Livet på Toppen Ikke spar på ting for "den perfekte anledningen" – Hver dag er en perfekt anledning.

Januar, alle løfters store mor. Jeg snakker selvfølgelig om nyttårsforsetter. Januar er en pangstart, en mulighet, blanke ark og fargestifter til. Jeg syns det er en ro og meditasjon å sitte i romjulen og tenke over hva jeg har lyst til å bruke det nye året til. Hvis jeg kan velge. Så vet jeg at det sjelden blir akkurat slik jeg vil. Grunntonen er likevel at jeg får det ihvertfall ikke som jeg ønsker hvis jeg ikke har en plan.

Jeg er en ekspert på prosjekter, i flertall. Det vil si, jeg har gjerne flere gående på samme tid. Trene kroppen, rydde huset, spare penger, fornye hjemmet, lese bøker til en bokkonkurranse, lese studiepensum, lese for ungene. Jeg vet med meg selv at jo flere ting jeg putter inn i mål-boksen min, jo sikrere kan jeg være på at jeg IKKE kommer til å oppnå en tøddel. Jeg bør altså velge meg ut noen mål som jeg kan jobbe litt mer med. Det kan jeg gjøre på flere måter, feks noen mål jeg skal jobbe med jevnlig og som varer over tid. Eller mindre mål som jeg forsøker å oppnå over en periode på ca 8-10 uker (som er ca den perioden jeg klarer å fokusere på et mål før jeg det blir uklart).

Jeg har samlet på en del inspirasjonsgrupper på Facebook, når jeg har vært i siget.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Feks:

Decluttering and Minimalistm Life (Rydding og minimaliste)

No Spend challenge (Kjøpestopp)

The Minimalist Life

A Minimalist Life (er ikke det det samme?)

etc etc

Her kommer en liten oversikt over hva de forskjellige begrepene betyr for folk ute i verden. Det kan være nyttig å se forskjellene, slik at man ikke finner prinsipper som går helt i mot hverandre. (Slik som jeg både skal spare penger og fornye huset. Nå må jeg bestemme meg her.. ). Beskrivelsene under er egne tolkninger.

Vi starter med minimalisme. Minimal. Her skal det være minst mulig. Fargepaletten går i svart, hvitt, grått ev beige eller brunt hvis du sal være litt vågal. Skandinavisk interiør med nedtonede farger, natur, tre osv er veldig populært utover våre landegrenser.

I japansk minimalisme skal du ha madrass på gulvet og ikke eie mer enn du trenger. Som inspirasjon kan du lese Farvel, ting av Fumio Sasaki.

Kim Kardashian-minimalisme: Du eier masse ting, men har ingenting fremme. Det vil si at alt du eier er skjult i skuffer og skap. Veggene er hvite.

Hva kan du oppnå med minimalisme?

• Mindre visuell støy.
• Færre ting å ta vare på, og fikse på
• Færre ting å støvtørke
• Mindre å rydde på (færre ting i hus, færre ting som trenger plass)

Forslag til minimalisme som ikke er min tekopp:

• Ta vekk alle merkelapper på shampo, såpe, fuktighetskrem osv. Gir et mer stilrent utseende på gjenstander på badet.
• Handle inn ting som har en minimalistisk stil.
• Fylle alle krydderglassene over på like glass, og merke dem med like merkelapper. (samme med tørrvarer osv)

Forslag til minimalisme som jeg har sansen for:

• Selg unna ting når du er ferdig med det. Kjøp heller nytt når du trenger. Bidrar til bytteøkonomi ved at tingene går inn i et kretsløp fremfor å bli i boden din. Pristapet kan du se på som leie.
• 333-project: 33 plagg i 3 måneder. Mindre stress å finne noe du kan gå med i garderobeskapet om morgenen.
• Ikke fyll huset med ting, på generelt basis. Kommer det noe inn, så må noe ut, for å unngå at du bare blir gående å rydde hele tiden.

Hopper videre til decluttering, altså rydding. Clutter er en mengde ting som har samlet seg på en plass, uten at de egentlig hører til der. Sånn som mitt stuebord. På akkurat dette tidspunktet, når jeg skriver dette, så rommer bordet mitt pc, telefon, et kortspill, engelsk-lekser, en skjønnlitterær bok, en tverrfløyte, et par sandaler, en saks, en vannflaske fra forgårs, Charmander i tøy-utgave, og til sist: en kakefat som jeg bruker som lysfat og oppsamlingsplass for fyrstikker og en penn. Huh. Det var veldig mye på et lite bord. Før jeg begynte på lista tenkte jeg at det ikke var så ille. Det ser ikke kjemperotete ut i hvertfall. Hvis jeg tar en rydderunde så tar det maks 5 minutt å rydde det, fordi alle tingene har en annen plass enn akkurat på dette bordet.

Mange som sliter med rot, clutter, sliter med at tingene ikke har fast plass. Jeg slet med det særlig før. Hvis ting ikke har fast plass så har de heller ingen vei å gå, og blir evige nomader i huset ditt. Gi dem en fast plass, eller la dem få reise til et annet hus.

I noen minimalistgrupper jeg er i ser jeg at folk legger ut bilder av veldig fulle hus. De vet ikke hvor de skal starte. Jeg vet hvor de skal starte. Jeg ser det med en gang. Så om du føler at du ikke ser en ende å begynne i: spør en venn. De er som oftest dønn ærlige på hvor du skal starte, og hjelper gjerne med å bære det ut. Det er lov å grine litt om det er tøft.

Mange har en knallplan her: kjøp inn bokser til å ha ting i.

Ja, ok. Det kan være en kjempegod ide, men sjekk først ut hva du har behov for. Hva skal du lagre i boksene? Hvilken størrelse trenger boksene? Hvor mange bokser trenger du? Har du plass til boksene etterpå? Så slipper du å gå til innkjøp av flere bokser enn du trenger.

Neste punkt på lista: No Spend. Her er det ikke rom for boksekjøp. Her skal du rett og slett ikke bruke penger på noe som helst unødvendig. Spis deg igjennom fryseren og tørrvarelageret. Dropp oppgradering av garderoben. Sy klærne dine som blir slitt. Lær deg å stoppe sokker. Gå på fjellet istedet for på shoppingsenter. Osv. NoSpend kan gjerne gå sammen med japansk minimalisme. Eller en hvilken som helst minimalisme som tar utgangspunkt i at alt krydderet skal ligge på samme type glass.

