KI inntar hverdagslivet

Kan KI hjelpe meg til å rydde hjemme?

Når KI kan hjelpe med økonomien eller livsstilsendring, så burde den kunne gi råd til rydding. Jeg bestemte meg for å teste den ut!

Jeg valgte et område i huset som jeg ville konsentrere meg om i dag: spisebordet. Spisebordet vårt ligger ganske nært gangen og inngangsdøra, så når jeg kommer hjem så blir det dessverre ofte slik at ting jeg har med meg eller holder i hendene lander på bordet. En god pilot for et lite KI-prosjekt.

Jeg mater KI med bestillinga mi.

“Du er ryddekonsulent. Du skal lage et motiverende opplegg som er beregnet å ta ca en time, hvor hele spisebordet blir ryddet og alle tingene finner sin plass.” Her kan man selvfølgelig mate på med detaljer for å få et opplegg som blir skreddersydd.

Tilbake fikk jeg et opplegg i 4 faser: forberedelse, rydding, finn plass til alle tingene, og avslutning/vedlikehold. På kjøpet fikk jeg noen tips om hvordan holde det slik etterpå.

Det er ofte slik at KI trenger noen tips eller justeringer for at resultatet skal passe bedre med bestillinga. I første forslag sa han “Fjern alt fra bordet: ta alt fra bordet og legg det på gulvet eller en annen overflate”.

Tanken er god, men det hørtes veldig tungvint ut å legge alt på gulvet. Jeg har heller ingen andre flater som passet til dette formålet i dag, så her måtte jeg be om en justering.

Her er det endelige resultatet:

Forberedelser (5 minutter)

  1. Sett på litt musikk: Velg en spilleliste som gir deg energi og motivasjon.
  2. Finn frem nødvendige materialer: Ha søppelsekker, resirkuleringsposer, og noen tomme bokser klare.

Trinn 1: Rydd spisebordet (20 minutter)

  1. Arbeid i seksjoner: Del bordet inn i mindre seksjoner og arbeid med én seksjon om gangen.
  2. Sorter tingene: Ta en liten haug med ting fra en seksjon og sorter dem i kategorier som:
    • Papirer og post
    • Klær og tilbehør
    • Elektronikk
    • Diverse småting
  3. Kast eller resirkuler: Gå gjennom hver kategori og kast eller resirkuler det som ikke lenger er nødvendig.

Trinn 2: Finn plass til tingene (30 minutter)

  1. Papirer og post:
    • Sorter viktige papirer og legg dem i mapper eller permer.
    • Kast gamle reklamer og unødvendige papirer.
  2. Klær og tilbehør:
    • Heng opp klærne eller legg dem i skapet.
    • Finn en fast plass til tilbehør som nøkler og vesker.
  3. Elektronikk:
    • Legg ladere og kabler i en boks eller skuff.
    • Finn en fast plass til elektroniske enheter.
  4. Diverse småting:
    • Bruk små bokser eller skuffer til å organisere småting.
    • Finn en fast plass til hver kategori av småting.

Trinn 3: Avslutt og vedlikehold (5 minutter)

  1. Rydd opp etter deg: Kast søppel og resirkuleringsposer.
  2. Sett tilbake det som hører hjemme på bordet: Hvis det er noe som skal være på bordet, som en vase eller en skål, sett det tilbake.
  3. Lag en vedlikeholdsplan: Bestem deg for å bruke noen minutter hver dag på å holde bordet ryddig.

Tips for å holde det ryddig

  • Daglig rutine: Bruk 5-10 minutter hver dag på å rydde spisebordet.
  • Fast plass: Sørg for at alle ting har en fast plass, så det blir lettere å rydde opp.
  • Unngå å samle opp: Prøv å håndtere ting med en gang, i stedet for å samle dem opp på bordet.

 

Refleksjon

Ingen revolusjonerende tips her, men for meg som prøver å endre ryddevaner så kan det være godt å få hjelp til å strukturere hva jeg vet jeg må gjøre. Jeg vil gi dette et forsøk.

Bruker du KI til å strukturere hverdagslivet, og har du noen tips?

Mitt veddemål med renovasjonsselskapet

I vår kommune er det vanlig at man setter fram dunken når man skal ha levering av restavfall. Restavfall hentes annahver uke og matavfall hentes de andre ukene. Papp og plast hentes en gang i måneden, på en annen dag. Til nyttår nå fikk vi en ny betalingsmodell, som gjør at vi betaler pr henting for restavfall. Matavfall og papp/plast er gratis. I tillegg har vi en grunnpris som er lik for alle abonnenter.

Det er sagt at man får samme pris som før hvis man setter fram dunker 11 ganger i året, det er altså ca en gang i måneden, minus sommerferien hvis man er borte på ferie. Dette er ca det antallet som jeg har satt fram dunken tidligere år. Jeg har ikke giddet å sette fram hvis jeg bare har 1-2 poser oppi dunken. Så er spørsmålet: kan jeg sette fram dunken enda sjeldnere?

Utklipp fra renovasjonskalenderen

Jeg tar utfordringa, og siden det er en økonomisk gevinst involvert så kaller jeg det et veddemål.

  • Setter jeg ut dunken annahver uke så taper jeg penger.
  • Setter jeg ut dunken 11 ganger i år så går jeg i 0.
  • Setter jeg ut dunken mindre enn 11 ganger i år, så sparer jeg penger.

Hvilke tiltak har jeg foreløpig satt inn for å vinne?

