Dette innlegget skrives i mars 2021. Vi har nettopp kommet forbi 1-årsdagen etter første nedstenging i Norge som var 12.mars 2020. I denne nedstengingen kom en norsk oversettelse av “If The World Was Ending” fra Frida Ånnevik og Chris Holsten. Den handlet om en kjærlighetshistorie, men i min minimalist-verden vil jeg utvide horisonten i dag, og tenke på hva jeg vil gjøre med livet mitt før det slutter.
Vi vet at vi alle skal dø. Heldigvis vet vi ikke når eller hvordan. Forventet levealder i Norge i 2016 var 80,6 (menn) og 84,2 (kvinner). Det vil si at babyer som ble født i 2016 er forventet å leve til denne alderen (kilde: Forventet levealder i Norge – FHI). Mange vil dessverre dø før de når denne alderen, av sykdom, ulykker eller alderdom.
La oss si at du har ett år igjen å leve, og du kan bruke året ditt til akkurat hva du vil:
Ville du gjort noe annerledes enn tidligere?
Hva ville du gjort annerledes?
Hvorfor ville du gjort det annerledes?
Og hvorfor gjør du ikke disse tingene i dag?
Hvis du ikke ville gjort noe annerledes, så er det helt supert. Kanskje du er en av dem som vil tenke at man har lyst til å reise mer og besøke steder du aldri har vært eller steder du elsker fra før, gå på konsert med yndlingsbandet, være mer med barna/barnebarna. Kanskje du har drømmer om å skape noe, skrive en bok, male, jobbe frivillig eller [fyll inn drøm her].
Hvorfor bruker jeg ordene “hvis du skal dø”, er ikke det litt drastisk? Jeg tror Korona-nedstengingen har hjulpet mange til å reflektere over livet man lever, men mange er og klare for å komme tilbake til normalen. Hvilken normal skal du tilbake til?
Ukebladene og avisene har ofte reportasjer med folk som har vært utsatt for sykdom eller ulykker, og som stolt kan annonsere at de har fått livet i gave. Når man går igjennom en krise så kan det gi nye perspektiv, men heldigvis så MÅ vi ikke igjennom en krise for å nyte livet. Vi har alle fått livet i gave.
Når jeg skriver dette så rister mannen min på hodet, og mener jeg drar den litt langt. Dette er ikke en preken heller. Men jeg gir meg ikke. Hva er det som skal til for at jeg skal kjenne at livet gir mening for meg? På engelsk er det et begrep som heter Intentionally living, i motsetning til Accidentally living. Sistnevnte tolker jeg som at livet er noe som skjer av seg selv, og jeg henger med så godt jeg kan. Jeg kan oppleve mye fint og bra, men det bærer preg av tilfeldigheter. Intentionally living handler om å ta valgene som bestemmer retningen. Hvis du på spørsmålene over svarte at du ville gjort noe spesielt dersom enden av livet ditt var nær, så kan neste skritt være å identifisere hvilke grep du må gjøre for å komme dit. Hva må du konkret endre? Og når skal du gjøre det?
Intentionally living handler ikke om å vite akkurat hvordan livet ditt skal være. Det handler om å ta valg som representerer det du har lyst til å være, og det du har lyst til å bruke tid og penger på.
Her er noen få tips til slutt:
- Gjør det for deg selv!
- Lag delmål, med små steg du kan gjennomføre denne dagen, denne uka eller denne måneden.
- Ta en innsjekksamtale med deg selv jevnlig, for å sjekke at du er på sporet.
Del gjerne i kommentarfeltet: hva betyr intentionally living for deg?