Så til en obervasjon fra disse gruppene. NoSpend-gjengen jubler når de får tak i noe gratis, fra gi-bort-grupper. Penger spart! De vil gjerne tipse andre om tilbud, slik at man kan bruke minst mulig. Det får de ikke lov til, fordi man i gruppereglene ikke skal oppfordre andre til å handle noe. Det er ikke lett å være kjøpefri når det er så mange tilbud man kan spare penger på.

Hva er målet med NoSpend? Alle har forskjellige mål. Noen vil spare til ferie, andre vil overleve på lav lønn.

Hva er fordelen med NoSpend? Du styrer pengene dine selv, ved å ikke gi etter for impulshandling. Det du kjøper er ting du trenger, som du gjerne har gjort en vurdering av. Da er det mer ting til de tingene som betyr noe. Om det er over gjennomsnittet god mat eller om det er ferie til sommeren.

Hva er ulempen med NoSpend? En del steder, feks i Førde hvor jeg bor, så står butikkhandelen sterkt som bransje. De er avhengig av at folk bruker dem. Dersom mange samtidig på samme sted kjører på med en “i 2022 skal vi ikke bruke penger på klær” så ville det vært krise!

Ja, er det krise, vil noen si? Kommer jo helt an på perspektivet. Vi bør justere ned forbruket vårt. Og hvor blir det av alle klærne vi kaster? I et større perspektiv er det behov for at vi finner et annet balansepunkt for produksjon og etterspørsel av klær. Et som er nødvendig og hensiktsmessig. Hva om klesbutikkene holder stoppe-kurs?

Jeg vet ikke om du ble noe klokere når det gjelder minimalisme, decluttering eller nospend-bevegelsen i dette innlegget. Dersom du sniffer på disse, og lurer på om du skal prøve det for deg, så er mitt råd til deg:

Tenk igjennom hva du vil oppnå. Ditt “why”!

Vil du spare penger?

Ha det ryddig?

Eller ha en hverdag med færre ting?

Man kan kombinere og velge ut de elementene som passer til målet ditt. Du styrer dine egne spilleregler.

Lykke til!

Dette innlegget skrives i mars 2021. Vi har nettopp kommet forbi 1-årsdagen etter første nedstenging i Norge som var 12.mars 2020. I denne nedstengingen kom en norsk oversettelse av “If The World Was Ending” fra Frida Ånnevik og Chris Holsten. Den handlet om en kjærlighetshistorie, men i min minimalist-verden vil jeg utvide horisonten i dag, og tenke på hva jeg vil gjøre med livet mitt før det slutter.

Vi vet at vi alle skal dø. Heldigvis vet vi ikke når eller hvordan. Forventet levealder i Norge i 2016 var 80,6 (menn) og 84,2 (kvinner). Det vil si at babyer som ble født i 2016 er forventet å leve til denne alderen (kilde: Forventet levealder i Norge – FHI). Mange vil dessverre dø før de når denne alderen, av sykdom, ulykker eller alderdom.

La oss si at du har ett år igjen å leve, og du kan bruke året ditt til akkurat hva du vil:

Ville du gjort noe annerledes enn tidligere?

Hva ville du gjort annerledes?

Hvorfor ville du gjort det annerledes?

Og hvorfor gjør du ikke disse tingene i dag?

Hvis du ikke ville gjort noe annerledes, så er det helt supert. Kanskje du er en av dem som vil tenke at man har lyst til å reise mer og besøke steder du aldri har vært eller steder du elsker fra før, gå på konsert med yndlingsbandet, være mer med barna/barnebarna. Kanskje du har drømmer om å skape noe, skrive en bok, male, jobbe frivillig eller [fyll inn drøm her].

Hvorfor bruker jeg ordene “hvis du skal dø”, er ikke det litt drastisk? Jeg tror Korona-nedstengingen har hjulpet mange til å reflektere over livet man lever, men mange er og klare for å komme tilbake til normalen. Hvilken normal skal du tilbake til?

Ukebladene og avisene har ofte reportasjer med folk som har vært utsatt for sykdom eller ulykker, og som stolt kan annonsere at de har fått livet i gave. Når man går igjennom en krise så kan det gi nye perspektiv, men heldigvis så MÅ vi ikke igjennom en krise for å nyte livet. Vi har alle fått livet i gave.

Når jeg skriver dette så rister mannen min på hodet, og mener jeg drar den litt langt. Dette er ikke en preken heller. Men jeg gir meg ikke. Hva er det som skal til for at jeg skal kjenne at livet gir mening for meg? På engelsk er det et begrep som heter Intentionally living, i motsetning til Accidentally living. Sistnevnte tolker jeg som at livet er noe som skjer av seg selv, og jeg henger med så godt jeg kan. Jeg kan oppleve mye fint og bra, men det bærer preg av tilfeldigheter.  Intentionally living handler om å ta valgene som bestemmer retningen. Hvis du på spørsmålene over svarte at du ville gjort noe spesielt dersom enden av livet ditt var nær, så kan neste skritt være å identifisere hvilke grep du må gjøre for å komme dit. Hva må du konkret endre? Og når skal du gjøre det?

Intentionally living handler ikke om å vite akkurat hvordan livet ditt skal være. Det handler om å ta valg som representerer det du har lyst til å være, og det du har lyst til å bruke tid og penger på.

Her er noen få tips til slutt:

1. Gjør det for deg selv!
2. Lag delmål, med små steg du kan gjennomføre denne dagen, denne uka eller denne måneden.
3. Ta en innsjekksamtale med deg selv jevnlig, for å sjekke at du er på sporet.

Del gjerne i kommentarfeltet: hva betyr intentionally living for deg?

Rundt 170.000 tar opp lån for å få jula til å gå rundt. (Kilde: Børsen) Smak litt på den. Dit er vi kommet. Higen etter den perfekte jula, de perfekte gavene å gi vekk til venner og familie, og den perfekte julematen. Nå er det juletre til 249,- på Coop og Ribbe til 49 kr/kg på Rema, så nå kan alle ha den perfekte jula. Allikevel velger mange å ta opp lån. En av tre  bruker mer penger enn de har råd til, og en av fire bekymrer seg for om de har råd til julegaver. Gjennomsnittlig julegaveinnkjøp ligger på nesten 10.000,-.