  • Forrige uke skrev jeg om sortering av klær. Siden jeg tidligere har kastet ødelagte tekstiler i restavfallet så har jeg et stort potensiale for mindre restavfall ved å levere dette til gjenvinning.
  • Jeg kommer ikke til å sette ut dunken hvis den ikke er full.
  • Jeg har laget sorteringsstasjon i begge etasjer. Før hadde jeg dette bare i hovedetasjen, og sortert avfall fra underetasjen måtte bæres opp når det dukka opp. Alt ble antagelig ikke sortert. Nå har jeg en pose til plast og en papirpose til papir nede, slik at jeg får sortert underveis.
  • Jeg setter meg bedre inn i hva som kan sorteres, slik at alt som kan sorteres blir sortert.

Har du forslag til flere tiltak? Er det noen ting som er vanlig å legge i restavfall, men som egentlig har et annet liv?

Hva kan jeg gjøre for å minke restavfallet, og VINNE VEDDEMÅLET mitt over SUM? Del gjerne!

Jeg teller nå januar måned, og hittil i år har jeg satt ut dunken 1 gang.

Hva gjør vi med klærne?

Rundt nyttår nå skrev flere aviser om at det var forbudt å kaste klær i restavfall. Nå skal alt sorteres, på en eller annen måte. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Ifølge BIR er det ikke ulovlig å kaste klær i restavfallet, men det er pålagt for alle kommuner å ha system som tar imot sortert tekstilavfall, og da blir det som med glass/metall og papp/plast at man sorterer det ut hjemme og leverer inn.

En annen detalj er at kommunene ikke har krav om å samle inn tekstilavfall hjemme hos folk, men kan lage returpunkt eller innlevering på gjenvinningsstasjoner. Det gjør det foreløpig litt krøbelt å få levert inn avfallet. Jeg har tatt en runde i dag på O’Store Google for å finne ut hvor jeg kan levere inn gamle, ødelagte tekstiler, og hvordan jeg skal håndtere klessamlinga vår framover.

Symbolet for klær som kan gjenbrukes

Slik ser min liste ut nå

  • Fikse – kan plagget fikses for videre liv? Vi syr igjen hull og syr i knapper som er forsvunnet.
  • Redesigne – kan plagget brukes til noe annet, ved å designe det om til noe annet? Jeg er ikke god på dette, men syns det er veldig kjekt å følge Upscale på Sandane på sosiale medier som redesigner forskjellige tekstiler.
  • Arve – klærne til eldste søster blir vasket og lagt bort til minste søster. Klærne til minste søster blir arvet videre til andre yngre barn.
  • Selge – på Facebook, Finn eller andre nettsider, eller butikker hvor man kan leie en bod for å selge unna blant annet klær og sko. Jeg har kost meg med min egen lille butikk hos Poden & Boden. Jeg har ikke tjent store penger, men da vet jeg at plaggene som som blir selger går til noen som ønsker dem, fordi de kjøper enkeltplagg som de har kunnet undersøke og prøve seg i butikken, istedet for en stor pose med diverse på Facebook.
  • Donere – UFF og Fretex har innsamlingsdunker i vårt område, og her kan vi donere bort rene, hele klær som har mer liv igjen.
  • Gjenvinne – Dette er klesplagga som ikke har videre liv slik de er, og som kommunen nå skal ta imot.
  • Kaste – Noen klær skal fortsatt i restavfall, hvis de har malingsflekker som ikke går bort. Klær som har vært borti kjemikalier skal kastes som farlig avfall.
Symbolet før ødelagte klær

Min kommune har laget avtale med et selskap som heter Filex, som går igjennom alle klær som kastes som “Ødelagte klær”. De vil sortere ut alt som kan gjenvinnes, slik at minst mulig går til forbrenning.

Etter å ha sett igjennom dette har jeg landet på følgende. Jeg har laget meg to poser hjemme som jeg har i nærheten av der jeg bretter klær. Alle klær som gies bort eller kastes til gjenvinning må være rene.

  • Rosa pose: klær som skal doneres. Full pose legger jeg bak i bilen for å levere i nærmeste innsamling.
  • Grå pose: ødelagte klær som skal leveres på gjenvinningsstasjon.

Når jeg har klær til fiksing eller arving så håndterer jeg det underveis.

Har du noen gode tips til redesign av tekstiler, eller system for å holde styr på klær til gjenvinning hjemme? Del med oss!

Tidligere har over 9 kg klær pr person blitt kastet i restavfall. Jeg vet jeg har kastet en del ødelagte klær i restavfallet. Det blir spennende å se hvordan dette tallet skal krympe i 2025.

2025 – og et tilbakeblikk

Nytt år, nye muligheter! Det kan man i grunn si om alle endringer, det gir nye muligheter, men nyttår har en spesiell plass hos mange. Nå kan man gjøre alt man ikke fikk gjort i fjor, eller ikke gjorde slik man ville eller burde. Det bidrar ofte til enten-eller-mentaliteten, hvor man enten får det til, eller ikke får det til. Jeg kjenner meg igjen i det, så de siste årene har jeg ikke hatt nyttårsforsett. Jeg har i hvert fall ikke kalt det for nyttårsforsett.

Det jeg syns er positivt med å gjøre endringer rundt nyttår er at juleferien er en veldig fin tid å reflektere på, og tenke igjennom hvilke endringer som gir effekt, og hvilke endringer jeg kan klare å gjennomføre.

Så kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at jeg som regel ender opp med altfor mye allikevel, og må kutte ned utover våren.

Denne bloggen har siste årene vært viet rydding og minimalisme, så det er det prosjektet jeg fortsatt vil snakke om her i bloggen. Jeg ser at jeg ikke har skrevet på ca tre år, og det innlegget finner du her. Når jeg leser igjennom, så må jeg le litt. Jeg er helt enig fortsatt, i det jeg skriver, og ser det var et forsøk på å rydde litt i begrep samtidig som jeg reflekterte rundt hva rydding og minimalisme er for meg. Men har bloggen en framtid?

