Totally Tamara

Nå har jeg i teorien ferie. Jakob har ferie og kan avlaste meg i hverdagen, men det er sannelig ikke enkelt å ha "to å passe på". Vi har nå forflyttet oss ned til mitt barndomsparadis Arendal etter en uke i vakre Italia og en uke i Jakobs barndomsparadis Bremanger. Nå har vi prøvd å legge Eva-Lovise, men hun er våken men sliten og vil ikke sove ihvertfall. Dette er ikke noe nytt under solen, heller ikke under månen.

Det er noe spesielt for meg å være hjemme, selv om jeg er i en helt annen situasjon. Nå er det jeg som skal sørge for aktiviteter for minsten, og gi henne en god sommerferieopplevelse. Men jeg går samtidig rundt i huset og mimrer. På soverommet vårt ligger det en bunke VHS-er, hvor jeg har skrevet tekst på noen av de. På en står det "gamle steder". Tror den inneholder et dokumentarprogram filmet på en gammel seter eller lignende. Det var greit å merke den, så vi ikke trengte å sjekke den hver gang vi lurte på hva det var. Det var ihvertfall ikke noe vi interesserte oss for som barn. En annen film er merket "gøyal film". Denne så vi ofte på, og innholdet var Beverly Hills Cop (I). Opptaket har mistet litt av starten, så filmen begynner rett før biljakten. Den MÅTTE vi alltid se når vi først hadde satt på filmen, og da måtte vi jo se resten også.

Nå sitter jeg nede i stua. Jakob er fortsatt oppe med Eva-Lovise, og jeg lytter på baybcallen. - Da, na, nja, adda, kommer det fra minsten. Så ler hun litt og så sutrer hun litt. Soving er uaktuelt for den snuppa altså, og klokka er ti på elleve. Herregud.

Vi har hatt fine dager i Bremanger nå. Hun har fått mye oppmerksomhet av Jakobs kusiner og fetter, tanter, onkler og besteforeldre. Hun har vært med på fisketur, og hun elsker å stå ved ripa (sammen med noen selvfølgelig) og se ned på de små bølgene vi laget i vannet. Så sovnet hun på vei hjem. Hun har også vært på stranden, lekt med hunden, testet å gå et skritt, og spist masse fisk! Hun har less og grått, pratet og jabbet. Mest jabbet, igrunn. Vi forstår ikke bæret, men av og til blir jeg overrasket når det hun sier ligner veldig på vanlige ord. Da gjentar jeg det jeg tror hun sa, så vet hun hva jeg har tolket det til i det minste. Jeg må nok lese meg opp litt på kommunikasjon med barn så jeg vet litt mer, for nå går det fremover litt på måfå. Vi er også i en forsøksfase med tegn til tale, for å gi henne muligheten til å kommunisere før tunga klarer det helt.

Hadde tenkt å slenge inn et bilde her nå, men blogg.no streika. Kanskje det er på tide å skifte bloggportal til et sted som støttes med en andriod-app? Slik at jeg kan slenge bildene rett inn fra telefonen. Jeg får se hva jeg finner på, kanskje jeg rekker å se på det i sommer.

Ingen løfter om mange blogginnlegg i sommer, det er jo tross alt ferie! God sommer!