– Man vil ikke havne i dårlig lys, så da gjør man det man tror andre gjør. Vi liker ikke å tape ansikt. Om man får en gave, rører man ved balansen i et forhold. Man har lyst til å kompensere, og siden gaver i prinsippet er hemmelige, overkompenserer mange. Dermed får noen også gjeld, mener professoren. – Anders Gustafsson, professor ved BI.

I år fikk jeg melding fra en jeg alltid har kjøpt gave til. Personen hadde ikke så bra økonomi nå før jul, og sa at det dessverre ikke kom noen gave fra den kanten. Dette må være en av de tøffeste personene jeg kjenner. Det er mange måter man kan si ifra om at man ikke har råd, eller man kan gi enkle gaver. Jeg mener man ikke trenger å unnskylde det engang. Gavemottakeren har ingen mulighet til å styre hvor mye penger du bruker på julegaver. Vi må hver ta ansvar for vår egen økonomi, og stå imot kjøpepresset. Vi kan drømme oss vekk, og ønske at vi kan gi bort en ipad til barna, en Oleana-jakke til mor og en skinnveske til far. For det gjør de på reklamen. “Den perfekte julegaven” (til 4999,-)?

Hvis noen hadde kommet til meg og informert om at de hadde tatt opp lån for å ha råd til julegaver, så hadde jeg fått en skikkelig ekkel følelse i magen. Jeg håper aldri, noen gang, at noen føler behov for å låne penger for å gi noe til meg. Det er jeg ikke verdt. Men jeg forventer ikke at noen kommer og sier det til meg, fordi dette temaet er tabu. La oss ta det frem i lyset og si: Julegaver trenger ikke koste noe. Jul skal være kos, ikke bekymring over økonomi!

Her er noen gratis, bærekraftige gaver som står på ønskelisten min:

• Barnevakt
• Fjelltur
• Anbefaling av ny musikk, podcast eller bok (som jeg selv kan finne på biblioteket, eller på mobilen)
• Hjelp til klesbretting eller vindusvask
• Tegnet/malt bilde (hjemmelaget)
• Sykkelreparasjon
• Spillekveld
• Joggeselskap

Bruk gjerne Framtiden i Våre Hender sitt grønne gavekort for flere ideer til hva man kan gi til andre.

I tillegg så er Finn fremadstormende på julegave-fronten. Man får mye mer for pengene, og brukte ting får et nytt liv.

Vil avslutte dette innlegget med å ønske en riktig god, glad, gjeldfri jul, og et godt nyttår med nye muligheter!

Hverdager er det flest av, heldigvis. Det er godt å ha en velkjent rutine som kommer igjen og igjen. Stå opp, gå på jobb, komme hjem, lage middag. Mange har i tillegg barn i forskjellige aldre, og med de ekstraoppgaver som følger med det ansvaret. Helga kommer som et avbrekk og man har kanskje tid til andre aktiviteter. Deretter kommer hverdagene igjen. Ukene går i syklus, årstidene kommer med hver sine gleder og utfordringer.

Hverdager fylt av stress

Nordmenn er normalt på jobb 5 dager i uka. På de velkjente, rutinepregede hverdagene. Og vi stresser. NRK skrev i 2015 om en undersøkelse hvor 71 % av de spurte nordmennene sa at de stresset på jobben. Ingen andre land i Europa hadde like høye tall.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Nordmenn jobber både to og tre skift, avhengig av hvordan man teller. Først har vi det lønna skiftet, som man utfører som arbeidstaker. Deretter har vi hjemmeskiftet som innebærer utføring av oppgaver i hjemmet tilknyttet husarbeid og oppfølging av barn: støvsuging, oppvask, matpakkesmøring osv. Vi kan i tillegg telle det tredje skiftet som innebærer planlegging av Familien AS: økonomikontroll, innkjøp, ferieplanlegging osv. Til sammen kan vi snakke om ei viss tidsklemme, for tiden strekker ikke til for alle oppgavene vi burde-skulle-ville ha gjort.

Hvilken posisjon har du?

Jeg deltok nylig på et kurs som het 1.sikkerhetsregel, holdt av Mennesket i Fokus. Der ble jeg introdusert for en modell som visualiserer min plass i møte med for eksempel hverdagen. Se for deg en personbil, med tre roller: sjåførsetet, passasjersetet og baksetet. Som sjåfør har man kontroll på ratt, gass og brems. Man bestemmer hvilken vei bilen tar for å nå målet. I passasjersetet har man god utsikt fremover, men man har liten påvirkning hvor bilen kjører. (Man kan styre musikken.) I baksetet har man mindre utsikt fremover. Man har bedre utsikt ut på siden av bilen, hvor man kan observere det man kjører forbi. Det kan og være vanskelig å følge med på samtalen som foregår i 1.seterad. La oss si at denne bilen er et verktøy som hjelper deg med å håndtere situasjoner i hverdagen, for eksempel situasjoner som kan forårsake stress. Om du sitter i baksetet vil det være vanskelig for deg å styre bilen. Om du sitter i passasjersetet har du god utsikt, og kan samle inn informasjon som grunnlag for hva du ville gjort om du hadde styrt. Sjåførsetet sitter med den virkelige makten til å ta valget. Hvor sitter du i den hverdagsbil?

Det er lov å bytte plass

I min bil er det jeg som er sjefen. Av og til kan det passe å sitte bakerst i hverdagen, og la rutinene gå sin gang. Noen ganger kan jeg være uenig i veien bilen tar, og da har jeg mulighet til å sette meg frem og ta styringen. Kanskje jeg vil sitte litt i passasjersetet før jeg tar over styringen. Hvis ikke jeg tar styringen, så er det noen andre som bestemmer for meg.

Velg din hverdag

Når du skal velge din hverdag så er det du som tar styringen i hverdagsbilen din. Dersom du er plaget med tidsklemma, en stresset arbeidsdag, en stresset hjemmesituasjon eller bekymringer, for å nevne noe, så kan det være behov for å svinge på rattet.

3 spørsmål du kan stille deg selv

Se for deg din ideelle hverdag.

Hvilken følelse eller tilstand er du i?

Bilen er et verktøy for å komme til målet. På hvilken vei skal bilen kjøre for å komme til målet? Helt konkret kan du spørre deg:

hvilke tanker og aktiviteter kan du legge inn i hverdagen din for at du skal nå målet ditt?

Hvilke endringer må du gjøre i din hverdag for å fylle på med tankene og aktivitetene  som fører deg til målet ditt?