Selv om bloggen min ikke når ut til et stort publikum, så ønsker jeg fortsatt å ha muligheten til å dele litt fra dagboka mi. Jeg setter selv pris på å lese om disse temaene, så jeg vil gjerne la den ligge her slik at andre kan få muligheten.

Jeg blar litt lenger tilbake i bloggen, og ser at jeg har skrevet om begynnelsen. Da jeg delte opp huset i soner, og ryddet meg igjennom. Jeg nådde aldri kjøkkenet, så nå har vi bodd her i 8 år uten at kjøkkenet har hatt dyp rydding. Dvs at det meste som har kommet inn på kjøkkenet av ting har fått lov til å bli, og det er blitt litt trangt i noen skap. Kanskje spesielt skapet med kopper i, for hvem er vel ikke glad i en søt kopp.

Hva jeg husker best at startet denne reisa var da jeg mistet sykkelen min. Den ble stjålet fra gårdsplassen vår en dag i januar, antagelig i 2017. Sykkelen hadde nye vinterdekk med pigger kjøpt inn siste uka. Jeg skulle bruke sykkelen til jobb.

Tapet av sykkelen fylte meg med en tomhet, den hadde vært med meg i tykt og tynt i mange år. Den var ikke spesielt dyr. Den var ikke i spesielt fin form, men unntak av de nye dekkene. Denne følelsen endret seg etterhvert til en anerkjenning av at sykkelen var bare en ting. Den kunne lett erstattes (selv om det på akkurat dette tidspunktet ikke var sesong i sykkelbutikken, så de hadde bare en modell inne som nesten passet meg). (Jeg kjøpte den modellen som nesten passet meg). Og denne tanken tok jeg med meg videre til tingene vi eide. Det var bare ting. Blir jeg for knyttet til tingene våre, at jeg ikke klarer å gi slipp på dem? DET skulle vi bli to om!

I 2018 gikk vi igjennom en stor prosess med å minimere i huset vårt.

rotete stue
AI-generert rotete stue

Nå skriver vi 2025, og jeg kan melde om at alt er tilbake. Dette er som jojoslanking, vi har “lagt på oss” med flere ting. Problemet med det er at alle tingene har ikke fått en fast plass, fordi det er rett og slett ikke plass, og det er da rotet kryper seg innpå oss. Vi rydder og rydder, og det er aldri nok. Nå skal jeg ta fram igjen 2018, og se på oppskriften. Jeg skal ikke bruke samme oppskrift, men jeg skal lage det samme: et hjem hvor hver ting har sin plass.

Jeg vil skrive mer om oppskriften jeg bruker nå, men jeg kan dessverre ikke love jevnlig oppdatering. Følger du Livet på Toppen på facebook så melder jeg fra der når det er kommet et nytt innlegg.

Til neste gang, adjø!

Minimalisme, kjøpestopp eller ryddemani – hva er greia?

Januar, alle løfters store mor. Jeg snakker selvfølgelig om nyttårsforsetter. Januar er en pangstart, en mulighet, blanke ark og fargestifter til. Jeg syns det er en ro og meditasjon å sitte i romjulen og tenke over hva jeg har lyst til å bruke det nye året til. Hvis jeg kan velge. Så vet jeg at det sjelden blir akkurat slik jeg vil. Grunntonen er likevel at jeg får det ihvertfall ikke som jeg ønsker hvis jeg ikke har en plan.

Jeg er en ekspert på prosjekter, i flertall. Det vil si, jeg har gjerne flere gående på samme tid. Trene kroppen, rydde huset, spare penger, fornye hjemmet, lese bøker til en bokkonkurranse, lese studiepensum, lese for ungene. Jeg vet med meg selv at jo flere ting jeg putter inn i mål-boksen min, jo sikrere kan jeg være på at jeg IKKE kommer til å oppnå en tøddel. Jeg bør altså velge meg ut noen mål som jeg kan jobbe litt mer med. Det kan jeg gjøre på flere måter, feks noen mål jeg skal jobbe med jevnlig og som varer over tid. Eller mindre mål som jeg forsøker å oppnå over en periode på ca 8-10 uker (som er ca den perioden jeg klarer å fokusere på et mål før jeg det blir uklart).

Jeg har samlet på en del inspirasjonsgrupper på Facebook, når jeg har vært i siget.

Feks:

Decluttering and Minimalistm Life (Rydding og minimaliste)

No Spend challenge (Kjøpestopp)

The Minimalist Life

A Minimalist Life (er ikke det det samme?)

etc etc

Her kommer en liten oversikt over hva de forskjellige begrepene betyr for folk ute i verden. Det kan være nyttig å se forskjellene, slik at man ikke finner prinsipper som går helt i mot hverandre. (Slik som jeg både skal spare penger og fornye huset. Nå må jeg bestemme meg her.. ). Beskrivelsene under er egne tolkninger.

Vi starter med minimalisme. Minimal. Her skal det være minst mulig. Fargepaletten går i svart, hvitt, grått ev beige eller brunt hvis du sal være litt vågal. Skandinavisk interiør med nedtonede farger, natur, tre osv er veldig populært utover våre landegrenser.

I japansk minimalisme skal du ha madrass på gulvet og ikke eie mer enn du trenger. Som inspirasjon kan du lese Farvel, ting av Fumio Sasaki.

Kim Kardashian-minimalisme: Du eier masse ting, men har ingenting fremme. Det vil si at alt du eier er skjult i skuffer og skap. Veggene er hvite.

Hva kan du oppnå med minimalisme?

