I et alvorlig øyeblikk
Idag var vi ekstra spreke og tok gåturen både opp og ned Fløyen. Turister pleier å ta Fløybanen. Det regnet og snødde, mens vi gikk og nøt den friske luften. Under et kjærlighetstre delte vi en kjærlighetsmandarin og snakket om hvor vanskelig det er å gå alene. Som oftest er det best å være to.
På kvelden skulle vi spise pastarester fra igår, men vi var mette. Det er ikke alt man kan forutse.
Jeg håper Jakob vil være med meg neste gang jeg skal gå tur også.