Og slik kan du tilføre, endre og eventuelt ta vekk elementer slik at din hverdag gir deg det du trenger. Og at hverdagen minsker det du i hvert fall ikke trenger: tidsklemme og stress.

Velg din hverdag – finn roen

Stress er alt det man ikke får gjort, sagt på en enkelt måte. “Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet.” kan vi lese hos NHI.no. Vi kan velge hvordan vi opplever omgivelsenes krav og forventninger, og dermed velge om vi blir stresset. Vi kan velge hvilke aktiviteter vi fyller dagen med, og vi kan velge hvordan vi vil forholde oss til det i ikke rekker.

Lesetips

Sjef i eget liv – Tamara om Ingvar Wilhelmsen

No Sidebar – engelskspråklig nettsted som handler om hvordan designe et enklere liv

Fagbloggen – en blogg fra Fagakademiet, blogginnlegg om stressmestring

Har du først havnet utpå og trenger en quickfix

… Så får du ta deg en tur i naturen. Ifølge forskning.no vil en tur på 20-30 minutter minske stresshormonet kortisol.

Søndag – en dag til ettertanke og planlegging.

Hva er jeg fornøyd med i hverdagen min?

Hva er jeg misfornøyd med, og som jeg kan gjøre noe med? 

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Hvilke tiltak vil jeg gjøre neste uken for å endre på noe jeg er misfornøyd med?

I den situasjonen var jeg for en uke siden. Vi hadde hatt vårrengjøring i huset. Det luktet godt. Barna var glade med å endelig være ferdig. Vi kunne vandre gjennom kjellerstua uten å tråkke på noe. Jeg var alt i alt veldig avslappet i situasjonen. Vissheten om at veien er kort fra kontroll til kaos gnager likevel. Hva kan jeg gjøre for å holde det så ryddig som jeg ønsker det?

Jeg ville forsøke å et tiltak, og jeg utfordret meg selv:

Neste uken vil jeg

Utføre oppgaver umiddelbart dersom jeg antar at det tar 1 minutt eller mindre å gjøre det.

Legg en ting tilbake på plass.

Sett på en klesvask.

Heng opp (barnas) jakker i gangen og sett sko på plass.

Gå ut med søpla.

Ok, noen oppgaver tar kanskje litt lenger enn ett minutt, men noen ganger er det viktigst å komme i gang. En oppgave som blir utført med en gang kan gjøre at jeg sparer tid senere. (Om jeg trekker fra spart tid, så lander jeg vel på 1 minutt i netto tidsbruk? Kreativ tidsregning.)

Status – etter en uke

Jeg hadde til denne utfordringen ikke utarbeidet noen spesielle målepunkt som kunne si om jeg hadde nådd målet mitt, kun en følelse av at “denne situasjonen liker jeg, og den vil jeg beholde”. Om jeg hadde utarbeidet SMART-mål på forhånd så kunne jeg hatt potensiale for enda bedre treffsikkerhet på tiltak. Siden jeg denne gangen ønsket å prøve ut et spesielt tiltak i en kort periode, så gjorde jeg ikke andre analyser utover det.

Er følelsen intakt? Jeg har gått i kjellerstua hver kveld, danset en liten seiersdans og sagt høyt: Er det ikke heeeeerlig at det er så ryddig her? (Til noen bekreftende grynt fra resten av flokken).

Hvordan var arbeidsmengden? Når jeg tar ting med en gang jeg oppdager dem, i stedet for at det skal hope seg opp, så tar det kortere tid å rydde. Tror jeg. Jeg bruker i hvert fall kortere tid på å irritere meg over rotet, fordi det forsvinner raskere.

Vil jeg fortsette med dette? 1 uke er for kort tid til å at vanen er automatisert hos meg. Da må jeg fortsatt bruke viljestyrke for å få tatt ting med en gang, i stedet for å utsette det. Hvor kommer viljestyrken fra? Ønsket om å fortsatt ha det ryddig. Kjenner jeg meg selv rett, så vil viljestyrken holde ca 8 uker.

Veien videre

Når huset generelt er ryddig, så har jeg tid og krefter til overs til å starte ryddeprosjekt i “problemområder” som gjesterom, garderobeskap eller kjøkkenskap. Jeg ser lyst på “Rydde-våren 2019”.

Utfordring gjennomført!

I dag vil jeg skrive om hvilke endringer jeg har gjort hjemme for å redusere søppel ut av huset. I januar begynte vårt lokale renovasjonsselskap å samle inn plast, så nå er restavfallet vårt halvert. Før jul hadde jeg besøk av SUM og NRK på kjøkkenet mitt, for å snakke om hva jeg tenker om plastsortering. (Du kan høre radioinnslaget her. Spol til 1:52:30 i sendinga.) Sorteringa gjør at mengden plastavfall blir veldig synlig, og sorteringa har gitt meg en dytt til å redusere mengden plast. Og det er riktig som Arne Øvrebø i SUM sier: det beste er å redusere hvor mye vi tar med oss inn i huset. Da vil det og bli en reduksjon på hvor mye plast og annet som skal ut igjen.

Når plastforbruket skal ned, så trenger man noen alternativ på nødvendige produkter. Jeg bytter ut litt og litt, ikke alt på en gang. Det er viktig at alternativene blir brukt, og at jeg ikke sitter med et kjempelager med plastfrie produkter som ingen i huset liker eller trives med.

Shampoo
De siste årene har jeg brukt Vossabia sin naturlige shampoo, da jeg syns den har vært veldig fin på hud og hodebunn. Men fins det et plastfritt alternativ? Vi kaster 552 millioner shampooflasker hvert år. At jeg kaster to flasker mindre gjør ikke stor forskjell, men når etterspørselen etter plastfrie alternativer øker, så vil og tilbudet bli bedre. I høst kjøpte jeg en shampoobar (såpestykke til hår)  som jeg kan bruke til både hårvask og kroppsvask. En shampoobar varer lenger, er derfor billigere pr vask, og du blir ikke stoppet i sikkerhetskontrollen. Jeg kjøpte min på Råvarene i Bergen.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Matpakke
Matboksen som plastfritt alternativ er ikke akkurat en ny oppfinnelse, men det er ikke alltid det passer å ha med en stor boks. Da har jeg som regel brukt en liten plastpose eller matpapir. For noen år siden kom jeg over Lunchskins, og jeg kjøpte 3 stk med borrelås. De er helt flate når de ikke er i bruk, og de kan vaskes i oppvaskmaskinen. Jeg har ikke sett akkurat det merket i Norge, men det går an å få tak i bivoks-papir eller komposterbare papirposer beregnet på matpakke.