  • Mindre visuell støy.
  • Færre ting å ta vare på, og fikse på
  • Færre ting å støvtørke
  • Mindre å rydde på (færre ting i hus, færre ting som trenger plass)

Forslag til minimalisme som ikke er min tekopp:

  • Ta vekk alle merkelapper på shampo, såpe, fuktighetskrem osv. Gir et mer stilrent utseende på gjenstander på badet.
  • Handle inn ting som har en minimalistisk stil.
  • Fylle alle krydderglassene over på like glass, og merke dem med like merkelapper. (samme med tørrvarer osv)

Forslag til minimalisme som jeg har sansen for:

  • Selg unna ting når du er ferdig med det. Kjøp heller nytt når du trenger. Bidrar til bytteøkonomi ved at tingene går inn i et kretsløp fremfor å bli i boden din. Pristapet kan du se på som leie.
  • 333-project: 33 plagg i 3 måneder. Mindre stress å finne noe du kan gå med i garderobeskapet om morgenen.
  • Ikke fyll huset med ting, på generelt basis. Kommer det noe inn, så må noe ut, for å unngå at du bare blir gående å rydde hele tiden.

Hopper videre til decluttering, altså rydding. Clutter er en mengde ting som har samlet seg på en plass, uten at de egentlig hører til der. Sånn som mitt stuebord. På akkurat dette tidspunktet, når jeg skriver dette, så rommer bordet mitt pc, telefon, et kortspill, engelsk-lekser, en skjønnlitterær bok, en tverrfløyte, et par sandaler, en saks, en vannflaske fra forgårs, Charmander i tøy-utgave, og til sist: en kakefat som jeg bruker som lysfat og oppsamlingsplass for fyrstikker og en penn. Huh. Det var veldig mye på et lite bord. Før jeg begynte på lista tenkte jeg at det ikke var så ille. Det ser ikke kjemperotete ut i hvertfall. Hvis jeg tar en rydderunde så tar det maks 5 minutt å rydde det, fordi alle tingene har en annen plass enn akkurat på dette bordet.

Mange som sliter med rot, clutter, sliter med at tingene ikke har fast plass. Jeg slet med det særlig før. Hvis ting ikke har fast plass så har de heller ingen vei å gå, og blir evige nomader i huset ditt. Gi dem en fast plass, eller la dem få reise til et annet hus.

I noen minimalistgrupper jeg er i ser jeg at folk legger ut bilder av veldig fulle hus. De vet ikke hvor de skal starte. Jeg vet hvor de skal starte. Jeg ser det med en gang. Så om du føler at du ikke ser en ende å begynne i: spør en venn. De er som oftest dønn ærlige på hvor du skal starte, og hjelper gjerne med å bære det ut. Det er lov å grine litt om det er tøft.

Mange har en knallplan her: kjøp inn bokser til å ha ting i.

Ja, ok. Det kan være en kjempegod ide, men sjekk først ut hva du har behov for. Hva skal du lagre i boksene? Hvilken størrelse trenger boksene? Hvor mange bokser trenger du? Har du plass til boksene etterpå? Så slipper du å gå til innkjøp av flere bokser enn du trenger.

Neste punkt på lista: No Spend. Her er det ikke rom for boksekjøp. Her skal du rett og slett ikke bruke penger på noe som helst unødvendig. Spis deg igjennom fryseren og tørrvarelageret. Dropp oppgradering av garderoben. Sy klærne dine som blir slitt. Lær deg å stoppe sokker. Gå på fjellet istedet for på shoppingsenter. Osv. NoSpend kan gjerne gå sammen med japansk minimalisme. Eller en hvilken som helst minimalisme som tar utgangspunkt i at alt krydderet skal ligge på samme type glass.

Så til en obervasjon fra disse gruppene. NoSpend-gjengen jubler når de får tak i noe gratis, fra gi-bort-grupper. Penger spart! De vil gjerne tipse andre om tilbud, slik at man kan bruke minst mulig. Det får de ikke lov til, fordi man i gruppereglene ikke skal oppfordre andre til å handle noe. Det er ikke lett å være kjøpefri når det er så mange tilbud man kan spare penger på.

Hva er målet med NoSpend? Alle har forskjellige mål. Noen vil spare til ferie, andre vil overleve på lav lønn.

Hva er fordelen med NoSpend? Du styrer pengene dine selv, ved å ikke gi etter for impulshandling. Det du kjøper er ting du trenger, som du gjerne har gjort en vurdering av. Da er det mer ting til de tingene som betyr noe. Om det er over gjennomsnittet god mat eller om det er ferie til sommeren.

Hva er ulempen med NoSpend? En del steder, feks i Førde hvor jeg bor, så står butikkhandelen sterkt som bransje. De er avhengig av at folk bruker dem. Dersom mange samtidig på samme sted kjører på med en “i 2022 skal vi ikke bruke penger på klær” så ville det vært krise!

Ja, er det krise, vil noen si? Kommer jo helt an på perspektivet. Vi bør justere ned forbruket vårt. Og hvor blir det av alle klærne vi kaster? I et større perspektiv er det behov for at vi finner et annet balansepunkt for produksjon og etterspørsel av klær. Et som er nødvendig og hensiktsmessig. Hva om klesbutikkene holder stoppe-kurs?

Jeg vet ikke om du ble noe klokere når det gjelder minimalisme, decluttering eller nospend-bevegelsen i dette innlegget. Dersom du sniffer på disse, og lurer på om du skal prøve det for deg, så er mitt råd til deg:

Tenk igjennom hva du vil oppnå. Ditt “why”!

Vil du spare penger?

Ha det ryddig?

Eller ha en hverdag med færre ting?

Man kan kombinere og velge ut de elementene som passer til målet ditt. Du styrer dine egne spilleregler.

Lykke til!

 

Hvis verden raser sammen

Dette innlegget skrives i mars 2021. Vi har nettopp kommet forbi 1-årsdagen etter første nedstenging i Norge som var 12.mars 2020. I denne nedstengingen kom en norsk oversettelse av “If The World Was Ending” fra Frida Ånnevik og Chris Holsten. Den handlet om en kjærlighetshistorie, men i min minimalist-verden vil jeg utvide horisonten i dag, og tenke på hva jeg vil gjøre med livet mitt før det slutter.

