Ops, I did it again
Dette må bare ta slutt. Jeg er så lei av det. Så sinna på meg selv, som klarer å gjøre det gang på gang.
Jeg snakker om min oppmerksomhet for andres ve og vel. Når noen spør meg om hvordan det går med meg blir jeg alltid veldig glad, når noen bryr seg om hva som skjer med meg. Men tenker jeg langt nok til å spør tilbake?
- Hvordan går det med deg, da?
Igår ble jeg spurt om hvordan det gikk, og jeg legger ut om badet og dugnadsarbeid i heimen, og alt er vel og bra. Så kommer en ny person til samtalen, og det blir straks vridd over på at personen jeg snakket med i utgangspunktet har en fetter for døden. Hadde jeg bare spurt, tenker jeg. Hadde jeg bare hatt litt vett.
Jeg skjønner ikke hva det kommer av. Er jeg en egoist? Jeg prøver å si til meg selv at det er jo ikke så ofte noen spør om hvordan det går med meg, og da blir jeg veldig glad når noen spør. Eller så prøver jeg å si at nå for tiden har jeg det ikke så veldig bra, så jeg bruker så mye energi på å dekke over det, at jeg ikke kommer på å spør den andre om "ståa". (Den unnskyldningen dekker uansett ikke tidligere tabber.) Jeg trøster meg også med at det er sikkert mange andre som går i samme fella, selv om jeg ikke har noe holdbarhet for å tenke det.
Jeg snakker om min oppmerksomhet for andres ve og vel. Når noen spør meg om hvordan det går med meg blir jeg alltid veldig glad, når noen bryr seg om hva som skjer med meg. Men tenker jeg langt nok til å spør tilbake?
- Hvordan går det med deg, da?
Igår ble jeg spurt om hvordan det gikk, og jeg legger ut om badet og dugnadsarbeid i heimen, og alt er vel og bra. Så kommer en ny person til samtalen, og det blir straks vridd over på at personen jeg snakket med i utgangspunktet har en fetter for døden. Hadde jeg bare spurt, tenker jeg. Hadde jeg bare hatt litt vett.
Jeg skjønner ikke hva det kommer av. Er jeg en egoist? Jeg prøver å si til meg selv at det er jo ikke så ofte noen spør om hvordan det går med meg, og da blir jeg veldig glad når noen spør. Eller så prøver jeg å si at nå for tiden har jeg det ikke så veldig bra, så jeg bruker så mye energi på å dekke over det, at jeg ikke kommer på å spør den andre om "ståa". (Den unnskyldningen dekker uansett ikke tidligere tabber.) Jeg trøster meg også med at det er sikkert mange andre som går i samme fella, selv om jeg ikke har noe holdbarhet for å tenke det.
eva
24.04.2008 kl.14:35
veldig bra for tiden? og, jeg har det samme problemet, men noen ganger tenker jeg, at grunnen til at jeg er dårlig til å spør er fordi jeg aldri trenger å bli spurt før jeg forteller folk hva som skjer i livet mitt, og så går jeg liksom
ut i fra at hvis det var noe som jeg burde vite, som den andre hadde på hjertet, at den ville si det... på en måte... er du enig?
Tamara
25.04.2008 kl.09:18
Tone Eline
01.05.2008 kl.10:32