Jeg har ryddet i mange år. Ryddet, ryddet og ryddet. Jeg har stoppet å rydde en stund, og det har hopet seg opp. Jeg har ryddet igjen. Jeg har kjøpt passende oppbevaringsesker, systematisert, alfabetisert, katalogisert. Ok, jeg har kanskje ikke alfabetisert. Poenget er at jeg har i alle år prøvd å finne et system. Hvorfor gikk det ikke?
Jeg hadde for mange ting!
Noen vil si at jeg hadde for lite plass. Tja. Vi har alltid hatt plass til en seng til hver. VI har kjøkken, stue, dusj og en do å gå på. Hvorfor holder ikke det? Fordi vi er samlere. Vi lagrer ting i tilfelle vi får bruk for det. Vi samler på ting fordi vi ikke har samvittighet til å kaste. Tingen kostet mye penger å kjøpe, eller tingen var en gave fra et kjært familiemedlem.
Bevisste valg
Vi hadde kommet hjem fra to uker ferie, og jeg var tent som et lys. Nå skulle det sorteres. Jeg visste at jeg måtte ta tøffere valg som gjaldt tingene jeg hadde spart på i alle år, og jeg måtte gjøre hardere prioriteringer. Jeg måtte dra linja et annet sted enn jeg hadde gjort tidligere. Tidligere var jeg fornøyd bare jeg fant plass til alt, men nå var min nye kunnskap at tingene som får plass i skuffer og skap også tar plass fra nødvendige ting. Rot som er organisert er fortsatt rot. Jeg måtte renske dypere!
Eksempel #1 : Minnebøker
Jeg har en boks med minnebøker som står i hylla. Jeg leser sjelden i minnebøkene, men av og til tar jeg en titt. Dersom jeg sorterer ut minnebøkene så vil plassen i hylla kunne brukes til noe annet. Bøker jeg ønsker å lese i, bilde av barna, tom plass som gir følelse av mer plass. Dersom jeg kaster ut minnebøkene så har jeg altså mer plass til andre ting som er nyttige eller som gir glede i dag. Eller jeg får mer plass tilgjengelig. Jeg har kommet frem til at jeg må stille de rette spørsmålene i vurderingen.
Beholde-spørsmål
Kommer jeg til å angre dersom jeg kaster de? Ja, tenk om jeg har lyst til å lese de igjen om 1 år igjen.
Gir bøkene meg glede i dag? Ja, når jeg leser de så får jeg gode minner.
Kaste-spørsmål
Har jeg fortsatt minnene selv om jeg kaster tingen? Ja, noen ting vil jeg aaaaldri glemme.
Vil jeg klare meg fint uten tingen? Ja, jeg er ikke avhengig av tingen i det daglige.
Vil jeg klare meg fint dersom jeg glemmer minnet? Ja, det vil jeg jo også, for så vidt. Det hender jeg oppdager minner jeg hadde glemt, men jeg har vært lykkelig uvitende om det. Og vi kan vel ikke gå å bære på alle minner og alle tanker hele livet. Det er naturlig at noen tanker forsvinner lenger bak.
Er denne tingen relevant for meg i dag? Noen ting som holder på følelser kan bety veldig mye, men effekten av en ting kan også avta. Man kan ende opp med å spare på tingen, fordi den har gitt så mye glede opp igjennom. Her kan det være lurt å gjøre en vurdering av om tingen er relevant i dag.
Fumio Sasaki skriver i boken sin Farvel, ting at vi kan bli flinkere på å la ting gå videre når den har gjort sin nytte. Selv om en ting har kommet inn i huset, så er ikke det en permanent oppholdstillatelse. Det er lov å gi slipp på ting, selv om det er en gave, en dyr ting, en ting som fortsatt kan brukes osv. Når jeg stiller spørsmålene til meg selv, så vinkler jeg dem slik at jeg kan forsvare å kaste ut tingen. Jeg innarbeidet en lavere terskel for å kaste ut enn å spare på.
Eksempel #2: Minimaliser oppbevaringsløsningene
Han Fumio er nå en artig fyr. Han er også helhjertet japansk minimalist som eier omtrent ingenting og støvsuger leiligheten sin hver dag. En annen ting han skrev i boka si er at dersom man gir vekk oppbevaringsløsningene så vil tingene også forsvinne ut av huset etter hvert når de ikke har et sted å være. Jeg testet denne teorien med en kommode vi har hatt stående nede i en kombinert gang/TV-krok. Kommoden var av type Ikea Malm med 4 skuffer, et stort drog av et møbel.
Grunnen til at jeg ville minimalisere kommoden var fordi den dro til seg veldig mye rot på toppen. Det er jo typisk at man setter fra seg ting på et sted som er flatt, har litt plass (for eksempel til en tom kopp eller lignende) og som er høyt nok til at ungene ikke får tak i det så lett. Ikke for å henge ut noen, men det var en tendens til å være permanent verktøyoppbevaring i tillegg.
Først gikk jeg gjennom hele kommoden og så om noen ting kunne ha naturlig plass et annet sted i huset. Jeg laget en bade-skuff i garderoben vår på soverommet og jeg laget en fritidseske i garderobeskapet i TV-kroken. Noen ting skulle ut av huset. Noen ting måtte jeg tenke litt på. Jeg la ut kommoden på Facebook, og en mann kom og hentet den. De resterende tingene som var oppi den la jeg over i en plastboks.
Foreløpig resultat av testen er at vi har fått mye bedre plass i gangen/TV-kroken. Der kommoden stod er det blitt en boltreplass. Vi har et “paradis-teppe” på gulvet, ungene stuper kråke, vi hadde plass til å slå på pinjata da eldstemann hadde bursdagsfeiring, og det virker generelt sett mer romslig i rommet. Foreløpig status for tingene som var oppi er at de er lagt opp på gjesterommet (roterommet), og planen er å gå igjennom boksen for å finne en plass til hver av de resterende tingene. Testen er derfor ikke helt ferdig, men jeg er fornøyd med det foreløpige resultatet.
Status idag
Dette var to eksempler på hvordan jeg har jobbet i august. Jeg har sortert ut mange flere ting som jeg tidligere har tviholdt på i “minne-kategorien”. Jeg har solgt ting som er nyttige, men som ikke lenger er nyttig for oss. Og det føles godt. Jeg kan henvise til innlegget “Fordeler med minimalisme” som sier en del om hvilken erfaring vi har. Her kommer en kortvariant:
- Mindre stress
- Mindre rot
- Mer tid
- Mer plass
- Mer frihet
Kortvarianten om hvordan jeg kom hit:
- Jeg måtte kaste ut flere ting enn jeg trodde.