Vi vet at vi alle skal dø. Heldigvis vet vi ikke når eller hvordan. Forventet levealder i Norge i 2016 var 80,6 (menn) og 84,2 (kvinner). Det vil si at babyer som ble født i 2016 er forventet å leve til denne alderen (kilde: Forventet levealder i Norge – FHI). Mange vil dessverre dø før de når denne alderen, av sykdom, ulykker eller alderdom.

La oss si at du har ett år igjen å leve, og du kan bruke året ditt til akkurat hva du vil:

Ville du gjort noe annerledes enn tidligere?

Hva ville du gjort annerledes?

Hvorfor ville du gjort det annerledes?

Og hvorfor gjør du ikke disse tingene i dag?

Hvis du ikke ville gjort noe annerledes, så er det helt supert. Kanskje du er en av dem som vil tenke at man har lyst til å reise mer og besøke steder du aldri har vært eller steder du elsker fra før, gå på konsert med yndlingsbandet, være mer med barna/barnebarna. Kanskje du har drømmer om å skape noe, skrive en bok, male, jobbe frivillig eller [fyll inn drøm her].

På sykkeltur i Alpene

Hvorfor bruker jeg ordene “hvis du skal dø”, er ikke det litt drastisk? Jeg tror Korona-nedstengingen har hjulpet mange til å reflektere over livet man lever, men mange er og klare for å komme tilbake til normalen. Hvilken normal skal du tilbake til?

Ukebladene og avisene har ofte reportasjer med folk som har vært utsatt for sykdom eller ulykker, og som stolt kan annonsere at de har fått livet i gave. Når man går igjennom en krise så kan det gi nye perspektiv, men heldigvis så MÅ vi ikke igjennom en krise for å nyte livet. Vi har alle fått livet i gave.

Når jeg skriver dette så rister mannen min på hodet, og mener jeg drar den litt langt. Dette er ikke en preken heller. Men jeg gir meg ikke. Hva er det som skal til for at jeg skal kjenne at livet gir mening for meg? På engelsk er det et begrep som heter Intentionally living, i motsetning til Accidentally living. Sistnevnte tolker jeg som at livet er noe som skjer av seg selv, og jeg henger med så godt jeg kan. Jeg kan oppleve mye fint og bra, men det bærer preg av tilfeldigheter.  Intentionally living handler om å ta valgene som bestemmer retningen. Hvis du på spørsmålene over svarte at du ville gjort noe spesielt dersom enden av livet ditt var nær, så kan neste skritt være å identifisere hvilke grep du må gjøre for å komme dit. Hva må du konkret endre? Og når skal du gjøre det?

Intentionally living handler ikke om å vite akkurat hvordan livet ditt skal være. Det handler om å ta valg som representerer det du har lyst til å være, og det du har lyst til å bruke tid og penger på.

Her er noen få tips til slutt:

  1. Gjør det for deg selv!
  2. Lag delmål, med små steg du kan gjennomføre denne dagen, denne uka eller denne måneden.
  3. Ta en innsjekksamtale med deg selv jevnlig, for å sjekke at du er på sporet.

Del gjerne i kommentarfeltet: hva betyr intentionally living for deg?

Glade jul, bærekraftige jul

Rundt 170.000 tar opp lån for å få jula til å gå rundt. (Kilde: Børsen) Smak litt på den. Dit er vi kommet. Higen etter den perfekte jula, de perfekte gavene å gi vekk til venner og familie, og den perfekte julematen. Nå er det juletre til 249,- på Coop og Ribbe til 49 kr/kg på Rema, så nå kan alle ha den perfekte jula. Allikevel velger mange å ta opp lån. En av tre  bruker mer penger enn de har råd til, og en av fire bekymrer seg for om de har råd til julegaver. Gjennomsnittlig julegaveinnkjøp ligger på nesten 10.000,-.

– Man vil ikke havne i dårlig lys, så da gjør man det man tror andre gjør. Vi liker ikke å tape ansikt. Om man får en gave, rører man ved balansen i et forhold. Man har lyst til å kompensere, og siden gaver i prinsippet er hemmelige, overkompenserer mange. Dermed får noen også gjeld, mener professoren. – Anders Gustafsson, professor ved BI.

I år fikk jeg melding fra en jeg alltid har kjøpt gave til. Personen hadde ikke så bra økonomi nå før jul, og sa at det dessverre ikke kom noen gave fra den kanten. Dette må være en av de tøffeste personene jeg kjenner. Det er mange måter man kan si ifra om at man ikke har råd, eller man kan gi enkle gaver. Jeg mener man ikke trenger å unnskylde det engang. Gavemottakeren har ingen mulighet til å styre hvor mye penger du bruker på julegaver. Vi må hver ta ansvar for vår egen økonomi, og stå imot kjøpepresset. Vi kan drømme oss vekk, og ønske at vi kan gi bort en ipad til barna, en Oleana-jakke til mor og en skinnveske til far. For det gjør de på reklamen. “Den perfekte julegaven” (til 4999,-)?

Hvis noen hadde kommet til meg og informert om at de hadde tatt opp lån for å ha råd til julegaver, så hadde jeg fått en skikkelig ekkel følelse i magen. Jeg håper aldri, noen gang, at noen føler behov for å låne penger for å gi noe til meg. Det er jeg ikke verdt. Men jeg forventer ikke at noen kommer og sier det til meg, fordi dette temaet er tabu. La oss ta det frem i lyset og si: Julegaver trenger ikke koste noe. Jul skal være kos, ikke bekymring over økonomi!

