Nytt år, nye muligheter! Det kan man i grunn si om alle endringer, det gir nye muligheter, men nyttår har en spesiell plass hos mange. Nå kan man gjøre alt man ikke fikk gjort i fjor, eller ikke gjorde slik man ville eller burde. Det bidrar ofte til enten-eller-mentaliteten, hvor man enten får det til, eller ikke får det til. Jeg kjenner meg igjen i det, så de siste årene har jeg ikke hatt nyttårsforsett. Jeg har i hvert fall ikke kalt det for nyttårsforsett.
Det jeg syns er positivt med å gjøre endringer rundt nyttår er at juleferien er en veldig fin tid å reflektere på, og tenke igjennom hvilke endringer som gir effekt, og hvilke endringer jeg kan klare å gjennomføre.
Så kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at jeg som regel ender opp med altfor mye allikevel, og må kutte ned utover våren.
Denne bloggen har siste årene vært viet rydding og minimalisme, så det er det prosjektet jeg fortsatt vil snakke om her i bloggen. Jeg ser at jeg ikke har skrevet på ca tre år, og det innlegget finner du her. Når jeg leser igjennom, så må jeg le litt. Jeg er helt enig fortsatt, i det jeg skriver, og ser det var et forsøk på å rydde litt i begrep samtidig som jeg reflekterte rundt hva rydding og minimalisme er for meg. Men har bloggen en framtid?
Selv om bloggen min ikke når ut til et stort publikum, så ønsker jeg fortsatt å ha muligheten til å dele litt fra dagboka mi. Jeg setter selv pris på å lese om disse temaene, så jeg vil gjerne la den ligge her slik at andre kan få muligheten.
Jeg blar litt lenger tilbake i bloggen, og ser at jeg har skrevet om begynnelsen. Da jeg delte opp huset i soner, og ryddet meg igjennom. Jeg nådde aldri kjøkkenet, så nå har vi bodd her i 8 år uten at kjøkkenet har hatt dyp rydding. Dvs at det meste som har kommet inn på kjøkkenet av ting har fått lov til å bli, og det er blitt litt trangt i noen skap. Kanskje spesielt skapet med kopper i, for hvem er vel ikke glad i en søt kopp.
Hva jeg husker best at startet denne reisa var da jeg mistet sykkelen min. Den ble stjålet fra gårdsplassen vår en dag i januar, antagelig i 2017. Sykkelen hadde nye vinterdekk med pigger kjøpt inn siste uka. Jeg skulle bruke sykkelen til jobb.
Tapet av sykkelen fylte meg med en tomhet, den hadde vært med meg i tykt og tynt i mange år. Den var ikke spesielt dyr. Den var ikke i spesielt fin form, men unntak av de nye dekkene. Denne følelsen endret seg etterhvert til en anerkjenning av at sykkelen var bare en ting. Den kunne lett erstattes (selv om det på akkurat dette tidspunktet ikke var sesong i sykkelbutikken, så de hadde bare en modell inne som nesten passet meg). (Jeg kjøpte den modellen som nesten passet meg). Og denne tanken tok jeg med meg videre til tingene vi eide. Det var bare ting. Blir jeg for knyttet til tingene våre, at jeg ikke klarer å gi slipp på dem? DET skulle vi bli to om!
I 2018 gikk vi igjennom en stor prosess med å minimere i huset vårt.
Nå skriver vi 2025, og jeg kan melde om at alt er tilbake. Dette er som jojoslanking, vi har “lagt på oss” med flere ting. Problemet med det er at alle tingene har ikke fått en fast plass, fordi det er rett og slett ikke plass, og det er da rotet kryper seg innpå oss. Vi rydder og rydder, og det er aldri nok. Nå skal jeg ta fram igjen 2018, og se på oppskriften. Jeg skal ikke bruke samme oppskrift, men jeg skal lage det samme: et hjem hvor hver ting har sin plass.
Jeg vil skrive mer om oppskriften jeg bruker nå, men jeg kan dessverre ikke love jevnlig oppdatering. Følger du Livet på Toppen på facebook så melder jeg fra der når det er kommet et nytt innlegg.
Til neste gang, adjø!