Jeg skrev sist om Begynnelsen, del 1 på reisen min.
Status juli 2018
Mamma hadde nettopp vært på besøk. Hun reiste 2.juli. Da hadde hun passet barnebarna sine noen dager alene, og i ledige stunder hadde hun rydda og vaska litt rundt i huset (for en mamma jeg har!). Kjøkkenet så tålig greit ut og badet nede hadde ikke sett så bra ut siden mars, da vi hadde vaskehjelp.
Jeg hadde en overbelastning i hofteleddsbøyen som ga en irritasjon i senefestet. Smertene ble større når jeg satt eller lå lenge, og så skulle bevege på meg igjen. Jeg fant ut at de dagene jeg brukte ettermiddagen på å rydde så hadde jeg mindre smerter enn hvis jeg datt sammen på sofaen. Jeg burde trene, men gjorde det ikke så mye som jeg skulle, dels på grunn av smerter på kvelden og unger som krevde oppmerksomhet.
Så kort fortalt status i juli: Det så tålig greit ut i huset etter 3 måneders rydding og mamma på besøk, og jeg hadde fysisk godt av å bevege meg rundt i huset og merket god effekt av bevegelsen i forbindelse med rydding.
Filminspirasjon
De to første ukene i juli jobbet jeg usystematisk over hele huset. Vi var litt innom gjesterommet, badet oppe, badet nede. I tillegg jobbet jeg en del med et lappeteppe som jeg ville ha ferdig. Lappetepper kan være litt dryge å montere, så jeg satte meg til i gjestesenga og satte på en film på PCen. Her er filmene som jeg var igjennom i juli som hadde betydning for denne reisen:
- Minimalism: a documentary about the important Things
- Fat, sick and nearly dead (løsningen er juicing. Filmen var nyttig for å se hvor mye endring en person kan klare å utføre)
- Living on one (to menn reiser til Guatemala og skal leve for 1 dollar om dagen
En familie i en koffert i to uker
Jeg meldte meg inn i inspirasjonsgrupper på Facebook og fant ut at det er noe som heter minimalistisk pakking. Ta med kun et minimum, og vask underveis. Enkelte folk reiste 3 måneder på tur med kun en ryggsekk som bagasje. Jeg lurte på, kan dette også fungere på en familieferie? Vi hadde tre kofferter i hus. En liten som fungerer som håndbagasje på fly, en middels som alltid holder seg innenfor grensen på 23 kg på fly, og en litt større som er ny i fjor og som jeg ikke kjenner til begrensningen til. Vi valgte den midterste.
Dette var første gang vi hadde prøvd noe lignende, så vi gjorde nok noen feil. For eksempel valgte vi å ha med trunki-kofferter til ungene så de kunne ha med aktiviteter til flyplassen og flyturen. For eksempel tegnesaker, lesebok, bamse, og et skift. Vi voksne hadde en sekk som håndbagasje. Vi sendte en reisetrille og familiekofferten. Når jeg ser tilbake på det ville jeg kanskje unnlatt å ta med trunkiene, men samtidig så kan jeg ikke grave meg ned i det som er gjort. Vi er en erfaring rikere, og neste gang er kanskje begge barna for gamle til at det er naturlig å ha med trunki.
Trunki er en barnekoffert som barnet og kan sitte på og dras rundt på flyplassen. Det er en god hvile for trøtte føtter, og man har alltid et sted å sitte når man er sliten.
Hvordan fikk vi plass i en koffert? Vi sjekket på forhånd at leilighetshotellet hadde tilgang på vaskemaskin. Så planla vi hvor ofte vi skulle vaske klær, og vi kom frem til at vi kunne klare oss dersom vi hadde med to skift til hver i kofferten. Minstemann hadde med et skift ekstra siden hun nettopp hadde slutta med bleier. Utenom klær hadde vi noen runder med hva som var “må-ha” og hva som var “kjekt-å-ha”, og da klarte jeg å kutte ut en del jeg tidligere ville dratt med. Det er veldig godt å være to i en slik prosess, i hvert fall for oss. Vi ga hverandre tilbakemelding på hva vi mente var nødvendig, og slik klarte vi å skrelle ned. Men det betød også at vi måtte gi etter på ting vi ønsket å ha med.
Savnet vi noe? Nei, ikke som jeg kommer på nå.
Hadde vi med for mye? Ja.
Blogginspirasjon
I midten av juli reiste vi avgårde. Vi skulle ca en uke til Frankrike og ca en uke i Arendal. En reise til Frankrike ville normalt gitt litt shopping-muligheter i mitt “gamle” liv. Ikke denne gangen. Vi hadde rett og slett ikke plass i kofferten, og hadde ikke anledning til å ta med hjem en tøddel. Det argumentet fungerte på alle, både voksne og barn.
Vi hadde leid en leilighet, og kunne slappe av der på kveldstid og noen formiddager i løpet av uka. Jeg drev en del undersøkelse i forskjellige blogger for å finne inspirasjon til jeg kom hjem. Underveis diskuterte jeg med mine bedre halvdel, og vi kunne le av hvordan vi var, hvordan vi er og drømme om hva vi skal få til.
I Arendal kom vi til det tidligere nevnte huset til mamma, som også driver med rydding. Her kunne vi igjen diskutere løsninger for et ryddig hjem. Hvor mange gjenstander trenger man egentlig av samme tingen? Jeg øvde meg litt hos mamma, det er jo som regel lettere å kaste hos andre enn hos seg selv. Jeg lånte “Farvel, ting” av Fumio Sasaki på biblioteket. Vi hadde høytlesing på trapps i solskinnssteiken og alle var enige om at for mange ting var en uting. Jeg motiverte meg til værs med bok, blogger og støttespillere i familien. Nå skulle rotet overvinnes!
Vendepunktet
Jeg visste det ikke da, men i ettertid ser jeg at denne måneden var et vendepunkt for meg. For meg tror jeg det var avgjørende at jeg fikk fylle på med ny inspirasjon hele tiden. Jeg fikk tid til å planlegge. Familien var med på laget, og vi var et team. Jeg følte jeg knakk hele koden inni hodet mitt før jeg kom hjem og begynte på jobben. Ferie er en perfekt tid til å tenke igjennom hva som er viktig i livet. Hvordan ønsker jeg å tilbringe tiden min, alenetiden og familietiden? Jeg fant ut at minimalisme for meg var å redusere antall ting i livet for å få bedre tid til de tingene jeg bryr meg om. Jeg hadde hørt og lest om at andre hadde klart det, og jeg ville prøve det ut for å se om det kunne fungere for oss.
