon på begrep som er så viktige at du må bruke de omtrent uansett hva slags oppgave vi får på eksamen. (Feks den parlamentariske styringskjeden. Personlig gjør jeg dette blant annet ved å dekorere veggen hjemme med hjemmelagede plakater med begrep, så jeg kan se på de hver dag frem til eksamen.

Jeg fikk også med meg noen pensumprioriteringer:
- det er ikke noe vits i å lese Weber, fordi man får ikke noe mer ut av det enn det som står i de andre bøkene (sekundærlitteraturen.)
- Teksten som handler om Fair Trade er ikke noe poeng i å lese, den handler bare om fair Trade-organisasjonen. (Var visst for lite problematisering.)

Ja, jøss. Weber er tung å lese. Og en beskrivende tekst kan virke meningsløs HVIS man kan mye om temaet fra før. Jeg ville nok heller rådet de til å lese alt som står skrevet på pensumlisten, eller ihvertfall på en eller annen måte dra ut alle poengene fra alle tekstene. Om man får poenget fra å lese teksten eller å lese naboens resyme, så har man ihvertfall peiling på HVORFOR det står på pensum.

Jeg ønsker de herved lykke til på eksamen. Måtte pensumlesingen lønne seg!

På TV:
Anne Grethe Prøys synger på TV-aksjonen.

Word:
Løser oppgave tre av fem i den obligatorisk økonomioppgaven som skal inn til fredag.

På Internett:
Jevnlig sjekk av Facebook
Google-oversetter for å sjekke vanskelige setninger fra læreboka
Powerpoint-presentasjoner fra økonomi-faget

Ved min side:
Economics - pensumboka
Kaffe med melk
Jakob, som spiller spill på sin egen laptop

Dette har vært en snodig dag, og har inneholdt
- Søndagstur for kvinner
- Flittig klarinettøving
- Grønnsakssuppe til middag

Jeg må bare skrive et lite innlegg før jeg skal lese videre om perspektiver man kan bruke for å analysere offentlige organisasjoner.

Eple - lime - mynte - toddy
Fyll et krus med eplejuice. Sett i microen til den er varm.
Imens, gjør klar en teball med tørre mynteblader, eller hakk opp friske hvis du har.
Skvis en halv lime.
Når eplejuicen er varm, hell oppi lime og mynteblader (evt. teballen med tørkede blader, som ikke er så greie å drikke).

Da har man en fin varmedrikk mens man leser, og man vet at det er litt kaldt på utsiden i regnet.

Idag sov jeg lenge. Av g til må man få lov til det. Jakob som har fast jobb har egentlig ikke lov til det, men han gjorde det allikevel. (Og han jobbet overtid igår, så han har kanskje lov allikevel. Lenge leve Flexitid.)
Nå skal jeg lese en liten halvtime, før jeg rusler avgårde til skolen og forelesing (høres nesten ut som om jeg bor i gangavstand, men jeg må forlate hjemmet 3 kvarter før jeg skal befinne meg på skolen. Men rusle hørtes så fint ut.)

Fra Wien går turen videre, med tog selvfølgelig, til Bratislava. Vi skulle nå bevege oss inn i Øst-Europa og hadde en viss anelse av hva som kunne møte oss. Vi hadde fått mange advarsler, og var klare til å passe på oss selv.

Vi ankom byen litt på ettermiddagen, og hadde tenkt oss videre med et tog om to timer. Togstasjoen var liten, og vi blir møtt med folk som tilbyr oss overnatting. Vi ville egentlig bare ha et sted å oppbevare tingene våre, og fant tilslutt en luke i en vegg. Prisen var rundt en euro avhengig av vekten. Åshild og Jakob sine sekker veide over 15 kg, min veide under.

Så går vi avgårde. I turistinformasjonen, som var på togstasjonen, hadde vi fått tak i et kart over sentrum. Vi ønsket å besøke borgen som lå på andre siden av byen, og da gå igjennom Gamlebyen på veien dit. Jeg er glad i Old Towns! På vei til sentrum går vi igjennom en park, som er markert som grøntområde på kartet vårt. Midt i parken var det plassert en diger fontene, en hovedstad verdig. Synd det ikke var vann i den. Benken var tagget ned, hellene vi gikk på var sprekt, og ugress vokste opp mellom sprekkene. Det satt ingen folk i parken for å nyte sola. Nå vet ikke vi om kostnadene ved å vedlikeholde en park, men det hadde kanskje betydd mye for befolkningen hvis de kunne ha et sted å gå til å ha fri, og nyte? Men pengene til vedlikehold er vel prioritert annerledes etter at parken ble bygget.
- Nå er vi i Øst-europa..., si vi.



Vi fant tilslutt borgen, og klatret oss oppover den bratte stigningen. Da kom vi opp til et utskikkspunkt, hvor vi hadde utsikten på bildet over. Byen strakte seg utover på andre siden av elva. Selve borgen var under oppussing, og for anledningen kledd med en grønn netting, så den tok vi ikke bilde av.

Vi hadde liten tid i Bratislava, ca. to timer som sagt. Men jeg vet ikke hva mer vi skulle gjort enn det vi gjorde på de to timene. Vi kunne kanskje spist et sted i Gamlebyen, men vi nøyde oss med en is. Byen er liten og slitt, så jeg følte vi kanskje fikk gjort nok. Hadde vi hatt litt mer tid kunne vi gått litt saktere tilbake til stasjonen etter at vi hadde vært oppe ved borgen. Men Gamlebyen var koselig den, og verdt et besøk på noen timer.

