En venn å være sammen med?
Idag var jeg hos ei venninne og bakte kaker. Vi hadde invitert mange venner og spurt om de ville holde oss med selskap. Reglene var klare: kom når du vil, dra når du vil, bak om du vil. Vi har en felles kamerat som jeg invitert ca. ei uke i forveien. Jeg har ikke sett han på et halvt år siden jeg flyttet til Bergen, og sistgang jeg var i Arendal fikk jeg heller ikke se han mye siden jeg jobba og han jobba. Men nå gleda jeg meg til å se han igjen. Jeg håpte vi hadde mye å ta igjen på lattersiden :-D
Jeg sendte ei melding natten før for å minne han på hvilken dag det var. Det har hendt han har glemt før, så det er greit å si ifra syns jeg. Kanskje han syns at jeg maste?
Når vi er fire på bakinga ringer vi han og spør om han vil bli femtemann. Han sier at han ikke kommer seg hjemmefra, for han har ikke bil (eller noe i den dur.) Han var stort sett motvillig til å komme til oss. Jeg hadde hørt av ei anna venninne at han hadde spilt mye World of Warcraft i det siste, og da spurte jeg ham om det var derfor han ikke kom. Det er mange som har blitt hekta på spillet, og setter sosiale aktiviteter til side. Da la han på.
Til vennen min, hvis du leser dette:
Er det oss det er noe galt med? Er det en grunn til at du ikke vil henge med oss? Kan vi fortsatt kalle deg venn, eller er du bare en bekjent? Det er oss helt ukjent hvorfor du aldri vil være sammen med oss mer, og vi håper at du vil ta kontakt med oss. Hvis ikke for å henge med oss, så iallefall for å si ifra om hvor skapet er. Jeg tør ikke ymte mer frampå om WoW, men hvis det er WoW som er årsaken så bør vi stille opp og hjelpe deg. (Jeg er jo tross alt veldig flink til å trampe på gnomer.)
Og så til alle andre lesere:
Jeg er dårlig til å holde avtaler hvis det er tidlig på morgenen. Man lærer alltid noe nytt, og ofte om seg selv. Senga lenge leve.
Jeg sendte ei melding natten før for å minne han på hvilken dag det var. Det har hendt han har glemt før, så det er greit å si ifra syns jeg. Kanskje han syns at jeg maste?
Når vi er fire på bakinga ringer vi han og spør om han vil bli femtemann. Han sier at han ikke kommer seg hjemmefra, for han har ikke bil (eller noe i den dur.) Han var stort sett motvillig til å komme til oss. Jeg hadde hørt av ei anna venninne at han hadde spilt mye World of Warcraft i det siste, og da spurte jeg ham om det var derfor han ikke kom. Det er mange som har blitt hekta på spillet, og setter sosiale aktiviteter til side. Da la han på.
Til vennen min, hvis du leser dette:
Er det oss det er noe galt med? Er det en grunn til at du ikke vil henge med oss? Kan vi fortsatt kalle deg venn, eller er du bare en bekjent? Det er oss helt ukjent hvorfor du aldri vil være sammen med oss mer, og vi håper at du vil ta kontakt med oss. Hvis ikke for å henge med oss, så iallefall for å si ifra om hvor skapet er. Jeg tør ikke ymte mer frampå om WoW, men hvis det er WoW som er årsaken så bør vi stille opp og hjelpe deg. (Jeg er jo tross alt veldig flink til å trampe på gnomer.)
Og så til alle andre lesere:
Jeg er dårlig til å holde avtaler hvis det er tidlig på morgenen. Man lærer alltid noe nytt, og ofte om seg selv. Senga lenge leve.
