Årets ferie
En uke i Sverige? Fire dager i Fredrikstad?
Nei, iår ble ferien min tre dager på på Vegårsheia, en bortgjemt kommune i Aust-Agder.
Vi hadde vel ordnet det meste. To kanoer, en lavvo, masse mat og litt drikke. Vi skulle ikke bli drita ihvertfall, det er litt teit når man skal nyte naturen. Vi reiste ut fra et sted med stille vann, men etter noen timer ble motvinden for sterk, og vi søkte ly ved et stlle "sidevann" som heter Lyngvatn. Innerst i bukta der satt en fyr og drakk opp ølet sitt. Han hadde ikke mer enn noen flasker, men han skulle få forsyninger dagen etterpå.
Så hva gjør vi da, i et avlukke i en avsides kommune? Vi bader, fisker, lager mat og sover. Man blir trøtt av frisk luft, så vi sov mye mer enn planlagt. Vi hadde tatt med to store dunker med vann. Vi hadde prøvd å skylle ut dunkene, men plastsmaken hang fortsatt igjen i vannet. Arne, som ikke hadde smakt på vannet hadde ikke problemer med å spise mat med bismak. Jeg klarte ikke å dytte i meg noe som smakte plast.
Den andre dagen turte naboene våre å prate med oss. Jeg hadde ikke merket at vi hadde andre naboer enn øl-fyren, men de hadde lagt merke til oss. De hadde sett oss da vi heisa lavvoen, og de hadde lurt på hvor mange uker vi hadde tenkt å bli. De hadde også sett da Arne fiska, og han stod og balanserte i kanoen. - Det der har han gjort før, snakker de seg imellom, og Arne må le litt, for vannet er lytt.
Det beste ved å være ute i naturen er den friske luften (hvis vi ser bort ifra gamlingen med ølet som røykte inni lavvoen vår.) Det er også deilig å sitte ved bålet og varme seg, mens musikken til p4 brer seg utover vannet.
Det verste var egentlig da vi hadde lyst på marshmellows før vi hadde bål, og vi prøvde å grille den på rødspritflammen. Det smakte ikke særlig godt. Den andre verste tingen var å gå på do. Det er ikke spesielt lett når man er jente, men man må bare leve med det, og styre unna beina så godt man kan.
Jeg føler at mange turer blir mer stress enn kos, men på denne turen tok vi alt på sparket. Vi badet der det var badeplass, og satte opp teltet der det var flatt. Vi rodde til vi ble slitne og tok en pause. Øl-fyren, eller husverten som jeg likte å kalle han, hadde en enda mer avslappet holdning til alt, enn det vi hadde, og det smittet over. Han hadde lene-stolen sin i en gapahuk, og et telt som han bodde i hele sommeren. Og han kunne prate med oss.. generasjonskløften var borte der vi alle satt rundt bålet med godteri, røyk, øl og potetgull. Det var sommer. Det var min ferie iår.
Oppdatert: Her kan du lese litt av venninna mi sine kriblerier om kanoturen. Hun var ikke like fornøyd..
Nei, iår ble ferien min tre dager på på Vegårsheia, en bortgjemt kommune i Aust-Agder.
Vi hadde vel ordnet det meste. To kanoer, en lavvo, masse mat og litt drikke. Vi skulle ikke bli drita ihvertfall, det er litt teit når man skal nyte naturen. Vi reiste ut fra et sted med stille vann, men etter noen timer ble motvinden for sterk, og vi søkte ly ved et stlle "sidevann" som heter Lyngvatn. Innerst i bukta der satt en fyr og drakk opp ølet sitt. Han hadde ikke mer enn noen flasker, men han skulle få forsyninger dagen etterpå.
Så hva gjør vi da, i et avlukke i en avsides kommune? Vi bader, fisker, lager mat og sover. Man blir trøtt av frisk luft, så vi sov mye mer enn planlagt. Vi hadde tatt med to store dunker med vann. Vi hadde prøvd å skylle ut dunkene, men plastsmaken hang fortsatt igjen i vannet. Arne, som ikke hadde smakt på vannet hadde ikke problemer med å spise mat med bismak. Jeg klarte ikke å dytte i meg noe som smakte plast.
Den andre dagen turte naboene våre å prate med oss. Jeg hadde ikke merket at vi hadde andre naboer enn øl-fyren, men de hadde lagt merke til oss. De hadde sett oss da vi heisa lavvoen, og de hadde lurt på hvor mange uker vi hadde tenkt å bli. De hadde også sett da Arne fiska, og han stod og balanserte i kanoen. - Det der har han gjort før, snakker de seg imellom, og Arne må le litt, for vannet er lytt.
Det beste ved å være ute i naturen er den friske luften (hvis vi ser bort ifra gamlingen med ølet som røykte inni lavvoen vår.) Det er også deilig å sitte ved bålet og varme seg, mens musikken til p4 brer seg utover vannet.
Det verste var egentlig da vi hadde lyst på marshmellows før vi hadde bål, og vi prøvde å grille den på rødspritflammen. Det smakte ikke særlig godt. Den andre verste tingen var å gå på do. Det er ikke spesielt lett når man er jente, men man må bare leve med det, og styre unna beina så godt man kan.
Jeg føler at mange turer blir mer stress enn kos, men på denne turen tok vi alt på sparket. Vi badet der det var badeplass, og satte opp teltet der det var flatt. Vi rodde til vi ble slitne og tok en pause. Øl-fyren, eller husverten som jeg likte å kalle han, hadde en enda mer avslappet holdning til alt, enn det vi hadde, og det smittet over. Han hadde lene-stolen sin i en gapahuk, og et telt som han bodde i hele sommeren. Og han kunne prate med oss.. generasjonskløften var borte der vi alle satt rundt bålet med godteri, røyk, øl og potetgull. Det var sommer. Det var min ferie iår.
Oppdatert: Her kan du lese litt av venninna mi sine kriblerier om kanoturen. Hun var ikke like fornøyd..