Frukt- og grønnsaksnett
Alle butikker jeg kjenner til har gratis små plastposer som man kan fylle med epler, tomater, poteter eller hva det måtte være av løsvektsvarer i grønnsaksdisken. Hvorfor skal jeg betale for en pose å fylle med, da? Det er fordi det er jeg som må kvitte meg med den lille plastposen etterpå. Jeg prøver å bruke den en gang til for å forlenge levetiden men til sist havner den i avfallet. For å minske forbruket har jeg gått til innkjøp av et sett med gjenbrukbare poser som jeg har med meg på butikken. Første gangen jeg hadde med meg posen min så glemte jeg å bruke den. Jeg er så vant til å hive meg over plastrullen. Den neste gangen jeg hadde med meg posen så fikk jeg ikke brukt den, fordi alle varene jeg skulle ha allerede var pakket i plast. Tredje gangen fikk jeg handlet meg en kilo potet i min egen gjenbrukbare pose. Herlig følelse! Nett får du kjøpt på enkelte dagligvarebutikker, nisjebutikker, nettbutikker eller du kan lage selv. En gjennomsnittsfamilie på 4 bruker ca 500 tynne plastposer hvert år, så her er mye å gå på.

Handlenett
I høst byttet vi ut “kjøp 5 poser på hver handletur” med “ta med egne handlenett, i hvert fall når vi husker”. For det første så trenger vi bare 3 bærenett, selv på en ukeshandling. Bærenettene rommer mye mer enn en vanlig bærepose fra Rema. Bærenettene er og mer robuste, og tåler mer vekt. Jeg har samlet opp bærenett i en periode, og har plukket ut de bærenettene som jeg synes passer best, funksjonsmessig og plassmessig. Jeg har et litt større og stødig bærenett fra Waitrose (butikkjede i England) som også fungerer som oppbevaring (“Handleveska”). Oppi bærenettet har jeg Coop sitt bærenett som kom i høst (veldig god plass) og to sammenleggbare bæreposer (slike du får kjøpt til 15-20 kroner, eller som deles ut gratis med reklame på). Sistnevnte holder ikke så bra, men det er god plass og jeg kan stable oppi “resten” av varene. “Handleveska” brukes og til oppbevaring av panteflakser (trenger ikke egen plastpose til det) og en liten boks som jeg putter gamle batterier og andre elektronikkduppedingser som skal sorteres som EE-avfall. Det kan og leveres inn hos dagligvarebutikken så det er veldig greit å få det med hver gang jeg går på butikken i stedet for å oppbevare det et sted i huset til jeg en gang husker å ta det med.

Våtposer
Jeg ble introdusert for våtposer da jeg i 2010 skulle prøve ut tøybleier, og måtte ha noe å frakte de våte bleiene hjem med. Tøybleie-karrieren min varte ca 6 uker, men våtposen har blitt en venn for livet. Det er en tøypose med vanntett innside, som gjør at jeg trygt kan frakte våte håndklær fra badinga eller skitne klær i kofferten. Den vaskes i vaskemaskin, og er selvfølgelig helt flatpakket når den ikke er i bruk. Hos oss lagres den sammen med badetøyet. Disse får man kjøpt der man kjøper tøyleier, og er et gjenbrukbart alternativ til Rema-posen når man skal frakte våte eller skitne klær eller andre ting.

Sugerør
Med to barn som liker å være litt fine på det så er det ikke rart at vi har hatt et hinsides sugerørkonsum. Men jeg oppdaget at konsumet ble ikke høyere enn tilbudet av sugerør hjemme. Før kjøpte jeg gjerne en 100-pk, for “det går jo med en del”. Så typisk tankegang. Vi gikk tom for sugerør en gang i fjor, og nå er det nesten ingen her hjemme som spør om sugerør. Når behovet en gang melder seg så har vi fire stålsugerør som fungerer helt fint. Jeg ser at det fins mange alternativer til plastsugerør, som for eksempel papir (kan bli bløte etter en stund), bambus, glass, hvete og rustfritt stål.

Veien videre
Jeg er ingen Zero Waste-perfeksjonist. Jeg er en helt ordinær småbarnsmamma som lar zero waste få plass i bakhodet, slik at jeg kan ta valg i hverdagen som gir mer gjenbruk, mindre plast og generelt færre ting. Som minimalist i lære så ønsker jeg å tenke igjennom hvilke ting jeg trenger, om jeg kan bruke ting jeg har fra før, kan jeg låne av noen eller kjøpe brukt. Tilslutt om jeg skal kjøpe nytt: kan jeg velge et miljøvennlig alternativ?

Jeg er på langt nær i mål. Jeg er på langt nær perfekt når det gjelder CO2-utslipp og forbruk. Det er ikke snakk om noe null-utslipp her enda.  Men jeg har tro på at de tingene vi gjør som vanlige forbrukere har betydning for markedet, tilbud og etterspørsel, og for bevisstheten i lokalsamfunnet. Når andre ser meg bruke egne poser til eplene så kan det spre seg, og bli den nye normalen.

Jeg vil fremover se mer på gjenbrukbar gaveinnpakning, Furoshiki gaveinnpakning, tannkrem uten mikropolast, Guppy-bag for å fange mikroplast i vaskemaskinen og gjenbrukbare kaffefilter.

Linker til inspirasjon

https://www.reduse.no/– norsk nettbutikk med varer for en miljøvennlig livsstil
https://lesstrash.no/ – norsk nettbutikk med varer for en miljøvennlig livsstil
https://www.beecoshop.no/ – norsk netthandleri med fokus på forbruksvarer til familie

Lurer på hvorfor det er så mange engelske butikknavn. Blir mer svung over det, kanskje?

https://gronarekvardag.no/ – blogg med inspirasjon til en grønnere livsstil
https://lessplastic.co.uk/ – engelsk organisasjon med inspirasjon til å leve med mindre plast

Hæ? Fins det en norsk bok om minimalisme? Om et helt vanlig ektepar med mer enn ett barn som har ryddet ut halve huset? Jeg følte meg truffet rett i panna, og gikk rett til biblioteket for å låne boka. Boka er skrevet av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen og heter De beste tingene i livet er ikke ting. 

