Totally Tamara

Skrivende stunder prater om vampus effekten, nå skal jeg prate om kafe-effekten, og andre effekter.
Når man jobber på kafe, driver man med kundebehandling, kundesmisking, og kundesmiling. Man må være 110% blid, medgjørlig, hyggelig og ellers alt som kan havne i god fisk hos kunden. Eller god jord.
Når jeg ikke er på jobb, er jeg sliten. jeg orker ikke å smile, gidder ikke å være høflig, og den normale folkeskikken har omtrent forlatt meg.

Da drar jeg på shopping. Jeg liker å gå i fred, og titte på varene, og hvis noen spør om jeg trenger hjelp, så er jeg ærlig. Trenger jeg ikke hjelp, så sier jeg nei, og hvis jeg trenger hjelp, så kommer jeg med problemet mitt.
Venninna mi syns jeg var litt rå mot den stakkars ekspeditrisa. Vi titter på noen fine puter, og jeg lar konsekvent øyekontakten være fraværende, men hun må selvfølgelig spørre..
-Vil dere ha noe hjelp?
-NEI, kommer det kjapt fra meg, og hun omtrent løper tilbake til disken som om hun har et neshorn etter seg.
- Det går an å si neitakk, hvisker venninna mi til meg etterpå.
Men den biter ikke jeg på. Jeg vet at den dama kunne likesågodt vært en av mine kunder på kafeen, og de er sannelig ikke mye høflige mot meg, selv om jeg smiler og flørter. Så tenker ho seg kanskje om to ganger neste gang hun kommer inn på en kafe og krever å få maten på fem minutter.

Ja, jeg vet, masseavstraffelse er ikke egentlig bra, men jeg føler det må til! Jeg er egentlig ikke en kundeglad person, for jeg vet at de vil det verste for meg (men jeg er super til å skjule det). De klarer å stresse meg på måter jeg ikke visste jeg kunne bli stressa, da er det godt å ha en kollega som Pia.
- Stresser aldri du, spør jeg henne.
- Ikke hvis jeg kan la være, jeg får så vondt i hodet av det. Og når du stresser er det enda enklere å stresse ned.

(Effekten fungerer slik: når noen sier at det er grusomt kaldt, og klager i hytt og pine, så tenker du at det er egentlig ikke så kaldt, for du vil ikke henge med på klagestormen. Hvis noen er gretne, så blir du blid, for du vet at du har masse å være glad for når du ser at folk kan være så gretne. Hvis noen stresser så tar du det med ro, for du vet at det ikke er grunn til å stresse, og du kan se på den andre at du ikke vil være sånn.)

Så da jeg løper rundt og ikke skjønner opp eller ned på hamburgeren eller salaten, så begynner hun å synge på Finn Kalvik, her på livets lyse side lever jeg.. og da puster man inn - ut - inn - ut - og så nynner man med mens man samler sammen løsmaten og smiler til kundene som må vente litt til før maten er klar.