Alene i mørket

Jeg er alene på jobb. Nabobutikken Prix er stengt. Det er mørkt ute og det regner. Klokka er ti, og jeg ser at det er en halvtime til jeg er ferdig med å vaske golvene. Jeg er urolig, og skulle ønske det kunne være noen andre der.

Jeg kan klare meg alene, men må bare ha litt støtte, så jeg ringer jeg til Jakob.

- Jeg er paranoid, sier jeg.
- Er du paranoid? spør Jakob
- Ikke gjenta, så alle hører det, da.
- Nei, men hva er det, da?
- Jeg ser nå at jeg har en halvtimes jobb igjen, så hvis jeg ikke er hjemme om en time, så må du ringe til jobben og hvis jeg ikke tar den så må du finne meg.
- Så jeg skal ringe deg om en time, og hvis du ikke tar den så skal jeg finne deg?
- Hyyyysj, da. Ikke si det så alle rundt deg hører det, de må jo tro at jeg er gal. Er det mange folk der?
- Faren din er her.
- Ja, og han ler sikkert av meg nå. Du må slutte å gjenta det jeg sier!
- Jammen, hvorfor skal jeg finne deg og hvor skal jeg lete hen?
- Hvis jeg ikke har kommet hjem om en time, så er det jo skjedd noe galt, sant? Og da må du jo finne meg!
- Det kan jeg ikke, du er nok 30 sekunder for sen.
- Hva med pappa da?
- Der er det snakk om flere minutter.

Planen min var den, hvis jeg visste at de ville lete etter meg, så skulle jeg klare å holde meg rolig og bli ferdig på jobb, selv om det var mørkt ute og prixflaggene vaiet i vinden.
Men Jakob ville ikke komme og hente meg. Og ikke pappa heller.

Nå er jeg hjemme, og det var heldigvis ingen hindringer på veien. Av og til blir jeg rammet av en akutt paranioa, og da vil jeg egentlig ikke være alene. Da må jeg legge backupplaner, så jeg er sikker på at folk sjekker på hvor jeg er, hvis jeg ikke dukker opp der jeg skal være. Jeg må vite at noen venter på meg, og legger merke til det hvis jeg ikke kommer. Bare da kan jeg være trygg, for det verste jeg kan tenke meg er at det skjer noe/et eller annet, og tenker over at jeg er borte.

Også må jeg lære opp Jakob til å la være å gjenta alt jeg sier i telefonen. Hvem skulle tro at jeg skulle lære han kunsten å holde kjeft?

4 kommentarer

Stian

13.08.2006 kl.00:14

Kjære deg... om du seie til han at han ikkje skal gjenta ting så gjere han det på pur og fans helvete kun for å plage deg.. Løsning: ikkje sei at han ikkje skal gjenta så slutta han av seg sjøl... :Phar prøvd det der nokken gang... ;)

Tamara

13.08.2006 kl.07:49

Nei, jeg tror ikke han er heelt klar over at han gjør det. Han gjør det, fordi han ser på TV eller sitter foran PCen, oggjentar ting for da slipper han å finne på noe å si på eget initiativ. Han ble litt muggen for at han ikke kunne gjenta, for da hørte pappa samtalen, men jeg kunne kringkaste samtalen over hele verden. Vel, han har et lite poeng. Kommer det noe oppdatering hos deg snart, eller?

Eva-Mari

05.09.2006 kl.13:35

Tamara - dette er en kjærlighetsærklæring fra meg. noen ganger får jeg så lyst til å klemme deg i stykker - fordi jeg er så glad i deg. skrvinga di blie bare bedre og bedre og jeg koser meg. jeg vet ikke om du ser denne meldinga...prøvde å finne ett sted som man kunne poste generelt...men jeg er ikke kjent i denne datajungelen. utrolig glad i deg

Tamara

05.09.2006 kl.23:51

Tuusen takk, Eva-Mari! Kanskje du har fått brev fra meg? Det håper jeg ihvertfall! Svar gjerne, for jeg har kjempemasse jeg kan skrive tilbake om Bergen og ting som bare du kan få vite!

Skriv en ny kommentar

hits