Fordeler med å låne på biblioteket

• Boka kan leveres tilbake igjen etter utlesing. Færre ting i hus. 
• Det er som en prøvekjøring: man kan kjøpe boka etterpå om man virkelig trenger å EIE den. 

Men hovedpoenget med dette innlegget er at denne boka gir svar på mange spørsmål som vanlige nordmenn kan lure på når man skal kvitte seg med ting.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Liv og Yngvar hadde og sine utfordringer, og de har forklart det gjennom 3 rydde-utfordringer:

1. Den store mengden ting og eiendeler de har samlet gjennom årene
2. Den sterke trangen til å legge fra seg det man har i hendene akkurat der man er i øyeblikket, i stedet for på plassen sin.
3. Hvilken plass?

Dette traff meg. Nå har jo jeg allerede truffet Fumio Sasaki (i boken Farvel, ting), slik at mange av tingene mine har allerede vandret ut av huset. Men jeg koste meg igjennom hele boken, og jeg vil anbefale den til alle som har funnet sin indre motivasjon til å rydde, og ønsker å gjøre en endring hjemme, men som kanskje lurer litt på hvor man skal starte. Bloggen min er ment som en inspirasjon i samme situasjon, men denne boken tar systematisk for seg alle de forskjellige utfordringene man kan møte på i prosessen: hvordan selge ting, hva kan selges, rote-ting, vanskelige ting (med følelser tilknyttet), økonomi-ting, rom for rom, spis deg ut av skapet. Her får du alt på en plass. Mottoet til forfatterne er Mer med mindre, og det kan jeg stille meg bak. 

 En annen ting jeg vil trekke frem fra boka er at den er skrevet av to selvutnevnte rotekopper. Og de tenkte slik mange tenker: 

“Vi trenger mer opppbevaringsplass! Vi må skaffe oss noen nye skap, skuffer og hyllesystem.” 

Så neste idé: “Kanskje vi skal pusse opp? Bygge ut garasjen til ekstra stue eller kjøpe et sånt ferdigskur til hagen der vi kan lagre ting…?”

For så å diskutere: “Trenger vi større hus? Kanskje ville ting vært annerlede med mer plass?”

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjøpt inn oppbevaringsbokser før jeg har gjort en analyse av hvilket behov jeg har for oppbevaring. Jeg kjøpte systemet først og ryddet etterpå. Jeg har vel alltid endt opp med å spare på det meste av tingene, fordi jeg da hadde nye bokser å legge alt i. Jeg gjorde ingen vurdering av om jeg fortsatt trengte tingen. 

Men snart innså vi at det ikke var plass vi manglet. Vi manglet absolutt ingenting. Problemet var at vi hadde så altfor mye. 

Boken anbefales! 

Forrige innlegg handlet om at du er sjef i livet ditt, og at det er du som har jobb med å prioritere hva du skal fylle livet til. Det kan være fint og greit det, men man kan allikevel stå fast hvis man ikke vet hvordan man kan inkludere rydding på listen over ting man har tenkt å gjøre i løpet av en dag. Jeg har to teknikker som jeg bruker, og som jeg vil dele i dag. 

Det kan virke banalt. Du må sette av tid. 

Sett av mye tid

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Da jeg startet reisen min, laget jeg en plan for to uker av gangen. I en 2-ukersperiode forpliktet jeg meg til å “bli ferdig” med et rom. Målet var klart; nå måtte jeg prioritere oppgaver som gjorde at jeg nådde målet. Jeg innså at det var veldig mye å gjøre, og i hver 2-ukersperiode satte jeg av minimum 1 helg, og 1-3 kvelder i løpet av uka for å sortere og rydde ut. Jeg prioriterte rydding fremfor barna, TV, trening, svigers, for å nevne noe. Vi kan godt kalle det skippertak, men mest av alt så er det en måte å rydde plass til rydding hvis man har MYE som skal gjøres. 

Fordeler med å samle opp ryddingen i lengre økter: 

• Arbeidet får kontinuitet
• Jeg kan fokusere på en oppgave av gangen
• Når jeg ikke rydder så kan jeg fokusere på familien
• Jeg blir raskere ferdig (tror jeg)

Sett av litt tid

Den andre metoden egner seg hvis man bare aldri har tid. Metoden går ut på å dele opp oppgavene i mindre små oppgaver, og at man dytter de inn på passende steder i timeplanen i løpet av en dag. Ikke regn med at du har tid til overs til å rydde, du må sette av tiden. 

Når passer det å rydde? 

10 minutter…

• Etter at du har stått opp
• Etter at du har kommet hjem
• Etter at du har spist middag
• Før du skal legge deg

Hva kan du gjøre på 10 minutter? Her er noen eksempler. 

• Ta runden i et rom, en etasje eller huset med en boks under armen. Legg alle feilplasserte ting oppi boksen. (legg deretter på plass etterpå)
• Sorter papirhaugen (regninger, brev fra skolen, reklame osv)
• Finn en rotete krok, skuff, skap eller lignende, og rydd ut det du ikke har bruk for
• Samle sammen all søppel i huset, og ta ut i dunken eller i bilen dersom det må kjøres lenger (papp, glass, metall, elektronisk avfall)
• Gå igjennom kjøleskapet og kast mat som du aldri noen gang kommer til å spise, før det vandrer ut av seg selv
• Sorter ut hullete håndklær. Kan sendes til gjenvinning hos Fretex, eller klippes opp til vaskekluter. 

Sett på klokka til nedtelling på 10 minutter, da har du et håndfast mål, og vet at ryddingen ikke vil dra ut i tid. Blir du hektet så kan du selvfølgelig holde på lenger. Jeg syns det er en fordel å legge ryddingen rett etter at jeg har gjort noe annet, men før jeg lander på sofaen. Dersom du avtaler med deg selv at du skal rydde “etter at du har lagt på sofaen” så skal du være veldig disiplinert om du får det til. Jeg klarer det i hvert fall ikke. 

Rydde eller ligge på sofa? – Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Hva om oppgaven tar mer enn 10 minutter? Rydding av en skap kan for eksempel ta mer enn 10 minutter. Men husk at du får gjort mye på 10 minutter også. Du får startet. Alt du sorterer ut i løpet av 10 minutter er du ferdig med å sortere. Det kan geleides ut av huset umiddelbart etterpå, og du ser det aldri igjen. Skapet har mindre ting, og er klar for neste 10-minutter når du har tid (les: når du har satt av tid). 