Tilbake på stasjonen henter vi bagasjen vår, og ser at toget er forsinket. Den lille stasjonen er full av folk som skal med toget videre til Budapest, og det blir stadig lest opp meldinger på høyttaleren som vi ikke forstår noe av.
- Nå er vi i Øst-Europa..., sa vi.

Ok, jeg innrømmer det. Jeg har et problem. Men jeg har innsett det, og da kan jeg gjøre noe med det.

Jeg har en BMI som er høyere enn anbefalt. Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg bryr meg kanskje litt om at indeksen mener jeg er smellfeit, og ikke bare overvektig. Men jeg ser ikke enorm ut, tror jeg. Så derfor bryr jeg meg ikke noe om det.

Problemet mitt er at jeg vokser ut av buksene mine. Jeg er en person som ikke gidder å handle klær så veldig ofte (en funksjon av at jeg har relativt stramt budsjett, og finner sjelden "nye, snerte" bukser som jeg passer. Kjøper alltid det samme gamle.) De senere årene har jeg opplevd at flere av buksene mine blir liggende i skapet, mens jeg blir presset til butikken for å kjøpe nye. Ikke moro. Lommeboka syns heller ikke det er moro. Jakob syns heller ikke det er moro, for han ser at jeg ikke syns det er moro. Altså kan vi konkludere med at dette ikke er en ideell situasjon.

Hvorfor blir det slik? Jeg spiser mat. Jeg elsker mat, og har ikke alltid vært så veldig opptatt av at det jeg spiser er sunt. Så lende det metter, og gir en god smak i munnen så har jeg vært fornøyd. Jeg har gjerne vært fornøyd med litt mat selv om jeg ikke var så sulten i utgangspunktet også. (Men jeg spiste aldri om natten, heldigvis. Da tror jeg stigningskurven hadde vært anderledes.) Et annet moment er at jeg ikke trimmet særlig ofte. Det siste halvannet året har jeg gått sporadisk til treningssenter, men jeg ser på meg selv som en labber. Jeg labber til bussen, labber rundt i skoletiden (på universitetsområdet, gjerne i full fart), jeg labber på jobb og jeg labber til butikken, om jeg har mulighet. Så jeg er ikke en stillesitter i så måte. Ergo er min konklusjon at maten er hovedsynderen. (Er det noen som mener at lite trim er hovedårsaken til at jeg går opp i vekt, så fortell meg gjerne.)

Jeg er en person som sliter med å gjøre ting delvis. Har jeg mål om å gjøre noe halvveis, så tror jeg ikke på virkningen. Skal jeg spise litt sunnere? 50 % Sunt og 50 % Usunt vil fortsatt bli vektøkning, tror jeg. Jeg må ta den helt ut, og kutte ut alt som er "søtt og godt", og alt som kan sees på som syndere i forhold til vektøkningen. Etter kostholdskonsultasjon med pappas kusine gikk jeg igang med et kosthold med fokus på kjøtt, fisk, fugl og grønnsaker/frukt. Jeg spiser knekkebrød til frokost og lunsj, drikker smoothie og heller på med gulrøtter på middagstallerkenen nesten uansett hva som er hovedrett. Jeg spiser utrolig mye god mat, med god samvittighet.

Dette har jeg nå holdt på med i tre og en halv uke, og jeg har ikke gått opp 100 gr. engang. Da er målet mitt nådd. Men det blir aldri noe hvilkeskjær. Hvis jeg aldri skal opp igjen i vekt, så må jeg la være å spise den maten som gir meg fett på magen. Det er en kostholdsendring som jeg skal leve med lenge, og for hver uke jeg når målet mitt (0 gr. i vektøkning), så henter jeg motivasjon til å fortsette med sunt kosthold.

Det handler om å lure seg selv på den gode måten (slik jeg alltid lurte meg selv på den dårlige måten før.) Det handler om å bestemme seg for hvilke mål jeg skal ha, og å finne frem en indre motivasjon. Det handler om å si til seg selv hva man virkelig vil, og hvordan man vil gjøre det. Det er hardt arbeid, jeg og sinnet har gått igjennom mange diskusjoner og vi er ikke ferdig med det. Men jeg har et bra team av gode venner og snill, grønnsaksspisende mann. Målene mine kan deretter utvides: kanskje vil jeg gå 7-fjellsturen neste år, så jeg kan kalle meg bergenser? Kanskje vil jeg bestige Galhøpiggen for å nyte utsikten? Vil jeg klare meg en hel måned uten sjokolade? (Har allerede klart meg to uker.) Jeg har mange mulige prosjekter, og spiller på lag med meg selv for å klare det jeg vil! Jeg er treneren, og jeg må lystre.

Kanskje har jeg et bedre utgangspunkt enn det jeg hadde tidligere (ikke gå opp i vekt Vs. gå ned i vekt.)

Kanskje jeg har et lettere mål nå, og det motiverer?

Er det slanking hvis jeg går ned i vekt, uten å ha et bestemt mål om det?

Er det slanking, hvis man spiser sunt men tillater seg små ting underveis?

(Slanker Jakob seg, hvis han spiser det samme, sunne kostholdet som meg?)

Jeg vil heller kalle det en livsstilsendring!