Her er noen gratis, bærekraftige gaver som står på ønskelisten min:

  • Barnevakt
  • Fjelltur
  • Anbefaling av ny musikk, podcast eller bok (som jeg selv kan finne på biblioteket, eller på mobilen)
  • Hjelp til klesbretting eller vindusvask
  • Tegnet/malt bilde (hjemmelaget)
  • Sykkelreparasjon
  • Spillekveld
  • Joggeselskap

Bruk gjerne Framtiden i Våre Hender sitt grønne gavekort for flere ideer til hva man kan gi til andre.

I tillegg så er Finn fremadstormende på julegave-fronten. Man får mye mer for pengene, og brukte ting får et nytt liv.

Vil avslutte dette innlegget med å ønske en riktig god, glad, gjeldfri jul, og et godt nyttår med nye muligheter!

 

Velg din hverdag – finn roen!

Hverdager er det flest av, heldigvis. Det er godt å ha en velkjent rutine som kommer igjen og igjen. Stå opp, gå på jobb, komme hjem, lage middag. Mange har i tillegg barn i forskjellige aldre, og med de ekstraoppgaver som følger med det ansvaret. Helga kommer som et avbrekk og man har kanskje tid til andre aktiviteter. Deretter kommer hverdagene igjen. Ukene går i syklus, årstidene kommer med hver sine gleder og utfordringer.

Hverdager fylt av stress

Nordmenn er normalt på jobb 5 dager i uka. På de velkjente, rutinepregede hverdagene. Og vi stresser. NRK skrev i 2015 om en undersøkelse hvor 71 % av de spurte nordmennene sa at de stresset på jobben. Ingen andre land i Europa hadde like høye tall.

Nordmenn jobber både to og tre skift, avhengig av hvordan man teller. Først har vi det lønna skiftet, som man utfører som arbeidstaker. Deretter har vi hjemmeskiftet som innebærer utføring av oppgaver i hjemmet tilknyttet husarbeid og oppfølging av barn: støvsuging, oppvask, matpakkesmøring osv. Vi kan i tillegg telle det tredje skiftet som innebærer planlegging av Familien AS: økonomikontroll, innkjøp, ferieplanlegging osv. Til sammen kan vi snakke om ei viss tidsklemme, for tiden strekker ikke til for alle oppgavene vi burde-skulle-ville ha gjort.

Hvilken posisjon har du?

Jeg deltok nylig på et kurs som het 1.sikkerhetsregel, holdt av Mennesket i Fokus. Der ble jeg introdusert for en modell som visualiserer min plass i møte med for eksempel hverdagen. Se for deg en personbil, med tre roller: sjåførsetet, passasjersetet og baksetet. Som sjåfør har man kontroll på ratt, gass og brems. Man bestemmer hvilken vei bilen tar for å nå målet. I passasjersetet har man god utsikt fremover, men man har liten påvirkning hvor bilen kjører. (Man kan styre musikken.) I baksetet har man mindre utsikt fremover. Man har bedre utsikt ut på siden av bilen, hvor man kan observere det man kjører forbi. Det kan og være vanskelig å følge med på samtalen som foregår i 1.seterad. La oss si at denne bilen er et verktøy som hjelper deg med å håndtere situasjoner i hverdagen, for eksempel situasjoner som kan forårsake stress. Om du sitter i baksetet vil det være vanskelig for deg å styre bilen. Om du sitter i passasjersetet har du god utsikt, og kan samle inn informasjon som grunnlag for hva du ville gjort om du hadde styrt. Sjåførsetet sitter med den virkelige makten til å ta valget. Hvor sitter du i den hverdagsbil?

Det er lov å bytte plass

I min bil er det jeg som er sjefen. Av og til kan det passe å sitte bakerst i hverdagen, og la rutinene gå sin gang. Noen ganger kan jeg være uenig i veien bilen tar, og da har jeg mulighet til å sette meg frem og ta styringen. Kanskje jeg vil sitte litt i passasjersetet før jeg tar over styringen. Hvis ikke jeg tar styringen, så er det noen andre som bestemmer for meg.

Velg din hverdag

Når du skal velge din hverdag så er det du som tar styringen i hverdagsbilen din. Dersom du er plaget med tidsklemma, en stresset arbeidsdag, en stresset hjemmesituasjon eller bekymringer, for å nevne noe, så kan det være behov for å svinge på rattet.

3 spørsmål du kan stille deg selv

Se for deg din ideelle hverdag.

Hvilken følelse eller tilstand er du i?

Bilen er et verktøy for å komme til målet. På hvilken vei skal bilen kjøre for å komme til målet? Helt konkret kan du spørre deg:

hvilke tanker og aktiviteter kan du legge inn i hverdagen din for at du skal nå målet ditt?

Hvilke endringer må du gjøre i din hverdag for å fylle på med tankene og aktivitetene  som fører deg til målet ditt?

Og slik kan du tilføre, endre og eventuelt ta vekk elementer slik at din hverdag gir deg det du trenger. Og at hverdagen minsker det du i hvert fall ikke trenger: tidsklemme og stress.

Velg din hverdag – finn roen

Stress er alt det man ikke får gjort, sagt på en enkelt måte. “Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet.” kan vi lese hos NHI.no. Vi kan velge hvordan vi opplever omgivelsenes krav og forventninger, og dermed velge om vi blir stresset. Vi kan velge hvilke aktiviteter vi fyller dagen med, og vi kan velge hvordan vi vil forholde oss til det i ikke rekker.

Lesetips

Sjef i eget liv – Tamara om Ingvar Wilhelmsen

No Sidebar – engelskspråklig nettsted som handler om hvordan designe et enklere liv

Fagbloggen – en blogg fra Fagakademiet, blogginnlegg om stressmestring

Har du først havnet utpå og trenger en quickfix

… Så får du ta deg en tur i naturen. Ifølge forskning.no vil en tur på 20-30 minutter minske stresshormonet kortisol.

 

Utfordring: 1-minuttsregel

Søndag – en dag til ettertanke og planlegging.