Er du usikker på hvor mye du skal beholde når du rydder ut, så kan jeg anbefale å lese “Hvordan kvitte seg med rot del 1” og “del 2“, hvor prinsippet er at vi sparer på langt mer enn hva vi faktisk trenger. 

Har du noen prinsipper du følger for å dytte inn rydding i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet. 

Forrige uke var jeg så heldig å få komme på kurs med Ingvard Wilhelmsen, hypokonderlegen fra Bergen. Han snakket om hvordan man kan bli sjef i eget liv. Jeg vil gå rett til konklusjonen, slippe bomben, og si at det er du som er sjef i ditt liv. Alle handlinger du foretar deg er til syvende og sist dine valg. Til og med tankene dine kan du styre til en viss grad. Dvs, tanken kan dukke opp men det er du som bestemmer hva du skal gjøre med den og hvilken holdning du har til den. Er du veldig interessert i hypokonder-legen så kan du se foredraget hans her. 

Grunnen til at jeg trekker han fram var fordi han sa at han snakker med mange mennesker, og mange som sier
“Jeg har ikke tid til å trene”. Selv har han 24 timer i døgnet, og setter av litt tid til trening jevnlig. Hvor mange timer i døgnet har personen som ikke har tid til å trene? 16-17 timer? Han gjør litt narr av det, men poenget hans er at alle er utdelt det samme antall timer og vi prioriterer selv hva vi vil bruke tiden på. Noen ønsker å bruke mye tid på trening og noen ønsker å bruke absolutt ingen tid på trening. Når han sa det så tenkte jeg: “Det gjelder rydding og!” 

Rotegarasje – Licensed from: lunamarina / yayimages.com

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

For meg så har rydding lenge vært en “når jeg har tid til over”-aktivitet, det vil si en sjelden aktivitet. Når har man egentlig tid til overs for å rydde? Ikke jeg i hvert fall. Når jeg har tid til overs så legger jeg meg rett ut på sofaen og leser litt i nettavisene. For når jeg legger meg ned så er det alltid noen som kommer og skal ha hjelp til noe, eller trenger tørk på do. Å rydde kunne jeg gjøre når jeg hadde lagt lenge nok, og fått samlet opp energi. 

Sett i lys av at jeg aldri hadde tid til å overs så ble rydding også en “når jeg virkelig må”-aktivitet. Det vil si før jul, 17.mai og bursdager. Eller andre varslede besøk. Eller når jeg måtte finne noe som var bortevekk fordi det var så mye rot. Dette høres veldig negativt ut, og det var kanskje ikke så ille. Vi måtte jo ta klesvask og oppvask jevnlig, men vi kom sjelden ovenpå. Det finnes mange andre aktiviteter som jeg heller vil gjøre: gå tur med barna, hekle eller strikke, lese bok, gå på besøk, bade, for å nevne noen. 

“Folk må få bestemme selv, og målet må de sette selv”, sier Ingvard Wilhelmsen.

Dersom målet er å ha et ryddig hus, så velger man de holdningene som fører en nærmere målet. Når jeg har ledig tid til overs, så kan jeg velge holdning og handling som fører meg nærmere målet mitt. Bør jeg da ta frem strikketøyet og fortsette kluteproduksjonen, eller bør jeg ta frem kluteskuffen og rydde ut alle overflødige kluter? Søkt eksempel, for det er ikke så lenge siden jeg ryddet kluteskuffen. 

Fullt i kluteskuffen – Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

Ingvard Wilhelmsen. Klok fyr. Jeg opplever han som en tilnærmet fordomsfri mann, som var helt åpen for at folk var interessert i forskjellige ting. Men om et tema gjør at man har dårligere livskvalitet eller får unødvendig angst så er det og helt mulig å gjøre noe med det. Du kan ikke gjøre noe med andre holdninger, men du er sjef og kan gjøre noe med dine egne holdninger! 

Tilslutt vil jeg anbefale bøkene hans: Sjef i eget liv, Kongen anbefaler og Det er ikke mer synd på deg enn på andre. (Også utgitt som triologi)

Et aspekt ved minimalismen for meg, og mange andre, er miljøaspektet. Mange ønsker å også minimalisere fotavtrykket på jorda, og ta miljøbevisste valg rundt forbruk. Det være seg for eksempel minimer bruk av plast og plastposer, bo i små hus som bruker mindre energi, unngå unødvendige innkjøp, resirkuler, kjøp økologisk, kjøp brukt og så videre. 

Hvordan er miljøaspektet ved minimalismen forenelig med utrenskingen jeg holder på med i huset mitt?

Lite hus

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Etter at vi flyttet inn i huset vi har nå, så er det ett uttrykk som har gått i familien. “Huset er fint det, men det er en meter for kort i alle ender”. Er det egentlig det? Huset har mer enn nok soverom til oss og barna trenger heller ikke å dele soverom. Huset vårt går heller ikke inn under definisjonen “Tiny house”, som har en uoffisiell grense på 1000 kvadratfot = ca 93 kvadratmeter. Huset føltes likevel for trangt, fordi det var ting overalt og det var ikke plass til alt. Vi hadde for mange ting, og skal vi fortsette å bo i et hus med denne størrelsen så må vi ha ut ting. 

Unngå unødvendige innkjøp

Når jeg kaster ut ting av huset, som tidligere har kostet meg mye eller lite penger, så har det en forebyggende effekt. Jeg skal i hvert fall ikke være så dum igjen at jeg kjøper noe som jeg ikke er sikker på at jeg har behov for. Og i hvert fall ikke ting som jeg tror jeg kan bruke en gang i fremtiden, men jeg slår til nå fordi det er salg. Jeg ser nå hvor mange tusen kroner som forsvinner ut av huset igjen, på ene eller andre måten. 

Helt nødvendig å renske ut

Med de to perspektivene i bakhodet så er det helt nødvendig for meg å renske ut, for å videre kunne bo i ett “akkurat passe stort” hus, og ha et bevisst forhold til eget forbruk. Hvordan utrenskingen foregår kan og ha et miljøperspektiv dersom man sorterer det som skal ut i forskjellige grupper: gi vekk, selg, doner, resirkuler og kast. Dette er rekkefølgen jeg har prøvd å jobbe meg igjennom. 

Gi vekk

Jeg gir vekk til venner og familie. Jeg har en svoger som nylig har flytta på hybel, og han har fått litt ting som han ga uttrykk for at han trengte. Jeg har bytta noen ting, slik at jeg sitter igjen med noe jeg trenger og gir vekk noe jeg ikke trenger lenger. Jeg er og i forhandlinger om en evig “leie-avtale” på et møbel svigermor ønsker seg. Dersom hun får møbelet så vil jeg ha fortrinnsrett på å få det tilbake dersom hun ikke lenger har behov for den. 

Gitt vekk: bøttehatt! Stor verdi for meg, og jeg ønsket derfor å gi vekk til en person som ville sette stor pris på den. 

Selg

Mange av tingene som jeg selv mener har en verdi (og det er vel egentlig de fleste tingene men jeg må begrense meg litt) legger jeg ut på salgsgrupper på Facebook og/eller Finn. På Facebook er det lett å holde oversikt over en budrunde dersom det er flere interesserte. Mange ganger dropper jeg budrunde fordi jeg vil gjerne ha en effektiv og rask handel. Fordelen med Finn er at interesserte får e-post dersom de har lagret søk med akkurat den kategorien som jeg poster i. Personer som er spesielt interessert har gjerne automatiske søk. Det er og lettere for potensielle kjøpere  å finne gjenstander man søker på selv om det er lenge siden annonsen er laget. 

Salg av ting gir og en a-ha-opplevelse når det gjelder tingens verdi. Jeg tenker: denne må være verdt minst 100 kr. Ingen bud. Etter tre uker: ingen bud. Hva er egentlig verdien til denne tingen da? Og om det er en ting jeg ikke trenger selv lenger, familie og venner vil ikke ha den, og jeg får ikke en skarve hundrings for den på Facebook engang, så bør jeg kanskje gå videre til neste punkt på listen. 

Solgt: ull er veldig populært blant småbarnsforeldre. 

Doner

Det er mange aktører i markedet som tar imot hele, fungerende gjenstander og klær. Jeg har jobbet frivillig med loppemarked alle årene jeg bodde i Bergen, og det er utrolig hvor mye drit folk tenker at man skal selge på et loppemarked. Og da mener jeg bleiebøtte med brukte bleier i, ødelagte gjenstander, skitne kosebamser, potteskjulere med skår i osv. Jeg mener at dersom du skal være så god at du gir bort en ting du ikke lenger har bruk for i ditt hus, slik at en organisasjon som et korps, kirken, Lions osv skal kunne tjene penger til driften sin, så bør det i hvert fall være gjenstander som har en verdi. Det er ikke effektivt for loppemarkedet å lete etter den ene kjøperen som var ute etter ødelagt porselen som skal brukes til et kunstprosjekt, eller den personen som går på loppis for å finne hullete klær som skal syes om. Vanlige folk er ikke kjempeglade for å kjøpe seg mer arbeid. 

Jeg bruker Fretex-dunkene til å levere inn klær. De tar og imot ødelagte klær som går til resirkulering. Jeg leverer også inn bruktgjenstander til loppemarked og Fretex. 

Doneres: Har prøvd å selge, men ser at salgsgruppene har mer enn nok presskanner. Mulig jeg satte for høy pris i forhold til etterspørselen. Halv pris av full pris kan være en rettesnor, men dersom det er mange selgere i markedet kan det være behov for å gå lavere ned. Denne doneres. 

Resirkuler

Hjemme hos oss kan vi resirkulere papp og glass/metall. I januar 2019 kan vi og resirkulere mykplast. Om vi kjører ca 20 minutter så kan vi levere inn hardplast, mykplast, trevirke, metallskrap, elektrisk avfall og vi kan donere til gjenbrukskroken hvor alle kan levere og hente gratis. Mange gjenvinningsstasjoner har gode ordninger slik at ikke alt trenger å gå i restavfallet. Elektrisk avfall kan vi selvfølgelig og levere på elektrobutikkene i nærområdet. Da jeg leverte søppel sist var jeg åpen om at jeg ikke hadde levert så mye søppel tidligere. Vi gikk da grovt igjennom hva slags gjenstander jeg hadde med, og på hvilken stasjon jeg skulle levere det. Ikke alt kan resirkuleres, og der ble det skilt mellom brennbart restavfall og ubrennbart restavfall. Søk opp din nærmeste stasjon på nettet før du reiser, så ser du hva de kan ta imot av ting. 

Resirkuler: Lite søtt kort som fulgte med et smykke jeg kjøpte for ett år siden. Jeg tok bilde av kortet, og la det deretter i papiravfallet. Bildet har jeg til skyen krasjer. 

Kast

Ja, jeg har kastet mye. Og det er mye som må kastes om jeg skal komme i mål. Venner og familie er ikke interessert, det har ingen verdi på bruktmarkedet, jeg ville ikke solgt det på et loppemarked og det kan ikke resirkuleres. (Eksempel: inntørket plastilina-deig). Jeg kan ikke sitte å ruge på det hjemme heller, og da må det kastes. Jeg holder målet mitt i fokus, og jeg har innsett at jeg må kaste mye nå for at jeg skal kunne kaste mindre i fremtiden.

Kast: Denne har jeg prøvd å GI VEKK på Facebook. Når ikke det fungerer en gang, så er det virkelig ikke noe å gi vekk til Fretex eller loppemarked. Hvordan skal de klare å selge noe jeg ikke klarer å gi bort? 

Minimering tar tid

Jeg minimerer ved å bruke alle kategoriene. Da tar det lang tid, fordi jeg annonserer på Facebook, tar mye bilder av tingene, bruker tid på å møte kjøpere osv. Dersom jeg hadde vært en mer utålmodig minimalist så måtte jeg kastet ut mye mer og raskere for å bli ferdig med det. Metoden min gjør at vi lever litt “midt i det” nå. Det er ikke helt ryddig her, men heller ikke så rotete som det var før. Gjesterommet er blitt “salgslageret”, og alt som er bestemt skal ut av huset holder til på gjesterommet. Når jeg bruker litt lenger tid på minimeringen så føler jeg at jeg er tryggere på valgene jeg tar. Min mann har sine områder som han minimerer og han bruker og tid til å vurdere og tenke over hvilke gjenstander som skal ut, og hva han skal gjøre det de. Det er en fordel at vi er like på det området. 

Konklusjon: det er fint å legge til rette for gjenbruk av ting, men det er og lov å kaste ting med tanke på et langsiktig miljøperspektiv.