Hva er jeg fornøyd med i hverdagen min?

Hva er jeg misfornøyd med, og som jeg kan gjøre noe med? 

Hvilke tiltak vil jeg gjøre neste uken for å endre på noe jeg er misfornøyd med?

I den situasjonen var jeg for en uke siden. Vi hadde hatt vårrengjøring i huset. Det luktet godt. Barna var glade med å endelig være ferdig. Vi kunne vandre gjennom kjellerstua uten å tråkke på noe. Jeg var alt i alt veldig avslappet i situasjonen. Vissheten om at veien er kort fra kontroll til kaos gnager likevel. Hva kan jeg gjøre for å holde det så ryddig som jeg ønsker det?

Jeg ville forsøke å et tiltak, og jeg utfordret meg selv:

Neste uken vil jeg

Utføre oppgaver umiddelbart dersom jeg antar at det tar 1 minutt eller mindre å gjøre det.

Legg en ting tilbake på plass.

Sett på en klesvask.

Heng opp (barnas) jakker i gangen og sett sko på plass.

Gå ut med søpla.

Ok, noen oppgaver tar kanskje litt lenger enn ett minutt, men noen ganger er det viktigst å komme i gang. En oppgave som blir utført med en gang kan gjøre at jeg sparer tid senere. (Om jeg trekker fra spart tid, så lander jeg vel på 1 minutt i netto tidsbruk? Kreativ tidsregning.)

Status – etter en uke

Jeg hadde til denne utfordringen ikke utarbeidet noen spesielle målepunkt som kunne si om jeg hadde nådd målet mitt, kun en følelse av at “denne situasjonen liker jeg, og den vil jeg beholde”. Om jeg hadde utarbeidet SMART-mål på forhånd så kunne jeg hatt potensiale for enda bedre treffsikkerhet på tiltak. Siden jeg denne gangen ønsket å prøve ut et spesielt tiltak i en kort periode, så gjorde jeg ikke andre analyser utover det.

Er følelsen intakt? Jeg har gått i kjellerstua hver kveld, danset en liten seiersdans og sagt høyt: Er det ikke heeeeerlig at det er så ryddig her? (Til noen bekreftende grynt fra resten av flokken).

Hvordan var arbeidsmengden? Når jeg tar ting med en gang jeg oppdager dem, i stedet for at det skal hope seg opp, så tar det kortere tid å rydde. Tror jeg. Jeg bruker i hvert fall kortere tid på å irritere meg over rotet, fordi det forsvinner raskere.

Vil jeg fortsette med dette? 1 uke er for kort tid til å at vanen er automatisert hos meg. Da må jeg fortsatt bruke viljestyrke for å få tatt ting med en gang, i stedet for å utsette det. Hvor kommer viljestyrken fra? Ønsket om å fortsatt ha det ryddig. Kjenner jeg meg selv rett, så vil viljestyrken holde ca 8 uker.

Veien videre

Når huset generelt er ryddig, så har jeg tid og krefter til overs til å starte ryddeprosjekt i “problemområder” som gjesterom, garderobeskap eller kjøkkenskap. Jeg ser lyst på “Rydde-våren 2019”.

Utfordring gjennomført!

Redusere søppel – familievariant

I dag vil jeg skrive om hvilke endringer jeg har gjort hjemme for å redusere søppel ut av huset. I januar begynte vårt lokale renovasjonsselskap å samle inn plast, så nå er restavfallet vårt halvert. Før jul hadde jeg besøk av SUM og NRK på kjøkkenet mitt, for å snakke om hva jeg tenker om plastsortering. (Du kan høre radioinnslaget her. Spol til 1:52:30 i sendinga.) Sorteringa gjør at mengden plastavfall blir veldig synlig, og sorteringa har gitt meg en dytt til å redusere mengden plast. Og det er riktig som Arne Øvrebø i SUM sier: det beste er å redusere hvor mye vi tar med oss inn i huset. Da vil det og bli en reduksjon på hvor mye plast og annet som skal ut igjen.

Når plastforbruket skal ned, så trenger man noen alternativ på nødvendige produkter. Jeg bytter ut litt og litt, ikke alt på en gang. Det er viktig at alternativene blir brukt, og at jeg ikke sitter med et kjempelager med plastfrie produkter som ingen i huset liker eller trives med.

Valg for fremtiden

Shampoo
De siste årene har jeg brukt Vossabia sin naturlige shampoo, da jeg syns den har vært veldig fin på hud og hodebunn. Men fins det et plastfritt alternativ? Vi kaster 552 millioner shampooflasker hvert år. At jeg kaster to flasker mindre gjør ikke stor forskjell, men når etterspørselen etter plastfrie alternativer øker, så vil og tilbudet bli bedre. I høst kjøpte jeg en shampoobar (såpestykke til hår)  som jeg kan bruke til både hårvask og kroppsvask. En shampoobar varer lenger, er derfor billigere pr vask, og du blir ikke stoppet i sikkerhetskontrollen. Jeg kjøpte min på Råvarene i Bergen.

Matpakke
Matboksen som plastfritt alternativ er ikke akkurat en ny oppfinnelse, men det er ikke alltid det passer å ha med en stor boks. Da har jeg som regel brukt en liten plastpose eller matpapir. For noen år siden kom jeg over Lunchskins, og jeg kjøpte 3 stk med borrelås. De er helt flate når de ikke er i bruk, og de kan vaskes i oppvaskmaskinen. Jeg har ikke sett akkurat det merket i Norge, men det går an å få tak i bivoks-papir eller komposterbare papirposer beregnet på matpakke.

Lunchskins – gjenbrukbar matpakkepose

Frukt- og grønnsaksnett
Alle butikker jeg kjenner til har gratis små plastposer som man kan fylle med epler, tomater, poteter eller hva det måtte være av løsvektsvarer i grønnsaksdisken. Hvorfor skal jeg betale for en pose å fylle med, da? Det er fordi det er jeg som må kvitte meg med den lille plastposen etterpå. Jeg prøver å bruke den en gang til for å forlenge levetiden men til sist havner den i avfallet. For å minske forbruket har jeg gått til innkjøp av et sett med gjenbrukbare poser som jeg har med meg på butikken. Første gangen jeg hadde med meg posen min så glemte jeg å bruke den. Jeg er så vant til å hive meg over plastrullen. Den neste gangen jeg hadde med meg posen så fikk jeg ikke brukt den, fordi alle varene jeg skulle ha allerede var pakket i plast. Tredje gangen fikk jeg handlet meg en kilo potet i min egen gjenbrukbare pose. Herlig følelse! Nett får du kjøpt på enkelte dagligvarebutikker, nisjebutikker, nettbutikker eller du kan lage selv. En gjennomsnittsfamilie på 4 bruker ca 500 tynne plastposer hvert år, så her er mye å gå på.

Hvordan lagre mat uten plast

Handlenett
I høst byttet vi ut “kjøp 5 poser på hver handletur” med “ta med egne handlenett, i hvert fall når vi husker”. For det første så trenger vi bare 3 bærenett, selv på en ukeshandling. Bærenettene rommer mye mer enn en vanlig bærepose fra Rema. Bærenettene er og mer robuste, og tåler mer vekt. Jeg har samlet opp bærenett i en periode, og har plukket ut de bærenettene som jeg synes passer best, funksjonsmessig og plassmessig. Jeg har et litt større og stødig bærenett fra Waitrose (butikkjede i England) som også fungerer som oppbevaring (“Handleveska”). Oppi bærenettet har jeg Coop sitt bærenett som kom i høst (veldig god plass) og to sammenleggbare bæreposer (slike du får kjøpt til 15-20 kroner, eller som deles ut gratis med reklame på). Sistnevnte holder ikke så bra, men det er god plass og jeg kan stable oppi “resten” av varene. “Handleveska” brukes og til oppbevaring av panteflakser (trenger ikke egen plastpose til det) og en liten boks som jeg putter gamle batterier og andre elektronikkduppedingser som skal sorteres som EE-avfall. Det kan og leveres inn hos dagligvarebutikken så det er veldig greit å få det med hver gang jeg går på butikken i stedet for å oppbevare det et sted i huset til jeg en gang husker å ta det med.

Handlenett

Våtposer
Jeg ble introdusert for våtposer da jeg i 2010 skulle prøve ut tøybleier, og måtte ha noe å frakte de våte bleiene hjem med. Tøybleie-karrieren min varte ca 6 uker, men våtposen har blitt en venn for livet. Det er en tøypose med vanntett innside, som gjør at jeg trygt kan frakte våte håndklær fra badinga eller skitne klær i kofferten. Den vaskes i vaskemaskin, og er selvfølgelig helt flatpakket når den ikke er i bruk. Hos oss lagres den sammen med badetøyet. Disse får man kjøpt der man kjøper tøyleier, og er et gjenbrukbart alternativ til Rema-posen når man skal frakte våte eller skitne klær eller andre ting.

Sugerør
Med to barn som liker å være litt fine på det så er det ikke rart at vi har hatt et hinsides sugerørkonsum. Men jeg oppdaget at konsumet ble ikke høyere enn tilbudet av sugerør hjemme. Før kjøpte jeg gjerne en 100-pk, for “det går jo med en del”. Så typisk tankegang. Vi gikk tom for sugerør en gang i fjor, og nå er det nesten ingen her hjemme som spør om sugerør. Når behovet en gang melder seg så har vi fire stålsugerør som fungerer helt fint. Jeg ser at det fins mange alternativer til plastsugerør, som for eksempel papir (kan bli bløte etter en stund), bambus, glass, hvete og rustfritt stål.

Veien videre
Jeg er ingen Zero Waste-perfeksjonist. Jeg er en helt ordinær småbarnsmamma som lar zero waste få plass i bakhodet, slik at jeg kan ta valg i hverdagen som gir mer gjenbruk, mindre plast og generelt færre ting. Som minimalist i lære så ønsker jeg å tenke igjennom hvilke ting jeg trenger, om jeg kan bruke ting jeg har fra før, kan jeg låne av noen eller kjøpe brukt. Tilslutt om jeg skal kjøpe nytt: kan jeg velge et miljøvennlig alternativ?

Jeg er på langt nær i mål. Jeg er på langt nær perfekt når det gjelder CO2-utslipp og forbruk. Det er ikke snakk om noe null-utslipp her enda.  Men jeg har tro på at de tingene vi gjør som vanlige forbrukere har betydning for markedet, tilbud og etterspørsel, og for bevisstheten i lokalsamfunnet. Når andre ser meg bruke egne poser til eplene så kan det spre seg, og bli den nye normalen.

Jeg vil fremover se mer på gjenbrukbar gaveinnpakning, Furoshiki gaveinnpakning, tannkrem uten mikropolast, Guppy-bag for å fange mikroplast i vaskemaskinen og gjenbrukbare kaffefilter.

Linker til inspirasjon

https://www.reduse.no/– norsk nettbutikk med varer for en miljøvennlig livsstil
https://lesstrash.no/ – norsk nettbutikk med varer for en miljøvennlig livsstil
https://www.beecoshop.no/ – norsk netthandleri med fokus på forbruksvarer til familie

Lurer på hvorfor det er så mange engelske butikknavn. Blir mer svung over det, kanskje?

https://gronarekvardag.no/ – blogg med inspirasjon til en grønnere livsstil
https://lessplastic.co.uk/ – engelsk organisasjon med inspirasjon til å leve med mindre plast